vår 2019
HSY4209 Praksisstudier - psykisk helsearbeid - 12 stp

Emnetype

Kan ikke tas som enkeltemne

Obligatorisk forkunnskapskrav

HSY4200 Praksisstudier - sykehjem, HSY4301-2 Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene, HSY4400 Psykologi, pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, HSY4402-2 Grunnleggende sykepleie med sykdomslære og farmakologi til eldre, HSY4403 Sykepleiens vitenskapelige grunnlag, historie og yrkesetikk

Innhold

Innhold

Studiet kan tilrettelegges i spesialisthelsetjenesten eller i kommunehelsetjenesten. Praksisperioden er på 240 timer, fordelt på 8 uker. Studenten følger i hovedsak kontaktsykepleier(e)s turnus, og skal avvikle minimum ei (maksimum to) helgevakt(er) i løpet av praksisperioden hvis mulig i forhold til praksisstedets aktivitet.

I praksisperioden har studenten skriftlige arbeidsoppgaver og arbeidskrav som skal være godkjent før praksis er bestått. Læreplanen er å betrakte som målsetting for praksis med arbeidsoppgave å skrive holdnings - og personlige mål. Arbeidskravene er administrativ pleieplan og etisk selvrefleksjon. Arbeidskravene vurderes etter vurderingskriterier definert i læreplan for praksisstudier. Studenten får veiledning og oppfølging av praksisveileder og lærerveileder i praksisperioden, med skriftlig og muntlig vurdering midtveis og ved praksistidens slutt.


Hva lærer du

Hva lærer du

Praksisstudiet skal gi studenten kompetanse i å utøve sykepleie til mennesker med livssmerte, psykiske plager og psykiatriske lidelser[1] og til mennesker med rusproblemer. Etter endt praksisstudium skal studenten ha kompetanse innenfor:

 

Helsefremming og forebygging

Studenten skal:

* Få fram pasientenes opplevelser av situasjonen og ha dette som en del av datagrunnlag i videre behandling og pleie

* Gjøre seg kjent med, og eventuelt være med på å iverksette, delta i og formidle sosiale støttetiltak

* Ha kunnskap om og innsikt i tiltak (beskyttelsesfaktorer) som fremmer helse og forebygger sykdom

* Observere og identifisere endringer i pasientens tilstand med basis i kunnskap om at tidlig intervensjon kan hindre negativ utvikling

* Identifisere generelle og individuelle stressfaktorer som kan forverre helsetilstanden

* Gi helsefremmende veiledning til pasient og pårørende i forhold til den enkeltes livssituasjon og helsetilstand

* Vurdere relasjonelle forhold mellom pasient og pårørende

* Vise respekt og forståelse for pårørendes situasjon og bestrebe samarbeid til beste for pasienten

* Forstå behovet for at barn som pårørende skal ha særskilt oppmerksomhet

 

Pleie, omsorg og behandling

Studenten skal kunne:

* Observere pasientens allmenntilstand, ressurser, reaksjoner, orienteringsevne og samhandling med andre

* Vurdere i hvilken grad pasienten selv har forståelse for behov for hjelp og behandling

* Observere, vurdere, og bidra i pleie, omsorg og behandling av pasienter;

* som har hallusinasjoner og vrangforestillinger

* som kan oppleve andre som invaderende og som kan oppleve at urørlighetssonen er truet

* som har angst og opplever tristhet og bekymringer

* som har et tankeinnhold som kan virke problematisk og hemmende for pasienten

* Observere, vurdere og bidra i pleie, omsorg og behandling av pasienter med samtidige psykiske - og rusrelaterte problemer

* Observere, vurdere og bidra i pleie, omsorg og behandling av pasienter som har urealistisk lav eller høy selvfølelse

* Vurdere pasientens aktivitetsnivå og behov og ønsker for ulike aktiviteter

* Gjøre seg kjent med, eventuelt formidle hjelp til, motivere til og delta i ulike dagligdagse og sosiale aktiviteter sammen med pasient

* Vurdere pasientens evne til søvn og hvile i forhold til døgnrytme, og kvalitet på søvnen

* Vurdere sikkerhet for pasienter som står i fare for å skade seg selv og iverksette/gjøre seg kjent med aktuelle tiltak i forhold til dette

* Vurdere egen og andres sikkerhet i forhold til pasienter som kan være til fare for andre og iverksette/gjøre seg kjent med nødvendige/aktuelle tiltak i forhold til dette

* Være bevisst hvordan egen adferd og eget kroppsspråk påvirker relasjoner og samhandlingssituasjoner i møtet med pasient, pårørende og medarbeidere.

* Identifisere etiske og faglige utfordringer og dilemmaer

* Kjenne til aktuelt lovverk og lære seg å stille spørsmål ved om praksis i etiske og faglige vanskelige situasjoner samsvarer med lovverket

* Erfare og erkjenne at tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er viktig og til dels avgjørende for pasientens livskvalitet

* Kunne rapportere og utføre sykepleiedokumentasjon

* Etterspørre - og kjenne oppbyggingen av individuell plan for pasienter med kroniske psykiske og psykiatriske lidelser

 

Undervisning og veiledning

Studenten skal:

* Kunne etablere kontakt og gjennomføre samtaler med pasienter individuelt og/eller i grupper

* Kunne bidra i planlegging av samtaler med pasient og/eller pårørende og delta i disse

* Være bevisst på å holde nødvendig avstand og verne om eget privatliv i kontakten med pasienter

* Tilrettelegge og gjennomføre undervisning og veiledning i forhold til pasientens og pårørendes behov, kunnskapsnivå og tilstand, og forsikre deg om at informasjonen er forstått

* Få innblikk i og erkjenne sykepleiers ledende ansvar for veiledning og for kontinuitet i oppfølgingen av pasienten

 

Organisasjon og ledelse

Studenten skal:

* Strukturere egen praksis i samarbeid med veiledere slik at optimal læring oppnås

* Delta aktivt i gruppe- og planleggingsmøter som ledd i behandlingen av pasienter

 

Se forøvrig gjeldende læreplan for praktiske studier 3.-5. semester.  

[1] Nyanseringen mellom begrepene livssmerte, psykisk lidelse og psykiatri er hentet fra Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010).  


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Tilstedeværelse i praksis, der studenten er aktiv med å oppsøke læresituasjoner og søker fortløpende veiledning fra kontaktsykepleier, andre sykepleiere, vernepleier og annet helsepersonell. Gruppevis veiledning med lærerveileder er en viktig arena for refleksjon og å se sammenhenger mellom teori og praksis. Det forventes at studenten leser pensum, søker ny forskningslitteratur og diskuterer faglige tema i praksis.  

Eksamen

Forkunnskapskrav

Tidligere og avsluttede emner danner grunnlaget for anvendelse av teori og videre læring og utvikling i de praktiske studiene.

Dersom studenten ikke har bestått alle teoretiske eksamener eller ikke fått godkjent praksiser forut, skal studenten gi lærerveileder informasjon om dette ved oppstart i praksis.

Studenten skal legge frem vurderingsskjema fra tidligere praksisperioder til lærerveileder ved oppstart i ny praksisperiode.

Vurdering

Studenten får veiledning og oppfølging av kontaktsykepleier (i enkelte tilfeller kan representant for annen yrkesgruppe være hjelpekontakt) i praksisperioden. Lærerveileder er ikke deltakende i

praksissituasjoner. Studenten må identifisere behov for veiledning og slik bruke lærerveileder til veiledning og refleksjon rundt praksisnære situasjoner. Se punkt om arbeidsformer. Lærerveileder yter faglig bistand i form av veiledning på arbeidsoppgaver og arbeidskrav. Det gis skriftlig og muntlig vurdering av praksis, midtveis og ved praksistidens slutt. Det kreves minimum 90% tilstedeværelse i praksis for å få vurdering i emnet.

Praksisperioden vurderes til bestått / ikke bestått.

Dersom en student får karakteren ikke bestått for en veiledet periode ved et praksisområde må denne tas om igjen så snart det er praktisk gjennomførbart. Får studenten vurdert samme veiledete praksisområde til karakteren ikke bestått to ganger, må studiet som hovedregel avsluttes. 

¿


Pensum

Pensum

Hummelvoll, J.K. (2012). Helt- ikke stykkevis og delt. (7.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk

Ha kjennskap til og kunne anvende:

LOV om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Helse - og omsorgstjenesteloven)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30

Pasient- og brukerrettighetsloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63

Helsepersonelloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

 

Støttelitteratur

Thommesen, H. (2012). Hverdagsliv med psykiske og rusrelaterte problemer. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Evjen, R, K.B. Killand & T. Øiern (2012). Dobbelt opp. Om psykiske lidelser og rusmisbruk Oslo: Universitetsforlaget

Kjellevold, A.(2009). Retten til individuell plan.3.utg. Bergen: Fagbokforlaget.

LOV 2015 (2009) -12-18 nr. 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131 

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Narvik |
  • Studiepoeng: 12
  • Emnekode: HSY4209
  • Tidligere år og semester for dette emnet