Emnetype

Emnet er obligatorisk for andre år i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og kan ikke tas som enkeltemne.

Forkunnskapskrav

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.

Innhold

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• brei kunnskap om barn og unges læring, motivasjon og læringsstrategier, med vekt på 5. -7. trinn og ungdomstrinnet
• brei kunnskap om variasjon og progresjon i arbeids- og vurderingsformer fra 5.-7. trinn og på ungdomstrinnet
• kunnskap om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn og unge en god oppvekst
• kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling (fokuseleven)
• kunnskap om ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn og unge på 5.-10. trinn  
• kunnskap om barn og unge i sorg og krise, og om fysiske og psykiske overgrep mot barn og unge
• kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset opplæring
• kunnskap om overgangene fra barne- til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• kunnskap om barn og unges livssituasjon utenfor skolen, med vekt på hvordan ungdomskultur og deltakelse i sosiale medier påvirker sosialisering og identitetsutvikling
• kunnskap om foreldrerollen, og om betydningen av å legge til rette for god foreldreinvolvering i skolen
• kunnskap om risikofaktorer når det gjelder barns og unges helse, trivsel og mestring, og om skolens arbeid for å sikre god psykisk og fysisk helse
• kunnskap om tilpasset undervisning i en skole preget av sosialt, kulturelt og religiøst mangfold

Ferdigheter

Studenten kan:

• anvende avanserte fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om læring og undervisning
• forstå betydningen av tidlig innsats og forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning
• anvende forskningsbasert kunnskap
• utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene, med vekt på at elevene på 5.-10. trinn gradvis skal få større medvirkning og rom for aktiv deltakelse i opplæringen 
• samarbeide med kollegaer om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring
• identifisere og legge til rette for tiltak i forhold til ulike lærevansker
• beherske relevante digitale ferdigheter i undervisningen og i eget arbeid
• ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foreldre
• identifisere og drøfte profesjonsetiske spørsmål 

Kompetanse

Studenten:

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk og med fokus på tilpasset undervisning og tidlig innsats, med vekt på 5.-10. trinn
• kan anvende forskningsbasert kunnskap om metakognisjon og selvregulering til å styrke elevens læringsprosess 
• har utvidet kunnskap om og forståelse av didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
• kan støtte elevene i sin personlige utvikling, blant annet gjennom å gi dem verktøy til å håndtere muligheter og utfordringer som følger med ungdomsalderens sosialisering og identitetsutvikling
• kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling, med vekt på aldersgruppa 10 til 16 år

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter; diskusjoner, framlegg, rollespill og andre dramafaglige arbeidsmåter, FOU-prosjekter, ekskursjoner og tverrfaglig arbeid, organisert som seminarer, forelesninger og prosjektarbeid.

Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom aktiv bruk av digitale verktøy og innhold som integreres gjennom undervisningen.

Antall undervisningstimer utgjør om lag 50 timer, inkludert seminar.

Kvalitetssikring av emnet

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.

Praksis

For nærmere informasjon om praksis, se egen praksisplan.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

• Filmseminar/temaarbeid for å utvikle digital kompetanse, der studentene produserer en film på 5-10 min. i grupper, med fokus på hvordan digitale verktøy kan brukes i tilpasset undervisning
• Gjøre rede for og drøfte skolens henvisning til PPT og den videre saksgangen som ligger til grunn for vedtak om spesialundervisning og utarbeiding av individuell opplæringsplan (IOP) i en individuell tekst på 2000- 3000 ord
• 70 % deltakelse i undervisningen

Eksamen består av:

• En individuell semesteroppgave (ca. 4000 ord) med utgangspunkt i et eller flere av læringsmålene i emneplanen. 

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum

Pensum for LER-1003; Å mestre mangfoldet. Tilpasset opplæring og læring.

(2018-2019)

Bøker:

Bunting (red) (2014) Tilpasset opplæring i forskning og praksis Kap. 2-9. Cappelen akademisk forlag (178 s)

Drugli, May Britt (2012): Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevenes læring og trivsel. Cappelen Damm Akademisk.

Erstad, Ola og Smette, Ingrid (red) (2017): «Ungdomsskole og ungdomsliv. Læring i skole, hjem og fritid.» Cappelen Damm Akademisk. Kap. 6, 7 og 9. (35 s)

Hagelia, Marianne (2017): «Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet». Kapittel 1, 2, 3, 4, 9, 11, og 13. Cappelen Damm Akademiske (90 s)

Imsen, Gunn (2014) "Elevens verden, Innføring i pedagogisk psykologi. 5.utgave", kap. 13 Universitetsforlaget. (15 s)

Nordahl, Thomas (2007) Hjem og skole, hvordan skape et bedre samarbeid? Kap 2 til og med kap 8. Universitetsforlaget (136 sider)

Ogden, T. (2015) Sosial kompetanse og problematferd hos barn og unge. Kap. 1, 5, 6, 7 og 8. Gyldendal Akademisk

Postholm, M. B, Munthe, E., Haug, P., Krumsvik, R. J.(red.) (2011): Elevmangfold i skolen 5-10. Hele boka unntatt kap 2. Høyskoleforlaget (210 sider)

Roland, E. (2014) Mobbingens psykologi. 2. utg. Kap. 3 - 8, 10 - 11, 13 - 19. Universitetsforlaget (120 sider)

Skaalvik, E.M. og Skaalvik, S (2015): «Motivasjon for læring». Universitetsforlaget. (100 s.) (Fellespensum i LER-1003 og LER-1052)

Svanberg, Ray og Willie, Hans Petter (red) (2013): La Stå! 2. utgave. Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Kap 6. Gyldendal Akademiske. (34 s)

Artikler

*Algeltiger, R. (2006) Utredning av matematikkvansker i PPT. Hva gjør vi og hva bør vi gjøre? Spesialpedagogikk 4/2006 (s. 28 - 33) (5 sider.)

Andreassen, S.E. (2014). Lokale læreplaner - kunnskapsmonopol eller kompetansemeny? I K.A. Røvik, E.M. Furu og T.V Eilertsen(red.). Reformideer i norsk skole (s. 373-402). Oslo: Cappelen Damm (Legges på Canvas)

*Lunde, O. (2006) Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Spesialpedagogikk 4/2006 (s. 8 - 9) (2 sider)

Lunde, O. (2003): Matematikkvansker som spesialpedagogisk tema, Nordisk Tidsskrift for Spesialpedagogikk 2003/3 (s.245 - 255) (10 sider) http://www.idunn.no/file/ci/3123666/spesped (lastes ned gjennom Idunn)

*Reikerås, E. (2006) Å lese i matematikken. Spesialpedagogikk 4/2006 (s. 51 - 55) (4 sider)

Refsahl, V. (2012) Når lesing er vanskelig, Kap. 1 og 2, Cappelen Damm forlag (40s) (Canvas)

*Sagerup, V. (2006) Slik kan det være. Opplevelser av vansker med matematikk. Spesialpedagogikk 4/2006 (s. 4 - 7) (4 sider)

* artiklene finnes i Spesialpedagogikk nr. 4/2006 - Temanummer om matematikkvansker som legges i sin helhet på Fronter

Senter for IKT i utdanningen: Veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser. https://iktipraksis.iktsenteret.no/sites/default/files/bloggvedlegg/klasseledelse_digitalemedier_bm_web.pdf

(17 s.) Legges på Fronter.

Wubbels, Theo (2011): «An international perspective on classroom management: what should prospevtive teachers learn?» Teaching Education. Vol. 22, No.2, June 2011, 113-131. Routledge (på fronter)

Emmer, Evertson and Anderson (1980): "Effective Classroom Management at the Beginning of the School Year" The Elementary School Journal, Vol. 80, No. 5 (May, 1980), pp. 219-231 (På fronter)

I tillegg kommer ca 50 s tilvalgsstoff etter eget behov i forbindelse med oppgaveskriving.

Nettressurser:

NOU 2014:7 (2014): "Elevenes læring i fremtidens skole" Kap 3. «Elevenes læring» https://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2014/09/NOU201420140007000DDDPDFS.pdf

 https://www.udir.no/https://www.udir.no/

https://www.udir.no/ Spesielt fanene «Læring og trivsel» og «Tall og forskning»

 https://www.forskningsradet.no/prognett-kunnskapssenter/KSU/1247146831358https://www.forskningsradet.no/prognett-kunnskapssenter/KSU/1247146831358

https://www.forskningsradet.no/prognett-kunnskapssenter/KSU/1247146831358

Forskningsrapporter som oppsummerer forskning på vesentlige områder innenfor læreryrket.

Litteraturtips:

Ogden (2012): Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Kap 5 (er bedre ifh til begrepsavklaring og forklaring av klasseledelse)

Jere Brophy: "History of Research on Classroom Management." In Evertson, Weinstein (ed), 2006: "Handbook of Classroom Management. Research, Practice, and Contemporary Issues." Lawrence Erlbaum Associates.Taylor & Francis group. (interesserte kan får kap tilsendt på epost)

Imsen, Gunn (2014) "Elevens verden, Innføring i pedagogisk psykologi. 5.utgave", Del 3 og del 4. Universitetsforlaget (216)

Damsgaard, Hilde L. og Eftedal, Cecilie I. (2014): «-men hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring i grunnskolen.» Cappelen Damm Akademisk. (Spesielt kap 3-5)

Jørgen Moltubak (2015): «Gnistrende undervisning. Håndbok i klasseledelse og undervisningsdesign.». Gyldendal akademisk. Oslo.

 http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254016758197&lang=no&pagename=kunnskapssenter/Hovedsidemalhttp://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254016758197&lang=no&pagename=kunnskapssenter/Hovedsidemal

http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254016758197&lang=no&pagename=kunnskapssenter%2FHovedsidemal

Om evnerike barn. Kunnskapsoppsummering fra kunnksapssenteret. Dette står det ikke mye om i pensum, men man regner med at disse barna utgjør omtrent 3 % av elevpopulasjonen.

NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensiale. (Handler om samme tema.)

St.meld.28. (2015-2016): «Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.» Kap 2.3, 4,2, 4.5, 5,https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

St.meld.21 (2016-2017): Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen. Kap. 3, kap. 4.2.1 og kap. 5.https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20162017/id2544344/https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20162017/id2544344/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20162017/id2544344/

Skogen, Kjell (2015): «Læreren som talentutvikler.» Universitetsforlaget.

Refsahl, V. (2012) Når lesing er vanskelig, Kap. 1 og 2, Cappelen Damm forlag (40s)

NOU 2015: 2 «Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-2/id2400765/https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-2/id2400765/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-2/id2400765/