høst 2018

SYP-3500 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap - 5 stp

Sist endret: 18.02.2019

Ansvarlig fakultet

Det helsevitenskapelige fakultet

Studiested

Tromsø |

Emnetype

Emnet er obligatorisk for master i sykepleie, studieretningene anestesi, barn-, intensiv og operasjonssykepleie (ABIO). Emnet er forbeholdt studenter med studierett ved masterprogram i sykepleie.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne

Innhold

Emnet behandler medisinske og naturvitenskapelige tema som:

Anatomi, fysiologi, patofysiologi.

  • Fysiologi ved stress og smerte
  • Væske- elektrolyttforstyrrelse
  • Syre/base-regulering og forstyrrelser i alle aldre
  • Respirasjons og sirkulasjons- fysiologi og patofysiologi
  • Transfusjon av blodprodukter

Behandling

  • Ulike anestesiteknikker og -former
  • Kirurgi - begreper og prinsipper

Mikrobiologi og infeksjonsmedisin

  • Sykdomsfremkallende mikroorganismer
  • Resistensutvikling
  • Smittevern

Hva lærer du

Etter bestått emne forventes det at studenten har følgene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

  • Har inngående kunnskap om hvordan kroppens organer og organsystemer fungerer og hvordan patofysiologiske prosesser og sykdomstilstander utvikler seg
  • Har inngående kunnskap om grunnleggende anestesiteknikker og -former og kirurgiske begreper og prinsipper
  • Har inngående kunnskap om mikroorganismer, smittekjeden og resistensutvikling i spesialavdelinger

Ferdigheter

  • Kan gjøre rede for kroppens reguleringsmekanismer, kompensasjonsmekanismer og organsystemers påvirkning på hverandre med hovedvekt på respirasjons- og sirkulasjonssystemer
  • Kan gjøre rede for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte

Generell kompetanse

  • Analyserer og vurderer ulike pasientsituasjoner ved bruk av kunnskaper og ferdigheter i emnet.
  • Anvender kunnskapen om mikrobiologi og infeksjonsforebygging i arbeidet som spesialsykepleier

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Forelesninger, seminar, selvstudium, gruppearbeid.

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen vurderes til bestått / ikke bestått.

Hjelpemidler: ingen

Ved ikke bestått gis det adgang til kontinuasjonseksamen. 

Eksamensdato

Skriftlig 23.10.2018

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan

Pensum

Anbefalt litteratur

Fysiologi ved stress og smerte.

  • Stubberud, D-G (2015).Kap 29 Den postoperative pasienten. Red. I: Stubberud og Guldbrandsen: Intensivsykepleie. 3.utgave, 1. opplag. Cappelenn Damm. (side 719-740)

eller

  • Valeberg, B.T. (2011) Stress og mestring. I Hovind, LI. (red) Anestesisykepleie. Akribe AS 2. utgave, 1. opplag Oslo (s. 311-316)
  • Dihle, A. (2011) Smerte og smertelindring. I Hovind, LI. (red) Anestesisykepleie. Akribe AS 2. utgave, 1. opplag Oslo (s.95-117)

Væske og elektrolyttforstyrrelse.

  • Ingvaldsen, B (2014). Væske- elektrolyttbalanse, Væske- og elektrolyttforstyrrelser(s 15-44 & 57-75). Perioperativ væskebehandling og bloderstatning.(s 202-207) Intravenøs væskebehandling til barn.(s 223-235) Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. 4. utgave, 2014. Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Syre/base regulering og forstyrrelser i alle aldre.

  • Ingvaldsen, B (2014). Syrebasebalanse og ¿forstyrrelser.. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. 4. utgave, 2014. Oslo universitetssykehus, Ullevål.(s 113-161)
  • Markestad, T (2016) Ernæring, væske og elektrolyttbalansen. Klinisk Pediatri. Fagbokforlaget. 3. utgave

Ventilasjons/sirkulasjonsregulering og forstyrrelser

  • Opdahl, H (2008) Sirkulasjon og sirkulasjonssvikt i systemkretsløpet. (s 51-69).Oksygentransport og oksygeneringssvikt. AGA
  • Lungemekanikk, luftveier, ventilasjon og lungesirkulasjon.(s70-80) Gasutveksling i lungerne, shunt og dødrom.(s 82-90) Oksygentransport og oksygeneringssvikt.
  • Pernier, A; Junttila, E; Haney, M; Hreinsson, R; Kvåle, R; Vandvik, PO & Møller M H (2015). Scandinavian clinical practice guideline on choice of fluid in resusitation of critically ill patients with acute circulatory failure. Acta Anaesthesiologica Scandinavica. 59. 2015. 274-85
  • Flynn Makic, M B & Bridges E (2018) Managing Sepsis and Septic Shock: Current Guidelines and Difinitions. American Journal of Nursing feb 2018, 18, no 2

Anestesiteknikker og -former.

  • Hansen, T G (2014). Intravenøs anestesi. Red. I: Rasmussen og Steinmetz. Anæstesi. 4. utgave. 1. opplag. 2014. Fadl`s forlag. København.
  • Carlsson P S (2014). Inhalasjonsanæstetika. Red. I: Rasmussen og Steinmetz. Anæstesi. 4. utgave. 1. opplag. 2014. Fadl`s forlag. København.
  • Bendtsen, T F & Petersen, J Aa K (2014) Regional Anæstesi. Red. I: Rasmussen og Steinmetz. Anæstesi. 4. utgave. 1. opplag. 2014. Fadl`s forlag. København.

eller

  • Næss, T. og Strand, T. (2011a) Farmakologi- forståelse og fagutøvelse. I Hovind, L.I. (red) Anestesisykepleie. Oslo Akribe AS 2. utgave, 1. opplag (ss.183-193)
  • Næss, T. og Strand, T. (2011b) Valg av anestesimetode. I Hovind, L.I. (red) Anestesisykepleie. Oslo Akribe AS 2. utgave, 1. opplag (s.196-199)
  • Valeberg, B.T. (2011) Pasienter i generell anestesi. I Hovind, LI. (red) Anestesisykepleie. Oslo Akribe AS 2. utgave, 1. opplag (s.334-340)
  • Valeberg, B.T. (2011) Pasienter i regionalanestesi. I Hovind, LI. (red) Anestesisykepleie. Oslo Akribe AS 2. utgave, 1. opplag (s.341-344)

Kirurgi - begreper og prinsipper.

  • Rothrock, Jane C. (2018) Alexander`s Care of the Patient in Surgery. 16th ed. St.Louis, Missouri: Mosby Elsevier. Kap 9
  • Dehli, Trond og Losvik, Kristian (2017). Lommekirurgi. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 7.

Sykdomsfremkallende mikroorganismer og Resistensutvikling.

Smittevern

  • https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55
  • https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/moba/pdf/mrsa-veilederen.pdf
  • https://www.fhi.no/sv/forebygging-i-helsetjenesten/smittevern_i_institusjoner/tiltak/esbl-holdige-gramnegative-stavbakte

Veiledere og guidelines til oppslag

  • EUs Stikkskadedirektiv (2010). [Internett] http://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/PDF/?uri=CELEX:32010L0032&from=EN
  • Folkehelseinstituttet (2006) Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetjenesta https://www.fhi.no/globalassets/migrering/dokumenter/pdf/smittevern-15-rettleiar-til-forskrift-om-smittevern-i-helsetenesta-pdf.pdf
  • Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet (2009) MRSA veilederen https://www.fhi.no/globalassets/migrering/dokumenter/pdf/mrsa-veilederen.pdf
  • Folkehelseinstituttet (2016) Nasjonal veileder for håndhygiene https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/handhygieneveileren.pdf
  • Folkehelseinstituttet (2015) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/09.-basale-smittevernrutiner-i-hels/
  • Centres for Disease Control and Prevention. Public health services guidelines for the management of health care workers exposures to hiv and recommendations for postexposure prophylaxis. Morb Mortal Wkly Rep MMWR 1998;47:33
  • Centres for Disease Control and Prevention. Recommendations for prevention and control of hepatitis C virus (HCV) infection and HCV related chronic disease. Morb Mortal Wkly Rep MMWR 1998;47:39.
  • Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om vern mot smittsomme sykdommer. (1994). Tilgjengelig fra: http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/.... (Nedlastet 16.03.2017).
  • Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om smittevern i helsetjenesten 610/2005. Folkehelseavdelingen. 2005.
  • WHO. Guidelines on Hand Hygiene in Health care. First Global Patient Safety challenger. «Clean Care is Safer care». Geneva. 2009