høst 2018

SYP-3121 Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1 - 5 stp

Sist endret: 18.02.2019

Ansvarlig fakultet

Det helsevitenskapelige fakultet

Studiested

Tromsø |

Emnetype

Emnet er obligatorisk for master i sykepleie, studieretning intensivsykepleie og kan ikke tas som enkeltemne.

Innhold

  • Intensivsykepleiens funksjon- og ansvarsområde
  • Opplevelser og reaksjoner på akutt og kritisk sykdom hos pasient og pårørende
  • Velvære og lindring.
  • Svikt i respirasjons og sirkulasjonssystemet og grunnleggendeintensivmedisin
  • Medikamenthandtering og medikamentregning
  • Metoder for systematiske observasjoner og kartlegging av pasientsituasjon
  • Skill station
  • Basalt intensivmedisinsk teknisk utstyr.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studenten ha følgene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper:

  • Har inngående kunnskaper innen farmakologi.
  • Har inngående kunnskaper om metoder for systematiske observasjoner.
  • Har inngående kunnskap om intensivsykepleie og intensivmedisin relatert til respirasjon og sirkulasjon.
  • Har inngående kunnskaper om basalt intensiv medisinsk teknisk utstyr
  • Har inngående kunnskap om pasient og pårørendes opplevelser, erfaringer og mestringsstrategier ved akutt og kritisk sykdom.

Ferdigheter:

  •  Kan avansert medikamentregning relatert til intensivmedisin. Kan analysere kliniske problemstillinger i intensivsykepleien og har en kunnskapsbasert tilnærming i begrunnelser for tiltak.
  • Kan analysere og drøfte pasient og pårørendes opplevelser og erfaringer ved akutt og kritisk sykdom.
  • Identifiserer intensivpasientens behov for lindring av ubehag og behov for ro og velvære. Identifiserer og analyserer etiske problemstillinger og drøfter mulige handlingsalternativer i et etisk dilemma.
  • Anvender kunnskaper om respirasjon og sirkulasjonssvikt samt intensivmedisin i drøfting av kliniske problemstillinger intensivsykepleien.
  • Kan anvende basalt intensivmedisinsk teknisk utstyr knyttet til respirasjon og sirkulasjon.

 

Generell kompetanse:

  • Anvender kunnskaper, ferdigheter og erfaring i observasjon og vurdering av intensivpasientens kliniske tilstand.
  • Anvender kunnskaper og ferdigheter i BHLR

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Forelesninger, basisgruppearbeid, ferdighetstrening, skill station, simulering, casearbeid, litteraturseminar og selvstudium.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være bestått for å få adgang til eksamen:

  • Individuell skriftlig medikamentregningsprøve

Eksamen:

Individuell muntlig eksamen av 45 minutters varighet. Ved vurdering anvendes bokstavkarakterer A-E for bestått og F for ikke bestått.

Ved ikke bestått gis det adgang til kontinuasjonseksamen 

Timeplan

Pensum

Anbefalt litteratur

 

Bøker

  • Bakkelund, J & Thorsen H B (2015). Kap 18. Respirasjonssvikt. I: Guldbrandsen, T & Stubberud, D-G (red.) Intensivsykepleie Cappelen Damm AS 20015. 3. utgave.
  • Bakkelund, J & Thorsen H B (2015). Kap. 19. Ikke-invasiv overtrykksventilering. I: Guldbrandsen, T & Stubberud, D-G (red.). Intensivsykepleie. Cappelen Damm AS 2015. 3. utgave.
  • Bakkelund, J & Thorsen H B (2015). Kap. 20. Respiratorbehandling. I: Guldbrandsen, T & Stubberud, D-G (red.). Intensivsykepleie. Cappelen Damm AS 2015. 3. utgave.
  • Benner, P., Hooper-Kyriakidis, P., & Stannard, D. (2011). Clinical wisdom and interventions in acute and critical care: a thinking-in-action approach. New York: Springer Publ. Kap.2: Clinical Grasp and Clinical Inquiry. Kap.3: Clinical Imagination and Clinical Forethought. Kap.6: Providing Comfort Measures for the Critically and Acutely Ill.
  • Carlsson, T G (2014). Kap. 6. Inhalasjonsanæstetika. I: Rasmussen, L & Steinmetz, J (red.) Anæstesi. FADL`s forlag 2014. 4. Utgave.
  • Eikeland, A., Gimnes, M. & Holm, H. M. (2015). Kap.21. Sirkulasjonssvikt. I: Gulbrandsen, T. & Stubberud, D-G. (red). Intensivsykepleie. Cappelen Damm AS. 3. utgave.
  • Felsby, S (2014). Kap 12. Opvågning. I: Rasmussen, L & Steinmetz, J (red.). Anæstesi. FADL`s forlag. 4. utgave.
  • Giæver, P (2015). Lungesykdommer. Kap. 3 Klinisk respirasjonsfysiologi. Kap. 4 Atelektase. Kap. 5 Respirasjonssvikt. Kap. 6 Astma. Kap.-7 Kronisk obstruktiv lungesykdom. Kap. 12 Pneumoni. Kap. 19 Lungeødem og ARDS. Universitetsforlaget 2015. 3. utgave.
  • Guldbrandsen, T (2015). Kap. 7 Sedasjon. Kap. 11 Transport av intensivpasienter. I: Guldbrandsen, T & Stubberud, D-G (red.) Intensivsykepleie. Cappelen Damm AS. 3. utgave.
  • Gulbrandsen, T. & Stubberud, D-G.(2015). Kap. 5; Personlig hygiene og velvære. I: Gulbrandsen, T. & Stubberud, D-G. (red). Intensivsykepleie. Cappelen Damm AS 2015. 3. utgave.
  • Halvorsen, K. & Nortvedt, F. (2017). Å være intensivpasient ¿ forskning og levd erfaring. I: Fredriksen, S-T. D. & Halvorsen, K. (red). Fenomener i intensivsykepleie. Cappelen Damm Akademisk.
  • Hansen, T. G. (2014). Kap. 5 Intravenøs anæstesi. I: Rasmussen, L. S. og Steinmetz, J. (red). Anæstesi. FADL¿s Forlag. 4 utgave.
  • Holm, A. & Dreyer, P. (2016). Kommunikation og samarbejde. I: Dreyer, P., Schmidt, B. & Langhorn, L. (red). Sygepleje på intensiv. Cappelen Damm Akademisk.
  • Kjær, L. K. & Holm, A. (2016). Pasienten i respiratorbehandling. I: Dreyer, P., Schmidt, B. & Langhorn, L. (red). Sygepleje på intensiv. Cappelen Damm Akademisk.
  • Kristensen, M S (2014). Kap. 4. Luftveishåndtering. I: Rasmussen, l & Steinmetz, J (red.) Anæstesi. FADL`s forlag. 4. utgave.
  • Mathiesen, O & Dahl J B (2014). Kap. 13. Postoperativ smertebehandling. I. Rasmussen, L & steinmetz, J (red.) Anæstesi. FADL`s forlag 2014. 4. utgave.
  • Schmidt, B., Kjær, L. K. & Jappe, A-S. (2016). Observation og monitorering. I: Dreyer, P., Schmidt, B. & Langhorn, L. (red). Sygepleje på intensiv. Cappelen Damm Akademisk.
  • Stubberud, D-G (2013). Kap 1. Psykososiale konsekvenser av å være akutt og kritisk syk. Kap 2. Pasientens psykososiale behov: konsekvenser for sykepleierens funksjon og ansvar. I: Stubberud, D-G (red.) Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Gyldendal akademiske 2013. 1. utgave.
  • Stubberud, D-G (2015). Infeksjonskontroll. I: Guldbrandsen, T & Stubberud, D-G (red.). Intensivsykepleie. Cappelen Damm AS. 3. utgave.
  • Svenningsen, H. (2016). Pasientopplevelser på intensiv. I: Dreyer, P., Schmidt, B. & Langhorn, L. (red). Sygepleje på intensiv. Cappelen Damm Akademisk.  

Artikler

  • Amundgaar, T. K., & Østlie, I. L. (2015). Vurdering av smerte hos voksne respiratorpasienter. Norwegian Journal of Clinical Nursing/Sykepleien Forskning, 10(4).
  • Berragan, L. (2014). Learning nursing through simulation: a case study approach towards an expansive model of learning. Nurse education today, 34(8), 1143-1148.
  • Bjørknes, G., & Rustøen, T. (2012). Smertevurdering av sederte pasienter på respirator. Norwegian Journal of Clinical Nursing/Sykepleien Forskning, 7(1).
  • Blackwood, B., Alderdice, F., Burns, K., Cardwell, C., Lavery, G., & O¿Halloran, P. (2011). Use of weaning protocols for reducing duration of mechanical ventilation in critically ill adult patients: Cochrane systematic review and meta-analysis. Bmj, 342, c7237.
  • Elliott, R., & McKinley, S. (2014). The development of a clinical practice guideline to improve sleep in intensive care patients: a solution focused approach. Intensive and Critical Care Nursing, 30(5), 246-256.
  • Engström, Å., Nyström, N., Sundelin, G., & Rattray, J. (2013). People's experiences of being mechanically ventilated in an ICU: a qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 29(2), 88-95.
  • Guttormson, Bremer, & Jones. (2015). ¿Not being able to talk was horrid¿: A descriptive, correlational study of communication during mechanical ventilation. Intensive and Critical Care Nursing, 31(3), 179-186.
  • Karlsson, V., Bergbom, I., & Forsberg, A. (2012). The lived experiences of adult intensive care patients who were conscious during mechanical ventilation: a phenomenological-hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing, 28(1), 6-15.
  • Kvande, M., Delmar, C., Lykkeslet, E., & Storli, S. L. Foresight and awareness of incipient changes in a patient¿ clinical conditions ¿ Perspectives of intensive care nurses. Intensive and Critical Care Nursing. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.iccn.2015.06.002
  • Kvangarsnes, M., Torheim, H., Hole, T., & Öhlund, L. S. (2013). Intensive care unit nurses¿ perceptions of patient participation in the acute phase of chronic obstructive pulmonary disease exacerbation: an interview study. Journal of Advanced Nursing, 69(2), 425-434.
  • Moen, E. K., & Nåden, D. (2015). Intensive care patients¿ perceptions of how their dignity is maintained: a phenomenological study. Intensive and Critical Care Nursing, 31(5), 285-293.
  • Samuelson, K. A. (2011). Unpleasant and pleasant memories of intensive care in adult mechanically ventilated patients¿Findings from 250 interviews. Intensive and Critical Care Nursing, 27(2), 76-84.
  • Storli, S. L., Lindseth, A., & Asplund, K. (2007). ¿Being somewhere else¿¿delusion or relevant experience? A phenomenological investigation into the meaning of lived experience from being in intensive care. Int J Qual Stud Health Well-being, 2(3), 144-159.
  • Strøm, T., Martinussen, T., & Toft, P. (2010). A protocol of no sedation for critically ill patients receiving mechanical ventilation: a randomised trial. Lancet (London, England), 375(9713), 475.
  • Sørensen, D., Frederiksen, K., Grøfte, T., & Lomborg, K. (2013). Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of non-invasive ventilation patients by experienced intensive care nurses. Intensive and Critical Care Nursing, 29(3), 174-181.
  • Tembo, A., Higgins, I., & Parker, V. (2015). The experience of communication difficulties in critically ill patients in and beyond intensive care: Findings from a larger phenomenological study. Intensive and Critical Care Nursing, 31(3), 171-178.
  • Zetterlund, P., Plos, K., Bergbom, I., & Ringdal, M. (2012). Memories from intensive care unit persist for several years¿a longitudinal prospective multi-centre study. Intensive and Critical Care Nursing, 28(3), 159-167.