vår 2019

MDV-1001 Multimediale dokumenter: Historie, teori og analyse - 20 stp

Sist endret: 18.02.2019

Ansvarlig fakultet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studiested

Tromsø |

Søknadsfrist

1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet er obligatorisk i bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 -  enkeltemner lavere nivå.

Innhold

Emnet vil gi en innføring i teoretiske tilnærminger til tekst, lyd og bilder i forskjellige multimediale dokumentasjonsformer gjennom å utforske forbindelser mellom dagens digitale kulturer og tidlige mediepraksiser, fra camera obscura og panorama til fotografi, film og dataspill. Dokumentinstitusjoner som arkiv, muséer og kunstgallerier kan også betraktes som multimediale, og kurset vil se nærmere på hvordan vår fortolkning av dokumenter forandres når de migrerer mellom disse rommene. Tematisert rundt en rekke sentrale begreper innenfor kulturteori, estetikk og medieforskning (for eksempel kulturelt minne, montasje, medium-spesifisitet, reproduksjon og remediering), vil emnet presentere verktøy for å analysere hva som skjer i overgangen og interaksjonen mellom forskjellige medieteknologier og dokumentasjonsformer.

Anbefalte forkunnskaper

MDV-1000 Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har

  • kunnskap om tekst-, bilde-, og lydanalytiske tradisjoner og begrensninger
  • kunnskap om teori og metode for analysen av multimediale dokumenter
  • kunnskap om sentrale begreper som for eksempel reproduksjon og remediering
  • kunnskap om den historiske utviklingen av forskjellige medier
  • forståelse for sammenhengen mellom valgt teori og metode og analyseresultat
  • kunnskap om de forskjellige analyseparadigmenes historiske utvikling og begrensninger

Ferdigheter

Studenten kan

  • redegjøre for de forskjellige analysetradisjonenes historiske utviklinger og begrensninger
  • redegjøre for metoden og teorien bak de forskjellige analysetradisjonene
  • reflektere over sammenhengen mellom valg av metode og analyseresultat
  • kritisk bruke introduserte analyseredskaper og metoder i undersøkelser av tekster, bilder, lyd eller multimediale dokumenter
  •  gjennomføre en selvstendig analyse av et multimedialt dokument

Kompetanse

Studenten kan

  • plassere de forskjellige teori- og analysetradisjonene i forhold til hverandre og deres historiske utvikling
  • selvstendig disponere en lengre analytisk tekst og presentere dets hovedargument i både muntlig og skriftlig form

Undervisnings- og eksamensspråk

Skandinaviske språk. Noe undervisning kan bli gitt på engelsk.

Undervisning

Emnet består av 4 timer forelesning og 2 timer seminar per uke i 11 uker. Forelesningene gir en generell innføring i emnets innhold mens seminarene kan benyttes for å diskutere utvalgte pensumtekster og for å gjennomføre skriveprosjekter. I skriveprosjektene skal 3-4 studenter samarbeide om en tekst der et sentralt begrep eller en sentral teoretiker blir presentert. Teksten skal kommenteres og bearbeides i henhold til tilbakemeldingen (prosessorientert skriving).

Kvalitetssikring av emnet: Alle emner midtveis-evalueres en gang i løpet en 3-årsperiode på bachelorgradsnivå. Programstyret avgjør hvilken studieretning som skal evalueres per år, og hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

  • Muntlig presentasjon (ca. 10 minutter) av en pensumtekst med påfølgende diskusjon
  • 70% obligatorisk deltakelse i all undervisning
  • Deltakelse i skriveprosjektene og være bidragsyter til minimum 4 gruppetekster (3-4 studenter skriver sammen)
  •  Muntlig presentasjon av eksamensprosjektet med påfølgende diskusjon (maks 10 minutter). Oppgavens problemstilling godkjennes av faglærer.
  • en obligatorisk veiledning

Med unntak av gruppetekstene, forventes det at studentene leverer individuelle arbeidskrav.

Arbeidskravet evalueres med godkjent/ikke godkjent.

Eksamen består av:

  • semesteroppgave. Omfang: 12-15 sider.

Opp til 2 studenter kan skrive oppgave sammen (15-20 sider). Ved felles oppgave gis det felles karakter til studentene. 

Det er mulig å levere inn prosjektoppgaver som bruker andre medier enn skrift, som f.eks. bilder, lyd og video. Forholdet mellom tekstens omfang og bruken av de andre mediene avtales med veilederen.

Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt., 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.

Vurderingsuttrykk:

Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Kontinuasjonseksamen:

Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Dersom studenten velger å gå opp til neste ordinære eksamen, skal oppgavens problemstilling presenteres og godkjennes på nytt.

Eksamensdato

Semesteroppgave innlevering 22.05.2019

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan

Studiepoengreduksjon

DOK-1017 Gamle og nye medier - reproduksjon og remediering 10 stp
DOK-1010 Dokument- og medieteori 10 stp
MDV-1010 Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse - nett- og samlingsbasert 20 stp

Pensum

Blir publisert ved semesterstart.


Kontakt
Kari Torill Guldahl ISK

Guldahl, Kari Torill


Studiekonsulent for medie- og dokumentasjonsvitenskap, kunsthistorie
Telefon: +4777644263 kari.t.guldahl@uit.no

Barlindhaug, Gaute


Universitetslektor dokumentasjonsvitenskap
Telefon: +4777660562 gaute.barlindhaug@uit.no