vår 2019

BIO-1501 Akvatisk økologi - 10 stp

Sist endret: 30.08.2019

Ansvarlig fakultet

Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Studiested

Tromsø |

Søknadsfrist

Søknadsfrist enkeltemner:1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret. Dette gjelder kun opptak til enkeltemner.

Emnetype

Emnet er obligatorisk for studenter som er tatt opp på 5 årig master i Akvamedisin. Emnet kan  tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse, samt følgende spesielle opptakskrav:

Matematikk R1 eller matematikk S1+S2 og i tillegg ett av følgende programfag:

  • Matematikk (R1+R2)
  • Fysikk (1+2)
  • Kjemi (1+2)
  • Biologi (1+2)
  • Informasjonsteknologi (1+2)
  • Geofag (1+2)
  • Teknologi og forskningslære (1+2)

Søknadskode 9336 enkeltemner i realfag.

Innhold

Akvatisk økologi er et introduksjonskurs for studiet Akvamedisin (Fiskehelse). Hensikten er å gi kunnskaper om det miljøet som vi fangster våre ressurser og driver akvakultur. Kurset gir en oversikt over oppbyggingen av våre kyst og havområder, og over de viktigste havstrømmer og prosesser i vannmassene som foregår, og dermed gir en forståelse av årsaker til at vi får så høy produksjon og høstbare ressurser i våre områder som ligger så langt mot nord. Vi skal også se sammenhenger mellom ulike ledd i næringskjedene og mellom sjøpattedyr og sjøfugler som nyter godt av produksjonen og som konkurrerer med våre fiskerier. Vi legger mest vekt på norskekysten, Norskehavet og Barentshavet. Alle studentene skal bli med en dag på tokt med FF Helmer Hanssen. Ulike metoder for innsamlings av alger og dyr blir utført. Prøvene blir sortert og artene bestemt om bord, og toktrapport blir skrevet av studentene. Toktet og toktrapporten danner grunnlaget for de fleste artene vi omhandler i tillegg til de vanlige arter vi høster av og omgir oss.

Hva lærer du

Kunnskap

Kandidatene skal kjenne til

  • havets oppbygging og utforming, de viktigste havstrømmene, tidevann og ulike vanntyper
  • primærproduksjon av planteplankton med fokus på lys, næringsstoffer, omrøring/stabilitet, sprangsjikt og våroppblomstring, og hvordan produksjonen foregår i kystfarvann, Norskehavet og Barentshavet, polarfronten, iskanten og i fjorder
  • sammenhenger mellom planteplankton, dyreplankton, dyreplanktonspisende fisk, og fiskespisende fisk. Videre blir fiskeressurser sette i sammenheng med forekomster av sjøpattedyr, sjøfugl og i sammenheng med verdens fiskerier og akvakultur og mulig økning i havets temperatur.
  • ulike typer innsjøer og vassdrag, hvordan disse blir delt inn i soner, og hvordan fysiske egenskaper varier over en årssyklus. Videre skal studentene kjenne til vanlige arter og enkle næringskjeder i ferskvatn.
  • systematikken om hvordan slektskap til plante- og dyregrupper er bygd opp, om navnsetting og litt til evolusjonen som ligger bak den systematiske oppbyggingen. Studentene skal kjenne til ytre og indre kjennetegn på de vanligste dyrerekkene og algedivisjonene og gi eksempler fra hver av disse som vi høster av, finner på vårt tokt og av kjente arter som omgir oss daglig.
  • i praksis på tokt lære vanlige innsamlingsmetoder på ulike biotoptyper, strukturere resultater og skrive toktrapport.

 

Ferdigheter

Kandidatene skal kjenne til

  • de store havstrømmene og deres påvirkning på havmiljøet langs vår kyst og havområder
  • hvordan våre farvann blir påvirket fra landlige og nærliggende områder og av menneskelig aktivitet
  • hvorfor vi har så store produksjon i våre tempererte og kalde områder, og hvorfor vi får så store fangstbare ressurser
  • sammenhenger mellom de viktigste fangstbare ressurser og konsum fra sjøpattedyr og sjøfugl
  • litt grunnleggende kunnskap om systematisk oppbyggingen og slektskap mellom arter. Kunne de viktigste rekkenes kjennetegn og oppbygging, og kjenne til de viktigste navn på arter som omgir oss og som er aktuelle i fiskerier og akvakultur
  • de viktigste fysiske og biologiske trekkene i ferskvann som elver og innsjøer
  • innsamlingsmetodikk og bestemme arter ved hjelp av bestemmelseslitteratur og bearbeide resultater. Studentene skal også kunne skrive rapport over resultatene.

 

Generell kompetanse

Kandidatene skal

  • kjenne til det miljøet som danner det biologiske grunnlag der våre fiskerier og akvakultur foregår og hvordan dette blir påvirket av omgivelsene
  • kunne bedre lese og forstå biologiske rapporter
  • forstå de vanligste begrepene i marin biologi
  • se sammenhenger mellom de ressursene vi fisker av og forekomster av sjøpattedyr og sjøfugl
  • kjenne de vanligste artene vi har i fiskeri, akvakultur og i våre nærmeste omgivelser og sette disse inn i en global sammenheng
  • kjenne til viktige metoder for prøvetaking av fysisk og biologisk materiale fra havet
  • kjenne til hvordan økning i temperatur i havet kan påvirke våre fiskerier

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Forelesninger, laboratorieundervisning og tokt. Nødvendig sikkerhetsopplæring gis i undervisningen.

Eksamen

4 t skriftlig eksamen.Bokstavkarakter A-E; F er ikke bestått.

Arbeidskrav:
Tokt og laboratoriekurs er obligatorisk, samt en godkjent toktrapport og labjournal. Arbeidskravene må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Det gis kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet.

Eksamensdato

Skriftlig prø
ve 07.06.2019

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan

Studiepoengreduksjon

F-130 Akvatisk økologi 9 stp
BIO-2514 Marin økologi 10 stp
BIO-2010 Marine Ecology 5 stp

Pensum

Forelesningene er pensum. Alt som blir presentert på forelesninger, tokt og på laboratoriekurset kan bli gitt som eksamensoppgaver. Det vil også bli lagt ut informasjon på Fronter som er pensum. Obligatorisk pensum til emnet BIO-1501: Kompendier, forelesningsnotater og pdf.filer som blir gjort tilgjengelig på Fronter er obligatorisk pensum. I tillegg kommer følgende to bøker: Breen, O. (1986) Oseanografi, Gyldendal Norsk Forlag. 2.opplag. 179 pp. Økland, J. (1986): Våre innsjøer og elver, Universitetsforlaget. 132 pp. Støttelitteratur til emnet: Gulliksen, B. & Svensen E 2004 Svalbard og dyreliv i polare hav. Kom forlag 160 pp. Moen F.E. & Svensen, E. 2003 (3. utgave). Dyreliv i havet. Kom forlag. 608 pp. (Disse to ovennevnte bøkene foreligger også i engelske utgaver.) Haug,T. (red.) 1998. Sjøpattedyr - om hval og sel i norske farvann. Universitetsforlaget, Oslo. 240 s. Sakshaug, E., Bjørge, A, Gulliksen, B, Loeng, H & Mehlum, F. (Reds.)(1994) Økosystem Barentshavet Universitetsforlaget. (Denne boka er vanskelig å få tak i fordi den er utsolgt fra forlaget)


Kontakt

Trine-nett.jpg

Trine Holm Larsen


Seniorrådgiver / Studiekonsulent NFH
Telefon: +4777623259 trine.h.larsen@uit.no