Emnetype

Innhold

Emnet tar utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold, der samiske forhold vektlegges spesielt. Tema knyttes til etikk, ulike religiøse og ikke -religiøse livssyn, kulturenes fortellinger og tradisjoner, samt filosofi. Barnehagelærerens refleksjon over sin virksomhet i et overordnet samfunnsperspektiv er sentralt og inngår i barnehagelærerens kompetanse for å forstå og møte mennesker fra ulike kulturer, spesielt med tanke på barn, medarbeidere og foresatte.

Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette innebærer i et flerkulturelt samfunn, samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter
• samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet, samt kunnskap om barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og framtidig perspektiv
• barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner, samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser
• barnehagens samarbeid med foresatte
• kristendom og andre religioner og livssyn representert i det norske samfunn
• filosofi, etisk teori og etisk veiledning
• barnehagen som arena for barns rettigheter, internasjonale konvensjoner, samt lover og forskrifter som regulerer barnehagens virksomhet
• ansvarsområder og arbeidsoppgaver knyttet til stillingen pedagogisk leder  

Ferdigheter

Studenten kan:

• begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
• reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i tråd med barnehagens formålsbestemmelse
• kan inngå i samarbeid med alle barns foresatte og reflektere over egen rolle som kommunikasjons- og samarbeidspartner
• formidle kulturenes fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager
• samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål
• utøve demokratisk praksis i arbeid med barn, personale og foresatte
• tilrettelegge for inkluderende fellesskap som også ivaretar barn med behov for særskilt hjelp og støtte
• arbeide med pedagogisk tilrettelegging og relasjonsbygging for alle barn  

Generell kompetanse

Studenten:

• kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål og begrunne sine handlingsvalg
• har tilegnet seg et profesjonsfaglig grunnlag for å kunne samarbeide med andre profesjoner og eksterne samarbeidspartnere
• kan inngå i et konstruktivt samarbeid med barns foresatte
• kan samarbeide med og lede barn og personale med ulik bakgrunn og være etisk reflektert i veiledningssamtaler
• kan se sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis
• forstår sammenhengen mellom demokratiske prosesser og demokratiforståelse

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger.Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis.

Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder.

Læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy.

Ved Campus Tromsø vil undervisningen gå over begge semester

Undervisningsomfang: om lag 110 timer.

Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer:

• studenten deltar på praksisforberedende møte og planlegger praksisperioden i samråd med praksislærer før praksis begynner
• studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke og informerer medarbeidere om arbeidet i praksis
• krav om tilstedeværelse (minimum 90 %)
• studenten møter forberedt til oppsatt veiledning
• studenten utfører følgende oppgaver i tilknytning til emnet:
  • planlegge, gjennomføre og vurdere to foreldresamtaler (tema avtales med praksislærer og foresatte)
  • gjennomføre og reflektere rundt filosofiske samtaler med barn, gjerne med utgangspunkt i fortellinger fra kulturene. Dette dokumenteres i et notat (om lag 500 ord)
  • dokumentere hvordan mangfold kommer til uttrykk i barnehagen. Dokumentasjon skal legges frem i et muntlig faglig innlegg i avdeling/base og/eller personalmøte
  • gjennomføring av samtale med barnehageleder rundt barnehagens arbeid med barn som har behov for tilpassa opplæring/ekstra hjelp og støtte, og hvordan barnehagen fokuserer på foreldresamarbeid knyttet til dette. Det skrives et refleksjonsnotat om temaet (omfang om lag 800 ord)
  • et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord)

Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt:

• oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %)
• bestått praksis i emnet
• individuell skriftlig oppgave over gitt tema (om lag 1500-2000 ord)
• individuelt refleksjonsnotat om barn i vanskelige livssituasjoner (omfang om lag 1000-1500 ord)
• muntlig framlegg i grupper (2-4 studenter). Framlegget skal være refleksjoner over dokumentasjonsarbeid av mangfold utført i praksisbarnehage

I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår.

Eksamen består av:

Individuell hjemmeeksamen over gitt tema. Varighet fem dager (omfang om lag 3500 ord).

Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon.

Pensum

Aasland, M. W. (2014): "...si det til noen...". En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Cappelen Damm Akademisk. 160 sider.

*Amundsen, H. M. (2013): Danning til livet - et fortolkende prosjekt. I: Steinsholt, K. og Øksnes, M (red.): Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter (s. 169-187). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 18 sider.

Andreassen, B.-O. & Olsen, T.A (2014): Religion, etikk og filosofi i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 243 sider.

Asa Berger, A. (2011): "Semiotic analysis", Media and Communication Research Methods. An Introduction to Qualitative and Quantitative Approaches. Sage Publications, s. 46-71. 25 sider.

*Bø, I. (2011): Foreldre og fagfolk. Oslo: Universitetsforlaget, 3.utgave. 2 og 3. 37 sider.

Børresen, B og Malmhester, B (2008): Filosofere i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. 110 sider.

*Emilsen, K. (2015): Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. kap. 6 og 7. 25 sider.

Eriksen, E. og Germeten, S. (2012): Barnevern i barnehage og skole. Møte mellom barn, foreldre og profesjoner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 2, 3 og 5. 88 sider.

*Gaski, L. (2004): Kan komager byttes ut med slagstøvler? Om definisjonsmakt, definisjonsjakt og moderne samisk identitetskonstruksjon. I: Bårjås, s 6-18. 13 sider.

Glaser, V. (2018): Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 192 sider.

*Gray, G. & MacBlain, S. (2015). Learning Theories in Childhood. Los Angeles, London, New Delhi, Singapore, Washington DC: SAGE, kap.7. 16 sider.

*Gunnestad, A. (2016). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. 2.opplag. Oslo: Universitetsforlaget.kap.8. 27 sider.

*Gunnestad, A. (2014). Resiliens som tilnærming i arbeid med barn som trenger særskilt hjelp. I Sjøvik, P. (2014). En barnehage for alle - spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. 3.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 324-349). 25 sider.

*Hardersen, B. (2016) App´legøyer og app´estreker? Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. Latvia: Cappelen Damm Akademisk, kap. 4. 37 sider.

Henriksson, B. (2004): "En introduktion til kulturanalys", Metodkompassen: kulturvetarens metodbok (Religionsvetenskapliga skrifter) (red) Lena Marander-Eklund, Ruth Illman, og Blanka Henriksson 2004. Åbo: Åbo Akademi, s.167-187. 20 sider.

*Horringmo, K.J. (2014): Barnehagebarn i nærmiljø og lokalsamfunn. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 4 og 11. 31 sider.

*Hvidsten B. B.I. (2014). Relasjonelle vansker: hvordan kan du som barnehagelærer fremme barns relasjons kompetanse? I Hvidsten B. B.I. (red) (2014). Spesialpedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 10. 12 sider.

Jensen, T. (2003). Mange islamer, mange muslimer. I: Sheikh, Mona (red.) Islam i bevægelse. København: Akademisk, s. 23-59. 36 sider.

*Kasin, O. (2012): Kultur som mangfold og problem i barnehagen, I: Båtnes, P. E. og Egden, S. (red.) Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk, s.129-139. 11 sider.

*Kjørholt, A. T (2010) Barnehagen som lekegrind for autonomi og valgfrihet? I Kjørholt, A. T. (red.): Barn som samfunnsborgere - til barnas beste? Oslo: Universitetsforlaget (s. 152-171). 19 sider.

Larsen, A. K. og Slåtten V. M. (2015:) En bok om oppvekst, Bergen: Fagbokforlaget. 200 sider.

*Lile, H. K. (2012): Barn av minoriteter og urfolk, I: Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (red.) Barnekonvensjonen, barns rettigheter i Norge, Oslo: Universitetsforlaget, Kap. 16. 15 sider.

Lincoln, B. (1996): "Theses on Method", Method & Theory in the Study of Religion, Vol. 17, No. 1 (1996), pp. 8-10.

**Myrstad, A., Toril, S., & Helgesen, M. B. (2018). Barn skaper sted - sted skaper barn. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.1, 2 og 3. 45 sider.

*Nilsen, V. (2014): Samarbeid i barnehagen, I: Nilsen, V. (red.) Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Cappelen Damm akademisk, s. 32-55. 23 sider.

*Olsen, T.A & Andreassen, B-O (2016): Ansvar, hensyn og forpliktelse. Urfolk og samiske forhold i barnehagens rammeplaner. I: Askeland og Aamotsbakken (red.) Folk uten land? Portal Forlag, s.61- 76. 15 sider.

Opdal, P.M. (2008): "Undring - danningens oversette dimensjon?", Pedagogisk-filosofiske analyser. Bergen: Fagbokforlaget, s. 63-78. 15 sider.

*Pedersen, K. (2015). Ut fra egne forutsetninger. Inkluderende pedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.9. 13 sider.

Podemann Sørensen, J. (2011): "Ritualer, Mytologi, Ikonografi", Gyldendals Religionshistorie. Ritualer, Mytologi, Ikonografi. København: Gyldendal A/S, s. 11-30. 19 sider.

*Roald, A. S. (2012): Muslimske reaksjoner på norsk sekularisme og sekularisering. I: Bangstad, S., Leirvik, O. og Plesner, I. T. (red.): Sekularisme - med norske briller. Oslo: Unipub. s. 67-85. 18 sider.

Rothstein, M. (2007): "Religionshistorie - en meget kort præsentation", RELIGION - et vestlig fenomen? OM bruk og betydning av religionsbegrepet. Oslo: Gyldendal Akademisk., 18-30. 12 sider.

*Sætveit, B. (20I2): Diskurser om samiskhet i styringsdokumenter for barnehagen. Det særskiltes logikk? I: Rønbeck, A.E. (red.) Inspirert av Foucault. Fagbokforlaget: Bergen, s. 165 -183. 19 sider.

*Telhaug, A. O. (2013): Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I Kvello, Ø. (red): Barnehagens barnehage 1. Gyldendal norsk forlag: Oslo, kap. 2 s. 34- 62. 28 sider.

Tholin, K. R (2015): Profesjonsetikk for barnehagelærere. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. 142 sider.

*Tireli, Û. (2003): Forestillinger om «muslimsk børneopdragelse. Et begreb, der får os til at flytte fokus fra det komplekse ved børneopdragelsen. I: Galal, L. og Liengaard, I. (red.): At være muslim i Danmark. København: Forlaget Anis, s. 15-31. 16 sider.

*Østberg, S. (2013): Interkulturell kompetanse. I: Bjørnø, V, Nergård, M.E., Aarsæther, F (red.) Språklig mangfold og læring Didaktikk for flerspråklige klasserom. Gyldendal Norsk Forlag, s. 17- 35. 18 sider.

*kompendium
** flere av de andre kapitlene i boka vil anvendes i andre kunnskapsområder

Grunnlagslitteratur:
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Oslo: Kunnskapsdepartementet

Temahefte om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet

 Anbefalt litteratur:
Dahle, G. (2016) Blekkspruten. Oslo: Cappelen Damm

Emilsen, K (red.) (2015): Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Haugen, A. O. (2016). Juss i barnehagesektor. Oslo: Universitetsforlaget

Sjøvik, P. (2014). En barnehage for alle - spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. 3.utgave. Oslo: Universitetsforlaget

Totalt omfang om lag 1500 sider.