høst 2018

FIL-1021 Etikk - 10 stp

Sist endret: 26.02.2019

Ansvarlig fakultet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studiested

Tromsø |

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret. 

Emnetype

Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i filosofi. Emnet er en vesentlig del av en grunnleggende skolering i studieprogrammet, samt er grunnlag for videre fordypning i etikk-relaterte emner på 2000-nivå, så som FIL-2031 Metaetikk og FIL-2032 Moralpsykologi.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag)

Innhold

Etikk reiser spørsmålet om hvordan vi bør leve våre liv. Et særlig fokus ligger på spørsmålet om hvordan vi skal leve og være sammen med andre. Det kan dreie seg om hva slags typer mennesker vi bør være, hva slags følelser vi bør ha, eller hva slags handlinger vi bør utføre. Emnet undersøker også hvilke verdier eller faktorer som kan begrunne oppfatninger om dette.

Etikk kan deles i normativ etikk, anvendt etikk og metaetikk. Den normative etikken tar stilling til gyldigheten av oppfatninger om hvordan noe bør eller ikke bør være. Den anvendte etikken bruker relevant normativ etisk teori på konkrete problemstillinger, så som spørsmål om abort, aktiv dødshjelp eller prostitusjon. Metaetikk omhandler grunnleggende antagelser og forutsetninger i etikk generelt, så som spørsmål om hvordan vi skal analysere meningsinnholdet til moralske utsagn eller forstå statusen til moralske egenskaper.

Dette emnet dekker de viktigste normative etiske teoriene, tradisjonene, metodene og problemstillingene. Emnet fokuserer spesielt på store teoritradisjoner som dydsetikk, konsekvensialisme (utilitarisme), pliktetikk (deontologi) og feministisk etikk (omsorgsetikk), men vil også dekke tema som egoisme, relativisme, skeptisisme, naturrettsteori eller religiøs etikk.

Emnet tar utgangspunkt i konkrete eksempler for å diskutere og anvende normativ etisk teori, men berører samtidig spørsmål om etiske metoder og relevante metaetiske bakgrunnsbetingelser. Emnet trekker derfor inn elementer fra alle de tre delene av etikken.

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

  • Forståelse for dydsetikk, pliktetikk (deontologi), konsekvensialisme (utilitarisme), feministisk etikk (omsorgsetikk), og teorier som egoisme, relativisme, skeptisisme, naturrettsteori eller religiøs etikk.
  • Kunnskap om grunnleggende begreper i etikk så som dyd, lykke (eudaimonia), rett og galt, godt og ondt, moralsk forpliktelse, plikt, rettighet, universell gyldighet, normativitet, iboende verdi, instrumentell verdi samt normative og deskriptive utsagn/teorier.
  • Kjennskap til grunnleggende metoder i normativ etikk, så som intuisjonisme og refleksivt ekvilibrium.
  • Innblikk i relevante metaetiske og metodologiske bakgrunnsbetingelser for de ulike normative teoriene.
  • Innblikk i sentrale tekster og tenkere i etikkens historie.

Ferdigheter

Studenten kan:

  • Forklare og sammenligne ulike normative etiske teorier, begreper og metoder.
  • Anvende etiske teorier og begreper på relevante etiske diskusjoner.
  • Vurdere styrker og svakheter i etiske teorier.
  • Gjøre rede for og forsvare bruken av etisk teori på relevante etiske tilfeller.
  • Identifisere og kategorisere grunnleggende metaetiske begreper som ligger til grunn for ulike etiske teorier.

Kompetanse

Studenten kan:

  • Vurdere og forsvare etisk argumentasjon både skriftlig og muntlig.
  • Reflektere over og kritisk vurdere egne etiske standpunkt.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Det er 12-14 to-timers ukentlige forelesninger.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Studenten må innen gitt frist gjennomføre to mindre skriftlige øvingsoppgaver, á ca. 1000 ord.

Tema og problemstilling for øvingsoppgavene avklares med faglærer. Det er individuell, formativ tilbakemelding.

Arbeidskravet må være godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en skriftlig skoleeksamen på 4 timer.

Eksamen evalueres med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Eksamensdato

Skriftlig 04.12.2018

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan

Studiepoengreduksjon

FIL-1007 Etikk 10 stp

Pensum

 

Mark Timmons, Moral Theory, 2nd edition

Russ Shafer Landau (ed.), Ethical Theory, 2nd edition.

600-800 sider