Emnetype

Innhold

Grunnlaget for emnet finner vi både i regionens historie som et flerkulturelt og flerspråklig samfunn, og i økt mangfold knyttet til nyere innvandring. Temaer vil være språkutvikling, ulike kulturelle tradisjoner og fortellinger, og interkulturell kommunikasjon. Det lokale og nordlige fokuset vil inngå i universelle perspektiver på flerkulturalitet og flerspråklighet.

Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 10 dager. Se studieplan og håndbok for praksis.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

• språktilegnelse og utvikling av språkferdigheter hos flerspråklige barn
• kulturbegrepet og kulturforståelse
• ulike kulturers uttrykk, fortellinger og tradisjoner, inkludert ulike musiske uttrykk og samisk håndverk
• regionens folk, historie, kulturelle tradisjoner og hverdagsliv som samisk, kvensk og norsk
• religiøst og livssynsmessig mangfold nasjonalt, regionalt og lokalt
• profesjonsetiske krav i samarbeidet med foreldre med minoritetsbakgrunn
• ulike syn på barneoppdragelse
• interkulturell kommunikasjon

Ferdigheter

Studenten kan:

• bruke ulike ressurser for å fremme språkutviklingen hos flerspråklige barn
• formidle positive holdninger til språkmangfold
• formidle positive holdninger til kulturelt mangfold
• utnytte kulturelt mangfold som ressurs i pedagogisk arbeid i barnehagen
• formidle elementer fra lokal og regional historie og tradisjoner
• tilrettelegge for utforskning og bruk av litterære og musiske uttrykk fra ulike kulturer og av samiske håndverkstradisjoner
• bruke ulike kulturelle uttrykk i markering av høytider og merkedager
• samtale med barn om filosofiske og livssynsmessige spørsmål
• inngå i konstruktivt samarbeid med foresatte med ulik språklig, kulturell og livssynsmessig bakgrunn

Kompetanse

Studenten skal:

• kunne utvikle et stimulerende og inkluderende språkmiljø, både muntlig, skriftlig og visuelt
• bidra til kritisk refleksjon i personalet over egne holdninger overfor ulike kulturer, religioner og livssyn
• kunne vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barn og familier med ulik kulturell bakgrunn
• kunne bidra til at barn får forståelse for hverandres forskjellige bakgrunner
• kunne analysere og reflektere kritisk over barnehagens samarbeid og kommunikasjon med minoritetsforeldre

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Emnet går over to semester og er samlingsbasert i Alta. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger.Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis.

Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder.

Læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy.

Undervisningsomfang: om lag 105 timer.

Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer:

• deltakelse på praksisforberedende møte
• studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere
• krav om tilstedeværelse (minimum 90 %)
• planlegge og gjennomføre en aktivitet med flerkulturelt perspektiv i en barnegruppe, der utgangspunktet er lokalt, regionalt og/eller globalt forankret. Plan og evaluering skriftliggjøres
• studenten møter forberedt til oppsatt veiledning
• et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord)

Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt:

• oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %)
• bestått praksis i emnet
• en faglig tekst i gruppe (på inntil 3 studenter). Omfang ca. 2000 ord
• et praktisk - muntlig gruppeframlegg (på inntil 3 studenter) i plenum med utgangspunkt i aktiviteter for barn
• en individuell tekst med tema fra praksis (omfang ca. 1500 ord)

I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår.

Eksamen består av: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager (omfang om lag 2500 ord).

Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon.

Pensum

Kompendium:

• Becher, Aslaug Andreassen (2006) «Flerstemmig mangfold: samarbeid med minoritetsforeldre». Fagbokforlaget. Kap. 1. (23 s.)
• Bjerkan, Kirsten M. 2013: «Noen aspekter ved norsk som andrespråk» i Bjerkan et al.: Ordforråd hos flerspråklige barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal Akademisk: 44-62. (18 sider)
• Drivenes, Hauan, Niemi og Wold 1994: Den besværlige identiteten. I Nordnorsk kulturhistorie nr. 1: 8-17. (10s)
• Fønnebø, Bente: Kunstneriske bevegelser i barnehagen. kap 9 - Samisk barnehage og kulturelle hverdagsartefakter s. 201 ¿ 213. Cappelen Damm Akademisk 2014. (13s.).
• Fandrem, Hidegunn (2011) «Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risisikofaktor og ressurs». Høyskoleforlaget, del 3 (31 s.)
• Gjervan, M. (2016) «Flerkulturelle perspektiver og foreldresamarbeid» i Glaser, V. (2016): Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.10 (14 s.)
• Hansen P.K. & Berglund N.T. (2012) «Utforskning av foreldresamarbeid ¿ om tilvenning og tradisjonsfeiringer i en barnehage med språklig og kulturelt mangfold» i Andersen C.E. & Sand S. (red.) «Utforskning av flerkulturelle praksiser i barnehagen. Idéhefte med erfaringer, refleksjoner og ideer fra forskningsprosjekt «Den flerkulturelle barnehage i rurale strøk». Oplandske Bokforlag (25 s.)
• Kjelaas, Irmelin 2009: «¿Trollet bodde i vann med fart i¿ ¿ om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn» i NOA norsk som andrespråk, årg. 25, 2/2009. Oslo: Novus AS: 58-88.(30 sider)
• Kranstad, Marit (2015) «Språk, mestring og identitet. Kommunikasjon, mestring og identitet. Kommunikasjon via tolk i tilvenningsfasen i barnehagen» i Kibsgaard S. og Kanstad M «Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv». Fagbokforlaget. Kap.7 (13 s.)
• Niemi, E. (2017): Fornorskningspolitikken overfor samene og kvenene, i Brandal, Døving, Plesner (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.131-152. (23s.)
• Nilsen R.D. (2011) «Født med ski på beina? På ski i et fargerikt fellesskap» i Korsvold T. (red.) «Barndom, barnehage, inkludering». Fagbokforlaget (18 s.)
• Ottar nr 165, 2/87. Sami Duodji. s. 3-27 og 34-44 (34s.).
• Pedersen, H. C. (2016) identitet og etnisitet i nord. I Pedersen, H. C. og Skille, E. Å. (2016): Utafor sporet? Idrett, identiteter og regionalisme i nord. Vallset: Oplandske bokforlag. S. 41-58 (18s.)
• Plesner, Brandal og Døving (2017): Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge, i i Brandal, Døving, Plesner (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.13-26 (14s.)
• Salole, Lill (2013) «Et utviklingspsykologisk blikk på kryskulturell oppvekst» i ¿Krysskulturelle barn og unge. Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser¿. Gyldendal Akademisk. Kap.6 (25 s.)
• Sivertsen, E. A. 2011: ¿Jeg er same, og jeg bærer det med stolthet¿: Identitet, ambivalens og tradisjon blant unge samer. I Eriksen, T. H. (red.): Kulturell kompleksitet i det moderne Norge. Unipub. Norge: 147-157. (11s.)
• Vars, L. S. (2017): Samene i Norge: Fra fornorskning til forsoning? i i Brandal, Døving, Plesner (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.177-200 (24s.)
• Østberg, S. (2013): Interkulturell kompetanse. I: Bjarnø, V, Nergård, M.E, Aarsæther, F (red.) Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom. Gyldendal Norsk Forlag. ( s. 17- 35) ( 18 sider)

Bøker/artikler på nett:

*Birkeland, T. & Mjør, I. 2012: «Eventyr og fablar» i Barnelitteratur ¿ sjangrar og teksttypar. (13 sider) (denne har de hatt på pensum i BLU-1003F).

Eira, Anne Kirsten og Østby, Maret: Duodjegaldu.. Davvi Girji 2013.

Enkelte sider som inspirasjon for eget arbeid og arbeid med barn. Boken er på samisk, så det er bildebeskrivelsene vi i hovedsak ser på. Finnes på www.bokhylla.no

Fløtten, Kristin A.Ø. (2016) «- og så fikk dem se en rein! Ulike tilnærminger til hverdagslig pedagogisk virksomhet i barnehager i samisk-lulesamsik område i Norge» i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning. Vol.12 (9) https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1564/1661 (17 s.)

*Gjervan, M. 2016: «Flerkulturelle perspektiver og foreldresamarbeid» i Glaser, V. (2016): Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.10 (boken brukes også på SRLE) (14 s.)

Hætta, Máret f.fl.2007: Håndbok i duodji. Samisk håndverk. Vett og Viten. (192s).

*Høigård, A. 2013: Kap. 5: «Å vokse opp med mer enn ett språk» i Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. Universitetsforlaget. (24 sider) (denne har de hatt på pensum i BLU-1003F).

Juuso, R. og Bjørn, I. M. E., 2006: Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (48s.). (tilgjengelig på nett)

Kasin O. (2010) «Kultur som mangfold og enfold i barnehagen». Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning Vol.3, Nr.2, s.63-75. (12 sider) (tilgjengelig på nett)

Krag, M. E. 2012: Nordnorsk folkereligiøsitet: Levende og i møte med Den norske kirke, Oslo, s. 9-57 og s. 73-90 (63 sider) (tilgjengelig på nett).

Kristiansen, R. 2005: Samisk religion og læstadianisme, Bergen: Fagbokforlaget (90 sider).

Nergård, V. (2011) «Fler-foreldre-systemet i samisk barneoppdragelse». Norsk pedagogisk tidsskrift nr.1 https://www.idunn.no/npt/2011/01/art04 (19 s.)

Sand, S. (2016) «Ulikheter og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen». Kap. 3-5 og 7.Vallset: Oplandske Bokforlag. (82 s.)

Sandvik, M. og Spurkland, M. 2012: Lær meg norsk før skolestart! (2. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (168 sider)

Spernes, K. og Hatlem, M. 2013: Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal. (276s.).

Storjord, M. H. (2008) «Barnehagebarns liv i en samisk kontekst. En arena for kulturell meningsskaping». Doktorgradsavhandling. Kap.11 (20 s.) http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3571/thesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Zachrisen, B. (2015) «Interaksjoner i lek mellom barn med etnisk minoritets- og majoritetsbakgrunn» i Dansk pædagogisk tidsskrift nr.1. (8 s.) https://issuu.com/danskpadagogisktidsskrift/docs/dpt_0115_issuu

Verdooren A. (2014) «Taking Multiplicity Seriously: Towards new approaches for Intercultural Practitioners». Intercuture Journal 13/23 (13 s.) ((tilgjengelig på nett).

UDIR (2016) Regelverket knyttet til arbeid med minoritetsspråklige barn i barnehagen (2 s.)https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk-barnehage/Minoritetsspraklige-barn/

https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk-barnehage/Minoritetsspraklige-barn/

Skjønnlitteratur

Biletbøker

Nyhus, Svein 2004: Jeg!

Marry Ailonieida Somby 1976: Ámmul ja alit oarbmælli (nordsamisk)/Ammul og den blå kusinen (norsk bokmål). www.nb.no

Peikebok

Wirsén, Stina 2010: Hei! Gyldendal.

Kompendium

Kompendium «Kulturberande forteljingar»

Sjølvvald pensum

1 kulturberande forteljing (eventyr, segn frå lokalmiljøet)

2 lyriske tekstar (dikt, songar, regler)

Totalt pensum: ca. 1394 sider