Fortidig bosetning og aktivitet vises noen steder tydelig i form av husrester eller liknende. Men det er mange detaljer som først og fremst kan påvises gjennom analyser av jordsmonnet, som for eksempel funksjonen til ulike deler av et hus eller plasseringen av slakteplasser i et fortidig landskap. For å hente frem og forstå denne informasjonen kreves det spesifikke felt- og laboratoriemetoder. Jordkjemisk analyse er en innarbeidet og godt etablert metode i arkeologien, og fremgangsmåtene som benyttes gir en god innføring i laborativ arkeologi generelt.
Emnet skal gi studentene en grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap om jordkjemiske analysemetoder, samt praktisk erfaring og kunnskap om laboratoriearbeid og laborativ arkeologi. Kvantitative analysemetoder og laborativ arkeologi er mer aktuelt enn noensinne, og det tilkommer stadig nye og forbedrede metoder som benyttes til å beskrive alt fra folkevandringer og handelsruter til kosthold og erverv. Da mye av metodene hører hjemme i fag som kjemi og fysikk, er det utfordrende både å kritisere og utnytte slike forskningsresultater fra et humanistisk ståsted. En grunnleggende kunnskap om laboratoriebaserte analyser er svært nyttig særlig for å forstå hvilke begrensninger og feilkilder som ligger i bunn.
Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har:
Ferdigheter
Studenten kan:
Kompetanse
Studenten kan:
Emnet gjennomføres over to samlinger på totalt seks dager.
Den første samlingen består av en dag med forelesninger og en dag med praksis i forbehandling av jordprøver, grunnleggende laboratorieteknikk samt sikkerhet. Den andre samlingen består av å gjennomføre en jordkjemisk analyse, inkludert bestemmelse av fosfat, organisk innhold samt magnetisk susceptibilitet og pH. Mellom samlingene legges det inn to uker uten undervisning, som skal brukes til å sette seg inn i pensumlitteraturen.
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.
Arbeidskrav:
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
Eksamen:
Eksamen består av lærernes evaluering av studentenes arbeid på laboratoriet samt kvaliteten på den innleverte labrapporten og analysearbeidet.
Eksamen vurderes med bestått/ikke bestått.
Kontinuasjonseksamen:
Det er ikke anledning til å ta kontinuasjonseksamen i emnet.
Pensum består av ca. 300 sider.
ARK-1015: Innføring i laborativ arkeologi og jordkjemisk analyse
Pensum høst 2018 og vår 2019
Totalt omfang er 315 sider
*Arntzen, J. E. 2008. Fosfatanalyse som innfallsvinkel til forsking på tidlig jordbruk i Nord-Norge: Et case study fra eldre til yngre jernalder på Skålbunes, Bodø kommune, Nordland. Master, UiT The Arctic University of Norway. NB: Kun side 5-31 - 26 sider.
*Arntzen, J. E. 2009. Jordbruk i eldre jernalder - Hva kan jorda fortelle? Ottar 277: 37-45. - 9 sider.
**Blidmo, R., Franzén, U. & Olofsson, J. 1995. Liten fosfathandbok för arkeologer. Stockholm: Arkeologikonsult AB. - 34 sider.
*Dearing, J. 1999. Environmental Magnetic Susceptibility - Using the Bartington MS2 System. Second ed. Oxford: Bartington Instruments. - 42 sider.
**Engelmark, R. & Linderholm, J. 1996. Prehistoric land management and cultivation. A soil chemical study. In: Mejdahl, V. & Siemen, P. (eds.). The 6th Nordic Conference on the Application of Scientific Methods in Archaeology, 1993, Esbjerg: Esbjerg Museum: 315-322. - 7 sider.
*Holliday, V. T. & Gartner, W. G. 2007. Methods of soil P analysis in archaeology. Journal of Archaeological Science 34 (2): 301-333. - 32 sider.
*Jerand, P., Linderholm, J., Hedman, S.-D. & Olsen, B. B. 2016. Spatial perspectives on hearth row site organisation in Northern Fennoscandia through the analysis of soil phosphate content. Journal of Archaeological Science: Reports 5: 361-373. 12 sider.
*Linderholm, J. 2007. Soil chemical surveying: A path to a deeper understanding of prehistoric sites and societies in Sweden. Geoarchaeology 22 (4): 417-438. 21 sider.
*Macphail, R., Bill, J., Cannell, R., Linderholm, J. & Rødsrud, C. L. 2013. Integrated microstratigraphic investigations of coastal archaeological soils and sediments in Norway: The Gokstad ship burial mound and its environs including the Viking harbour settlement of Heimdaljordet, Vestfold. Quaternary International 315: 131-146. - 15 sider.
**Prøsch-Danielsen, L. 2005. Historisk riss av utvikling og integrering av arkeologiske og naturvitenskapelige metoder. Eksempler fra Forsand og Rogaland forøvrig. In Høgestøl, M., Selsing, L., Løken, T., Nærøy, A. J. & Prøsch-Danielsen, L. (eds.) Konstruksjonsspor og byggeskikk - Maskinell flateavdekking - metodikk, tolkning og forvaltning: 15-27. AmS-Varia 43. Stavanger: Arkeologisk Museum. - 12 sider.
*Reitz, E. J. & Shackley, M. 2012a. Introduction to Environmental Archaeology. In Environmental Archaeology: 1-39. Manuals in Archaeological Method, Theory and Technique. Boston, MA: Springer US. - 38 sider.
*Reitz, E. J. & Shackley, M. 2012b. Research Designs and Field Methods. In Environmental Archaeology: 69-102. Boston, MA: Springer US. - 33 sider.
*Reitz, E. J. & Shackley, M. 2012c. Sediments and Soils. In Environmental Archaeology: 125-159. Boston, MA: Springer US. - 34 sider.
NB: I tillegg kommer flere handouts (laboratoriemanualer etc.).
* Digitalt tilgjengelig
** Lånes og kopieres
JEA 05.06.2018