Emnetype

Emnet utgjør praksisdelen i utdanningen og kan ikke tas som enkeltemne.

Forkunnskapskrav: Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre praksis dette studieåret. 

Innhold

I andre studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første studieår. Hovedtema for dette studieåret er mangfold, tilpassa opplæring, det multikulturelle klasserommet og elevenes møte med skole og fag.

Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 30 dager høst/vår.

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Studenten har:

• kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring
• kunnskaper om elevvariasjoner, elever med særskilte behov, og tilpasset opplæring
• kunnskap om psykososialt læringmiljø og spesialpedagogiske tiltak i klassen/ved skolen

Ferdigheter

Studenten kan:

• utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse
• veilede elevene i deres digitale hverdag
• reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og følge opp resultat
• møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring
• selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap religiøst, og flerspråklighet der det er til stede
• være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt

Kompetanse

Studenten:

• har innsikt i elevenes læring og grunnleggende ferdigheter og forståelse for fagkunnskap
• har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse i henhold til profesjonen
• kan vurdere egen lærerkompetanse og eget lærebehov

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Praksisperioden har hovedvekt på å øve seg på å videreutvikle planleggingsdokument i sammenheng med didaktisk relasjonstenkning og videreføre refleksjonsskriving. Praksis organiseres som et læringsfellesskap slik at studentene vekselsvis fokuserer på læringsarbeidet i hele elevgruppen og på en valgt fokuselev under veiledning.

Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter. Praksislærer samarbeider med faglærer ved universitetet der det er naturlig.

Praksisen legges til grunnskolens 8.-10. årstrinn på universitetsskole eller praksisskole. Studentene har praksis i gruppe på maks 3 studenter.

Kvalitetssikring av emnet: Studentenes evaluering av praksisopplæringen angående innhold, organisering, veiledning og praksisoppfølging.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for vurdering i praksis:

• Deltakelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og etterarbeid
• 90 % oppmøte i praksis
• Videreutvikle praksismappen med dokumentasjon av egen profesjonskompetanse

• Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppen
• Notat med utviklingsmål som bygger på vurderingsrapporten fra 1. år
• Skriftlig midtveis egenvurdering
• Skriftlig egenvurdering før vurderingssamtale

4. Delta på foreldremøte overgangen ungdomstrinn- VGS ved praksisskolen (vår)

5. Deltakelse i forberedt elevsamtale og/eller utviklingssamtale med fokuselev

6. Delta på praksisseminar om fokuselevprosjektet

Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen.

En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 - ett - nytt forsøk på å oppnå karakteren bestått. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår bestått, må studenten slutte på utdanningen.