vår 2019

MED-3601 Medisin 6. studieår - 60 stp

Sist endret: 04.12.2019

Ansvarlig fakultet

Det helsevitenskapelige fakultet

Studiested

Tromsø | Bodø | Annet | Hammerfest |

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett på profesjonsstudiet i medisin og med bestått eksamen i MED-3503, MED-3502 og MED-3950. Det kan ikke tas som enkeltemne.

Innhold

Faglig innhold

Det siste studieåret rommer faglig fordypning i flere fagområder som studentene har møtt tidligere i studiet. Gjennom pasientmøter og trening i håndtering av kliniske presentasjoner lærer studentene utredning, diagnostisering og behandling av vanlige og farlige sykdommer, men med vekt på mer komplekse problemstillinger enn tidligere i studiet. Det legges vekt på en bio-psyko-sosial tilnærming, på gode pasientforløp (fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten), på samhandling mellom yrkesgrupper, og på forebygging. Studentene får trening i å kommunisere med pasient om vanskelige tema, i å erkjenne pasientens og evt pårørendes perspektiv og bringe dette inn i beslutningsprosessene om utredning og behandling.

Emnet inneholder teoretisk undervisning og veiledet praksis i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.  I tillegg er det teoretisk, tematisk undervisning for hele kullet gjennom studieåret, der sentrale kliniske og samfunnsmedisinske tema, samt tema innenfor kunnskapshåndtering og pasientsikkerhet blir tatt opp. 

Studentene gjennomfører MED-3601 i Nordland, Finnmark eller Troms.

Relevans i studieprogram ¿ MED-3601 sikter mot å hjelpe studenten til å inneha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter, holdninger, den faglige resonneringsevne og den samlede, helhetlige kompetanse som er nødvendig for å kunne praktisere i legevakt, i allmennpraksis og i spesialiseringsstillinger på sykehus under veiledning, og å kunne inngå i prosjektarbeid med kvalitetsutvikling og forskning på helserelaterte tema.

For at dette skal bli en livslang læring forberedes studenten på å kunne arbeide med relasjoner og erkjenne sin egen rolle for bedre å kunne innhente informasjon, ta beslutninger og omsette disse til handling enten selv eller i samarbeid med pasient, pårørende eller andre relevante faggrupper.

Hva lærer du

Kunnskaper

  • Ha inngående kunnskap om de vanligste tilstandene og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten.
  • Ha inngående kunnskap om de viktigste akutte tilstander og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten.
  • Ha inngående kunnskap om de viktigste kroniske tilstander og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten.
  • Ha bred kunnskap om hvilke tilstander som kan håndteres i primærhelsetjenesten og hvilke tilstander som bør henvises til spesialist.
  • Ha bred kunnskap om indikasjon, risiko og kostnader ved ulike supplerende undersøkelser.
  • Ha bred kunnskap om mulige samarbeidspartnere ved vanlige og farlige kliniske problemstillinger.
  • Ha bred kunnskap om helsevesenets oppbygning, verdier og normer.
  • Ha bred kunnskap om lovverk som regulerer rettigheter og plikter forbundet med klinisk arbeid som lege.

Ferdigheter

  • Gjenkjenne fysiologiske og anatomiske normalvariasjon hos det friske mennesket.
  • Kunne opptre profesjonelt, empatisk og respektfullt uavhengig av helsemessige, sosiale, kulturelle eller politiske utfordringer og spesielt være oppmerksom på de mest sårbare og vanskeligstilte.
  • Kunne ta opp en fokusert anamnese fra pasient, og innhente eventuelle komparentopplysninger fra pårørende, om vanlige og farlige kliniske problemstillinger med ivaretagelse av pasient og brukerperspektivet.
  • Utføre selvstendig undersøkelse av pasient med vanlige og farlige kliniske problemstillinger.
  • Vurdere indikasjon for, og kunne utføre supplerende undersøkelser og starte enkel behandling i henhold til gjeldende retningslinjer med respekt for pasientens ønsker og behov for informasjon og medbestemmelse.
  • Vurdere resultatene fra anamnese og undersøkelse til å gjøre en klinisk resonnering om mulig diagnose, hastegrad og videre oppfølging.
  • Beherske en strukturert og målrettet anamnese, utredning og behandling av pasienter med flere samtidige diagnoser.
  • Formulere en målrettet henvisning til spesialist på bakgrunn av innhentede opplysninger.
  • Kan foreta avveininger mellom medisinske og økonomiske forhold ved prioriteringer i klinisk og samfunnsmessig arbeid.
  • Kunne handle forsvarlig i møte med sviktende kvalitet, avvik og uheldige hendelser, og kunne bidra til forbedringsarbeid og pasientsikkerhet på arbeidsplassen.
  • Kunne lindre og trøste i vanskelige situasjoner, også når virksom behandling ikke er tilgjengelig, og i livets sluttfase.

Kompetanse Den nyutdannede legen skal:

  • Kunne reflektere over både faglige og etiske problemstillinger i utøvelse av eget legearbeid alene eller i samarbeid med andre profesjoner.
  • Være bevisst på hvor grensene for egen faglig kompetanse går ved å reflektere over egne styrker og svakheter, søke hjelp, samt tåle og ta hensyn til tilbakemeldinger om egne begrensninger.
  • Opptre kollegialt ovenfor alle typer samarbeidspartnere ved å anerkjenne emosjonelle belastninger, gi råd om hjelp hvis nødvendig og være rollemodell for yngre kollegaer og studenter ved også å erkjenne når man selv har behov for kollegial støtte.
  • Kunne prioritere, planlegge og lede arbeid og respektere tidsfrister.
  • Være i stand til å prioritere det vesentlige i anamnese og undersøkelse ved komplekse konsultasjoner.
  • Kunne diskutere helsepolitiske spørsmål i eget land og globale helseutfordringer.
  • Kunne klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon av betydning for aktuelle plager eller prognose (hvorfor kommer pasienten) og strukturere måter for å håndtere disse problemstillingene.
  • Bidra aktivt og selvstendig til håndtering av helseproblemer for individer og populasjoner gjennom å samarbeide med lokale nettverk og samfunnsstrukturer om forebyggende og helsefremmende tiltak, individuelt og i flerfaglige team.
  • Videreutvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter, herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, og veiledning av pasienter, studenter og andre.
  • Anvende tilegnet vitenskapelig kompetanse for å vurdere fundamentet for retningslinjer, og der disse ikke finnes, vurdere vitenskapelig fundament for klinisk praksis og kunne initiere et forskningsprosjekt der slikt fundament mangler.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk: I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråket er norsk, men besvarelsen kan gis på et skandinavisk språk.

Undervisning

Undervisning og arbeidsform - Aktiv deltakelse i praksis ved poliklinikk, sengepost og i primærhelsetjenesten. Forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, simulering, casegrupper, basisgrupper, selvstudium og studentledete seminar og gruppeundervisning.

Eksamen

Eksamen og vurdering

Eksamen består av to deleksamener:

  • En skriftlig deleksamen der oppgavene dekker de vanlige og farlige kliniske problemstillinger som forventes av en lege skal kunne i begynnerstilling i allmennmedisin, sykehus og legevakt under veiledning. Skriftlig eksamen tester tema fra tidligere aktuelt fagstoff og tidligere emner. Skriftlig ekamen er på seks timer.
  • En muntlig deleksamen i fire deler. De muntlige delene reflekterer kliniske problemstillinger og medisinske fag som inngår i delemnene i sjette studieår. Muntlig eksamen gjennomføres som klinisk konsultasjon med pasient.  Studenten samtaler med pasienten, gjennomfører relevant klinisk undersøkelse, oppsummerer problemstillingene og begrunner videre utredning, behandling og prognose samt eventuelle konsekvenser av tilstanden for funksjon og yrkesliv. Studenten må også kunne diskutere andre faglige relevante tema.

Vurderingsform - bestått/ikke bestått. Det gis en samlet vurdering av den skriftlige og de muntlige deleksamener.

En student som får vurderingen "ikke bestått", må ta begge deleksamenene på nytt

Kontinuasjonseksamen - Studenter som ikke består ordinær eksamen, kan melde seg opp til kontinuasjonseksamen. Da studenten kun trekkes ut i et utvalg av de aktuelle fag må studenten avlegge både den skriftlige og den muntlige deleksamenen på nytt. Kontinuasjonseksamen holdes i november.

Arbeidskrav

Obligatoriske godkjenningselementer:

  • Delemne 6.1 Barn og unge (Tilsvarer 6.1F for Finnmark, inkl. 6.8F for Finnmark)
  • Delemne 6.2 Når det haster (Tilsv. 6.2F for Finnmark)
  • Delemne 6.3 Eldre, nervesytem og rus (Tilsv. 6.3F for Finnmark, inkl. 6.8F for Finnmark)
  • Delemne 6.4 Kreft og palliasjon (Tilsv. 6.4F for Finnmark)
  • Delemne 6.5 Bevegelse (Tilsv. 6.5F for Finnmark, inkl. 6.8F for Finnmark)
  • Delemne 6.6 Sanser (Tilsv. 6.6F for Finnmark)
  • Delemne 6.7 Gynekologi, obstetrikk, nevrologi og kroniske sykdommer i indremedisin og kirurgi (Tilsv. 6.7F for Finnmark)
  • VITKOM: Offentlig presentasjon av masteroppgave
  • PROFKOM: Deltakelse på 4 basisgruppemøter samt individuell samtale
  • Gjennomføring av nasjonal delprøve

Hvert delemne har en arbeidskravsliste som spesifiserer hva som er obligatoriske aktiviteter. Kravene beskrevet er absolutte og studentene må levere inn dokumentasjon på gjennomføring av hver enkelt modul. For å få adgang til eksamen i MED-3601 Medisin år 6, kreves det at alle obligatoriske aktiviteter er gjennomført og dokumentert. Kravene er gyldige i to år.

Eksamensdato

Skriftlig eksamen 13.05.2019

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Studiepoengreduksjon

MED-500 Medisin stadium 3 og 4 (5. og 6. studieår) 60 stp
MED-3600 Medisin 6. studieår 60 stp