Søknadsfrist

Emnetype

Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i arkeologi og anbefales tatt i 1. studieår.  

Det passer som valgemne i historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, norrøn filologi, geologi og biologi.

Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 enkeltemner lavere grad (ikke realfag).

Innhold

Emnet tar opp sentrale problemstillinger innen den kulturhistoriske utviklingen i fra steinalder og frem til begynnelsen av vår tidsregning i Norden, med særlig henblikk på Nord-Norge og de tilstøtende områder i det nordlige Fennoskandia.

I løpet av kurset vil studenten få kunnskap om de endringer i økonomi, bosetting og sosiale forhold som finner sted. Emnet dekker utviklingen fra steinalderens jeger-samlersamfunn over jordbrukssamfunn til metallbrukende grupper i tidlig metalltid/bronsealder, og vil ta opp de ulike faktorer som har påvirket denne utviklingen. Det vil bli gitt innsikt i den regionale variasjon som finnes i Norden.

Kurset gir kjennskap både til gjenstandsmaterialet (gjennom materialkurs) og til de viktigste kulturminner i perioden. Det gir videre en introduksjon til de for tiden mest sentrale arkeologiske problemstillinger knyttet til livet i nord i perioden.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper

Studenten skal ha:

• Kunnskap om sentrale trekk i den kulturhistoriske utviklingen fra pionerbosetningen til begynnelsen av vår tidsregning i Norden med særlig henblikk på nordre Fennoskandia og Nord-Norge
• Forståelse av den økonomiske, bosettingsmessige og sosiopolitiske utvikling fra steinalder til og med bronsealder/tidlig metalltid.
• Kunnskap om regional variasjon og de ulike faktorer som har preget den kulturhistoriske utviklinga
• Kunnskap om det arkeologiske gjenstandsmaterialet
• Forståelse av hvordan arkeologer produserer kunnskap om fortida på bakgrunn av arkeologisk materiale
• Kunnskap om hvordan skiftende forskningssyn og ulike samfunnsmodeller har prega beskrivelsen og forståelsen av utviklinga i nord, sett i sammenheng med omkringliggende områder
• Kunnskap om nordisk kulturhistorie, som kan inngå som en forutsetning til å gå videre med selvstendige studier i arkeologi
• Kunnskap om nordisk kulturhistorie som kan brukes i andre sammenhenger

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• Problematisere den kulturhistoriske beskrivelsen med referanse til forskningshistorie, teorier/modellbruk og ulike kildekategorier
• Ha ferdigheter når det gjelder å gjenkjenne det arkeologiske materialet (gjenstander) og kunne knytte det til en kulturhistorisk kontekst

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

• Presentere trekk og sentrale problemstillinger, teorier og modeller ved nordisk kulturhistorie gjennom skriftlige, muntlige og andre relevante uttrykksformer.
• Anvende kunnskap og ferdigheter om nordisk kulturhistorie fra de eldste tider til begynnelsen av vår tidsregning til selvstendig og kritisk refleksjon i utdannings- og yrkessammenheng.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråket er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.

Undervisning

Undervisningen består av ca. 12 dobbelttimer med forelesning og seminarer. I tillegg kommer tre materialkurs.

Forelesningene vil gi studentene en oversikt over utviklingen i Nordens kulturhistorie, gjennom en innføring i en rekke av de sentrale temaer og elementer. Seminarene skal på et grunnivå gi studentene erfaring i å diskutere faglige spørsmål og problemstillinger på bakgrunn av teoriene. På materialkursene vil studentene få førstehåndskjennskap til det arkeologiske gjenstandsmateriale (pilspisser, økser, fiskeredskap, smykker osv), dvs. de vil få se og håndtere forhistoriske og historiske redskaper. Dette skal sette studenten i stand til å gjenkjenne og identifisere gjenstander. De vil i tillegg få en introduksjon til steinteknologi, keramikkproduksjon og metallurgi, som gir dem innsikt i tidlig produksjon og teknisk kunnskap.

Eksamen

Arbeidskrav:

For å kunne fremstille seg til eksamen, må studenten ha innlevert begge mappeoppgavene. Oppgavene leveres til nærmere angitte frister i løpet av semesteret.

Eksamen:

Karaktergivende eksamen er en mappevurdering som består av 2 skriftlige innleveringer, hver på 4-5 sider (ca. 1500 ord) som leveres til nærmere oppgitte frister i løpet av semesteret. Studenten vil få tilbakemelding på oppgavene. Den samlede mappen på 2 oppgaver leveres på gitt dato i slutten av semesteret. Endelig karakter settes etter innlevering av hele mappen med ev. reviderte oppgaver.

Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått.

Kontinuasjons­eksamen:

Dersom de skriftlige besvarelsene samlet vurderes til F, vil det være mulig å kontinuere ved å fremstille seg til ny eksamen. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at hele mappa leveres inn på nytt. Studenten vil få en tilbakemelding på hvilke oppgaver som har ført til karakteren F. Den/disse skal bearbeides og suppleres før mappa leveres på nytt.

Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.

Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum

Pensum

Litteratur ARK-1012 våren 2019:

1. De lange linjer og utvalgte problemstillinger

Bjerck, H. B. 2014. Tidlige fangstsamfunn i stein og bronsealder. I: Nielssen, A.R. (ed) Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk. Fram til 1720. Norges Fiskeri- og Kysthistorie bind 1. Bergen, Fagbokforlaget. Del 1 (kapittel 2, 3 og 4) s. 45-117. (72 s)

Omland, A. 2016. De eldste sporene i jordbrukslandskapet. Riksantikvaren/Norges bondelag. (35 s.) Fritt tilgjengelig på pdf

Sjögren, P.J. & Damm, C. 2018. Holocene vegetation change in northernmost Fennoscandia and the impact on prehistoric foragers 12000-2000 cal. A BP – A review. Boreas. DOI: 10.1111/bor.12344 (16 s)

Ekstra lesing:

Bjerck, H. 2008. Norwegian Mesolithic Trends: A Review. I: G.Bailey & P. Spikins (red.): Mesolithic Europe. Cambridge, Cambridge University Press, s. 60-107. (48 s.)

2. Innvandring og pionerbosetning (N og S)

Bjerck, H. B. 2014. Tidlige fangstsamfunn i stein og bronsealder. (kapittel 2) (Se forelesning 1)

Bang-Andersen, S. 2018. The First One Thousand Years: Human Colonization and Differentiated Landscape Use in South-Western Norway, 10,000-9000 BP. In: Blankholm, H.P. (ed) Early Economy and Settlement in Northern Europe. Pioneering, Resource Use, coping with change. Sheffield: Equinox. 275-310. (35 s).

Glørstad, H. 2016. Deglaciation, sea-level change and the holocne colonization of Norway. In: Harff, J., Bailey, G. & Lüth, F. (eds) Geology and Archaeology: Submerged Landscapes of the Continental Shelf. Geological Society, London, Special Publications, 411, 9–25. (15 s)

Kleppe, J.I. 2018. The Pioneer Colonization of Northern Norway. In: Blankholm, H.P. (ed) Early Economy and Settlement in Northern Europe. Pioneering, Resource Use, coping with change. Sheffield: Equinox. 13-58 (45 s).

Ekstra lesing:

Hood, B. 2012. The Empty Quarter? Identifying the Mesolithic of Interior Finnmark, North Norway. Arctic Anthropology vol 49 (1) 105-135. (30s)

Rankama, T. & Kankaanpää, J. 2018. From Russia, with Love: Eastern Intruders in the north Norwegian Mesolithic. In: Blankholm, H.P. (ed) Early Economy and Settlement in Northern Europe. Pioneering, Resource Use, Coping with Change. Sheffield: Equinox. 139-167 (28 s).

3. Jakt- og fangstsamfunn: etnografiske og historiske kilder

Rowley-Conwy, P. and Piper, S. 2017. Hunter-Gatherer Variability: Developing Models for the Northern Coasts. Arctic Vol. 69 (Suppl. 1), 1 – 14 (14 s)

Zvelebil, M. 2003. Enculturation of Mesolithic Landscapes. I: Larsson, L., H. Kindgren, K. Knutsson, D. Loeffler & A. Åkerlund (red.): Mesolithic on the Move. Papers presented at the Sixth International Conference on the Mesolithic in Europe, Stockholm 2000. Oxbow Books, Oxford, s. 65-73. (9 s.) ISBN 1-84217-089-9

4. Kystbefolkningen: ressursutnyttelse og mobilitet

Bjerck, H. B. 2014. Tidlige fangstsamfunn i stein og bronsealder. (kapittel 2, 3 og 4) (Se forelesning 1)

Bjerck, H. 1990: Mesolithic Site Types and Settlement Patterns at Vega, Northern Norway. Acta Archaeologica 60: s. 1-32. (32 s.)

Ekstra lesing:

Bergsvik, K.A. 2001. Strømmer og steder i vestnorsk steinalder. Viking, 11-34. (24 s)

Hodgetts, L. 2010. Subsistence Diversity in the Younger Stone Age Landscape of Varangerfjord, Northern Norway. Antiquity.vol 84; 323. p 41-54. (15 s)

5. Fangstbefolkningens lokaliteter og boliger

Olsen, B.1994. Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie. Oslo, Universitetsforlaget. 49-76, 101-124. (52 s)

Sundquist, Ø. 2004. Hus fra yngre steinalder i Finnmark – en rekonstruksjon. Primitive tider 7, 71.80. (10 s)

6. Steinalderens bergkunst

Bjerck, H. 1995. Malte menneskebilder i "Helvete": Betraktninger om en nyoppdaget hulemaling på Trenyken, Røst, Nordland. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1993-1994: s. 121-150. (30 s.)

Gjerde, J.M. 2010. ‘Cracking’ Landscapes. New documentation – new knowledge? In Goldhahn, J., Fuglestvedt, I. & Jones, A. (Eds.) Changing Pictures. Rock Art Traditions and Visions in Northern Europe. Oxford, Oxbow Books. 170-185. (15s)

Helskog, K. 1999. The Shore Connection. Cognitive Landscape and Communication with Rock Carvings in Northernmost Europe. Norwegian Archaeological Review 32(2): s. 73-94. (22 s.)

7. Jordbruksbefolkning i Sør-Norge

Glørstad, H. 2009. The northern province? The neolithisation of southern Norway. I Glørstad, H. og C. Prescott (red) Neolithisation as if history mattered. Processes of Neolithisation in North-Western Europe, Lindome: Bricoleur Press, 135-168. (33 s) ISBN 978-91-85411-09-2

Hjelle, K. L., Hufthammer A. K. og Bergsvik, K. A. 2006. Hesitant hunters: a review of the introduction of agriculture in western Norway. Environmental Archaeology 11 (2), 147-170. (23s )

Ekstra lesing:

Fischer, A. 2002. Food for Feasting? An evaluation of explanations of the neolithisation of Denmark and Southern Sweden. Fishcer, A. & K. Kristiansen (red.): The Neolithisation of Denmark. 150 years of debate. J.R.Collis Publications. Sheffield, s.343-393. (51 s.) ISBN 978-1-850-75697-2

8. Steinteknologi, keramikk og overføring av kunnskap

Eriksen, B.V. 2000. ˮChaîne opératoireˮ- den operative proces og kunsten at tænke som en flinthugger. I Eriksen, B.V. (red) Flintstudier. En håndbog i systematiske analyser af flintinventarer. Aarhus, Aarhus Universitetsforlag. 75-100 (25 s) ISBN 87-7288 613-7

Skandfer, M. 2009. ”All Change?”: Exploring the Role of technological Choice in the Early Northern Comb Ware of Finnmark, Arctic Norway. Jordan, P. and Zvelebil, M. (Eds.) Ceramics before farming. The dispersal of pottery among prehistoric Eurasian hunter-gaterers. Walnut Creek, Left Coast Press. 347-373 (27 s) ISBN 978-1-61132-789-2

Damlien, H. 2014. Eastern pioneers in westernmost territories? Current perspectives on Mesolithic hunter-gatherer large-scale interaction and migration within Northern Eurasia. Quarternary International. (12 s)

9. Regionalisering og interregionale kontakter

Damm, C. 2006. Interregional Contacts across Northern Fennoscandia 6000-4000 BC. In Arneborg, Jette and Grønnow, Bjarne (eds.): Dynamics of Northern Societies. Proceedings of the SILA/NABO Conference on Arctic and North Atlantic Archaeology. PNM, Publications from the National Museum, Studies in Archaeology and History, Vol. 10. Copenhagen. 199-208. (10 s) ISBN 87-7602-052-5

Damm, C. 2014. Interaction: When people meet. In Gulløv, H.C. (Ed) Northern Worlds – landscapes, interactions and dynamics. PNM Publications from the National Museum. Studies in Archaeology and history Vol 22. Copenhagen, University Press of Southern Denmark. 227-239 (12 s) ISBN 978 87 7674 824 1

Damm, C. & Forsberg, L. 2014. Forager-Farmer contacts in Northern Fennoscandia. In Cummings, V., Jordan, P. & Zvelebil, Z. (Eds) The Oxford Handbook of the Archaeology and Anthropology of Hunter-Gatherers. Oxford, Oxford University Press. 838-856 (18 s) ISBN 978-0-19-955122-4

Bergsvik, K. A. 2011. East is east and west is west: On regional differences in Neolithic Norway. In Olofsson, A. (ed.) Archaeology of indigenous peoples in the north. Archaeology and Environment 27. University of Umeå, s. 133-160. (27 s) ISBN 9789174592443

10. Fremveksten av stratifiserte samfunn

Thrane, H. 2013. Scandinavia. In Fokkens, H. & A. Harding. The Oxford Handbook of the European Bronze Age. Oxford, Oxford University Press. S. 746-766. ISBN 9780199572861 (20 s)

11. Tidlig Metalltid: Sosial og økonomisk diversitet

Damm, C. 2012. Approaching a complex past: entangled collective identities. In Anfinset, N. & Wrigglesworth, M. (eds) Local Societies in Bronze Age Northern Europe. Equinox, London. 13-30 (17 s) ISBN 978-1-84553-742-5

12. Fremvekst av jordbruk og husdyrhold i nord

Arntzen, J. 2012. Jordbruksboplasser fra bronsealder og førromersk jernalder i Nord-Norge: Veien videre. I: Kaul, F. & Sørensen, L. (eds) Agrarsamfundenes ekspansion i nord. København: Nationalmuseet s.184-194 (10s) ISBN 978-87-7602-196-2.

Arntzen, J. 2013. The empirical basis for research on farming settlements in northern Norway 1200 BC – 0. I: Mahler, D. (ed) The Border of Farming Shetland and Scandinavia. Neolithic and Bronze Age Farming. København: Nationalmuseet København. 182-195 (14 s) ISBN 978-87-7602-222-8.

Materialkurs

1. Steinteknologi og råstoff.

Bøe, P. 1999: Stein som råstoff. Ottar 225: s. 3-12. (10 s.)

Eriksen, B.V. 2000. Grundlæggende flintteknologi. I Eriksen, B.V. (red) Flintstudier. En håndbog i systematiske analyser af flintinventarer. Aarhus, Aarhus Universitetsforlag. 37-50 (14s) ISBN 87-7288 613-7