Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 5199 enkeltemner lavere nivå.

Innhold

Emnet tar opp og drøfter problemer av filosofisk og vitenskapsteoretisk art innenfor pedagogikkfaget. Det gjelder for eksempel: oppfatninger om pedagogikkfagets egenart, perspektiv på forholdet mellom teori og praksis, ulike skoleretninger i etikk og forståelse av grunnleggende begreper i pedagogikkfaget som oppdragelse og undervisning.

Emnet består av en fast og en variabel del. Den faste delen (ca. halvparten) gir en generell innføring i emneområdet. I den andre variable delen vil instituttets lærere skiftevis utdype og belyse grunnlagsspørsmål med utgangspunkt i egen forskning.

Anbefalte forkunnskaper

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskap og forståelse:

• Kjennskap til grunnleggende begreper i pedagogisk filosofi
• Kjennskap til ulike forståelser av etiske vurderinger

Ferdigheter:

• Kunne begrunne handlingsvalg i pedagogiske sammenhenger ut fra etiske betraktninger
• Kunne argumentere muntlig for etiske standpunkter i pedagogisk sammenheng
• Kunne verdsette samtaler med barn i et filosofisk perspektiv

Kompetanse:

• Kunne resonnere ut fra ulike grunnstandpunkter i etisk teori
• Kunne analysere konkrete problemer i pedagogisk praksis i lys av generelle pedagogisk-filosofiske problemstillinger

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Emnet gis i vårsemesteret.

Forelesninger, selvstudium og seminarundervisning. Seminarene baseres på aktiv studentdeltakelse og studnetene skal ha forberedte innlegg. Fremleggene gjennomføres både som en øvelse i argumentasjon for eget standspunkt, og for å få tilbakemelding på egen fremstilling og gi tilbakemelding på andres fremlegg. Se punktet om obligatoriske arbeidskrav under.

Emnet evalueres minimum én gang pr. programperiode i henhold til kvalitetssikringssystemet.

Eksamen

Arbeidskrav: Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

Campusvariant: Muntlig framlegg på seminar, ca. 15 minutter.

Nettvariant: Skriftlig fremlegg over oppgitt emne - lengde 1.800-2.300 ord. Fremlegget leveres innen oppgitt fris og vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. 

Eksamen/vurdering: Hjemmeeksamen (oppgitt tema) på ca. 2400 ord (ca. 7 sider) som skrives over én (1) uke. Det gis bokstavkarakter med en skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det tilbys kontinuasjonsseksamen ved karakteren F i begynnelsen av påfølgende semester.

Pensum

Bøker:

• Bøyum, S. (2016) Utdanning, ulikskap og urettferd. Bergen: Fagbokforlaget (148 s.) ISBN 978-82-450-2109
• Kristiansen; A. (2014) Rom for anerkjennelse i utdanningssystemet. Bergen: Fagbokforlaget (120 s.) ISBN 978-82-321-0265-5
• Opdal; P.M. (2008): Pedagogisk-filosofiske analyser. Bergen: Fagbokforlaget (110 s.) ISBN. 978-82-450-0725-1

Artikler (kompendium)

• Dewey, J. (2001): Erfaring og tenkning. I Dale, E.L.(red): Om utdanning. Klassiske tekster. Oslo: Ad Notam Gyldendal s. 53-66 (13 s.) ISBN 82-05-29911-0
• Englund, T. (2007) Skola för deliberativ kommunikation. I Englund, T. (red) Utbildning som kommunikation: deliberativa samtal som möjlighet, Göteborg: Daidalos, s. 153-168 (15 sider). ISBN 978-91-7173-249-1
• Gustavsson, B. (2001): ¿Dannelse som reise og eventyr¿ i Kvernbekk, Tone (red.) (2007): Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Gyldendal akademisk. Oslo, s. 31-48. (17 s.) ISBN 82-417-1178-6, h.,
• Kvernbekk, T. (2001): Om pedagogikkens faglige identitet. Artikkel i Kvernbekk, Tone (red.), 2001. Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Gyldendal akademisk. Oslo (13. s.)
• Lundberg, U. P. (1989) Pedagogik och psykologi. Om John Deweys filosofi. H. Thuen og S. Vaage (red.): Oppdragelse til det moderne. Oslo: Universitetsforlaget s. 121-146 (25. s.)
• Løvlie, L. og Steinsholt, K. ((2004): Prolog L. Løvlie og K. Steinsholt (red.): Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogisk idehistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget s. 9-19 (10 s.)
• Løvlie; L. (1992): Pedagogisk filosofi. I Dale, E.L.(red): Pedagogisk filosofi. Oslo: Ad Notam Gyldendal s. 13-33 (20 s.) ISBN 82-05-207372
• Løvlie, L. (2008) Har det pædagogiske paradoks nogen betydning i uddannelse? I Knudsen, L. E. D. & Andersson, M. (red): Skab dig! Pædagogisk filosofi, Forlaget unge pædagoger, s. 13-30 (17 sider) ISBN 978-87-90220-43-3
• Skjervheim, H. (1992) Det instrumentalistiske mistaket. I Skjervheim, Hans: Filosofi og dømmekraft. Oslo: Universitetsforlaget (6 sider) ISBN 82-00-21342-0, h.
• Skjervheim, H. (2002): Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I: Skjervheim, Hans: Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget (15 sider) ISBN 978-82-15-00298-9
• Solberg, M. (2010) Om akademisk danning med utgangspunkt i Kants sensus communis og "Hva er opplysning?" i Nilsen, F & Dybdal, L (red): Festskrift til Hjørdis Nerheim i anledning 70-årsdagen. Oslo: Unipub forlag s 51 - 68. (17 sider) ISBN 978-82-303-1614-6.
• Solberg, M. (2013) Kunnskap. R.N. Anfinsen og E. Christensen (red): Menneske, natur og samfunn. Lærebok i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget, s. 61-110 (50 s.)