høst 2018
HEL-3036 Kunnskapsformer og samhandling - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni.

Emnetype

Emnet gis studenter med studierett på Mastergradsprogram i helsefag. Emnet kan også tas som enkeltemne

Opptakskrav

Bachelorgrad innen helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning og minimum ett års relevant praksis i 100% stilling.

Søknadskode:3077


Innhold

Yrkeserfaringer og samarbeidsformer i praksis sett i lys av ulike teoretiske og vitenskapelige perspektiver. Teoretiske perspektiv på forholdet mellom teori og praksis blir belyst og praksis- og kunnskapsbegrepet gis en sentral plass. 

 

Emnet vektlegger sentrale måter å forstå kultur på. Det tilrettelegges for gjenkjennelse, forståelse og kunnskap om kultur og hvordan det preger møte med personer fra andre kulturer i utøvelse av psykisk helsearbeid.

Teoretiske perspektiver på samarbeid og nettverksarbeid. Utvikle kunnskaper, forståelse og praktisk handlingskunnskap om hvordan tilrettelegge samtalen, relasjoner, samhandling og kontekst i møte med mennesker i helsetjenesten.                


Hva lærer du

Kunnskap og forståelse

Studenten har:

  • inngående kunnskaper om ulike kunnskapsteoretiske tradisjoner og hvordan disse kan influere på forståelsen av praksis og på vitenskapeliggjøring av faget
  • inngående kunnskaper om kultur og kulturforståelse og om hvordan egen kulturforståelse og kulturkompetanse påvirker forståelsen og utøvelsen av faget
  • inngående kunnskaper om relasjonsarbeid og om arbeidsmåter innen nettverksarbeid

Ferdigheter

Studenten kan:

  • diskutere teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig og kritisk måte
  • anvende egen kulturforståelse og kulturkompetanse i møte med personer fra andre kulturer
  • anvende ulike tilnærmingsmåter /metoder innen nettverksarbeid

Kompetanse

Studenten kan:

anvende kunnskaper, forståelse og ferdigheter i utøvelse av psykisk helsearbeid, bidra i faglige diskusjoner for praksis og selvstendig fortsette egen kompetanseutvikling


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale.

Undervisning

Forelesning, seminarer og gruppearbeid. Bruk av film og rollespill kan brukes i undervisningen. 

Eksamen

Emnet avsluttes med gruppeoppgave(hjemmeoppgave) som er knyttet til emnet og utfordringer i egen yrkespraksis. Oppgavens omfang er på opptil 5.000 ord. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven.

Oppgaven blir vurdert ut fra vurderingsuttrykk bestått /  ikke bestått.

"Det gis kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet.


Pensum

 

 

Universitet i Tromsø, Helsevitenskapelige Fakultet, Institutt for Helse og Omsorgsfag

Pensumlitteratur ¿ Mastergradsprogram i Helsefag

Studieretning Psykisk Helse Godkjent på fullmakt av studieleder 29. juni 2018.

Emne Hel 3036 Kunnskapsformer og samhandling

Kunnskapsformer

Benner P (1987) How expert nurses use intuition. American Journal of Nursing, 87:23-31 8

Charles C, Gafni A, Freeman E (2011) The evidence-based medicine model of clinical practice: scientific teaching or belief-based preaching? Journal of Evaluation in Clinical Practice 17; 597¿605. 8

Gadamer HG (2003) Om forståelsens sirkel. I: H. G. Gadamer Forståelsens Filosofi. Utvalgte hermeneutiske skrifter. Cappelens upopulære skrifter, Cappelens forlag, kap.3, (pp. 33-44) 12

Gadamer H (1988) Vad är praxis? Det samhälleliga förnuftets förutsättningar. Förnuftet i vetenskapens tidsålder, Daidalos, (pp.41-57) 18

Goldenberg MJ (2006) On evidence and evidence-based medicine: lessons from the philosophy of science. Social Science & Medicine, 62(11), 2621-2632. 10

Hoffmann TC, Montori VM, Del Mar C (2014) The connection between evidence-based medicine and shared decision making. JAMA 312(13):1295-6. doi: 10.1001/jama.2014.10186. 2

Johannessen K (1989) Intransitiv forståelse; en fellesnevner for filosofisyn, språksyn og kunstsyn hos Wittgenstein? Norsk filosofisk tidsskrift, 1990, Årg. 25, nr 1, pp.1-37 36

Légaré F, Stacey D, Turcotte S, Cossi MJ, Kryworuchko J, Graham ID, Lyddiatt A, Politi MC, Thomson R, Elwyn G, Donner-Banzhoff N (2014) Interventions for improving the adoption of shared decision making by healthcare professionals. Cochrane Database Syst Rev CD006732. doi: 10.1002/14651858.CD006732.pub3. 28

Molander B (1996) Kunnskap i handling, Gøteborg: Daidalos, kap. 1, 2, 3, 5 og 6. 128

Måseide P (2008) Profesjonar i interaksjonsteoretisk perspektiv. Molander, A &

Terum, LI. Profesjonsstudier. Universitetsforlaget, kap. 22, (pp.367 ¿ 385) 18

Nortvedt P & Grimen H (2004) Indeksert kunnskap ¿ den praktiske kunnskapens problem.

Sensibilitet og Refleksjon, Gyldendal, (pp.165-191) 27

Polanyi, M (2000) Den tause dimensjonen: en innføring i taus kunnskap, Oslo: Spartacus [Kap. 1] 22

Tjora AH (2003) Teknologisk medikalisering? Om den medisinske sosiologiens interesse for medisinsk teknologi, Sosiologi i Dag, 33, 2, (pp.51-74) 24 2

 

Centers for Disease Control and Prevention. Applying the Knowledge to Action (K2A) Framework: Questions to Guide Planning. Atlanta, GA: Centers for Disease Control and Prevention, US Dept of Health and Human Services; 2014, (pp. 1-20) 20

361

Samhandling

Andersen T (2006) Reflekterende samtaler; min versjon. I: Reflekterende prosesser i praksis. Eliassen H, Seikkula J (Red.). Universitetsforlaget. Oslo. Side 33-50. 17

Bøe TD, Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Kap. 7. Virksomme relasjoner, s.182-99. Kap. 9. Lokalbasert psykisk helsearbeid, s. 220-47. Universitetsforlaget. Oslo. 44

Drake, R. E., Deegan, P. E., & Rapp, C. (2010). The promise of shared decision making in mental health. 7

Hamann, J., Kruse, J., Schmitz, F. S., Kissling, W., & Pajonk, F. G. (2010). Patient participation in antipsychotic drug choice decisions. Psychiatry research, 178(1), 63-67. 4

Jensen P (2009) Ansikt til ansikt Kommunikasjons- og familieperspektivet i helse- og sosialarbeid. Kap. 7. Familiesyklusteori, s. 90-101. 11

Nilsson M, Trana H (2000) Fra opplevd dilemma til mulige løsninger i terapeutiske samtaler med barn og deres foreldre. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2000, 37. 541-51. 10

Pathare, S. (2012). Supported decision-making for persons with mental illness: A review. Public Health Reviews, 34(2), 1. 40

Seikkula J, Arnkil TA (2007) Nettverksdialoger. Kap. 6. Like, men forskjellige, s. 82-95. Kap. 13

Seikkula J (2000) Åpne samtaler. Tano Aschehoug. Oslo, s. 19-112. 93

Stewart, D. C., Anthony, G. B., & Chesson, R. (2010). `It's not my job. I¿m the patient not the doctor¿: Patient perspectives on medicines management in the treatment of schizophrenia. Patient education and counseling, 78(2), 212-217. 5

Storm M (2009) Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Kap. 2. Teoretisk forankring av brukermedvirkning, s. 18-26. Kap. 4. Hva påvirker gjennomføring av brukermedvirkning, s. 38-59. Gyldendal Akademiske. 29

Thune-Larsen KB, Vrabel K (2004) Spiseforstyrrelser - hvordan arbeide med familien.

Tidskr Nor Lægeforen nr. 17, 124:2254-7. 4

184

Kultur

Blix, B.H. (2014) En kritisk refleksjon over betydningen av kultur i møter mellom innvandrere og helse- og omsorgstjenester (Tidsskrift for samfunnsforskning 4 ¿ 2014: 471-484) 14

Browne A, Varcoe C (2009) Cultural and social considerations in health assessment. In.: Browne AJ, MacDonald-Jenkins J, Luctkar-Flude M (Canadian Eds.), Physical examination and health assessment by Carolyn Jarvis (1st Canadian Edition), Toronto: Elsevier, (pp. 35-50) 16 3

 

Browne AJ, Varcoe C, Smye V, Reimer-Kirkham S, Lynam MJ, Wong S (2009) Cultural safety and the challenges of translating critically oriented knowledge in practice. Nursing Philosophy 10, Reimer-Kirkham S., (pp. 167-179) 14

Dreher & McNaughton (2002). Cultural competence in nursing: Foundation or fallacy? Nursing Outlook 50(5): 181-186 5

Gray & Thomas (2006). Critical reflections on culture in nursing. Journal of Cultural Diversity 13(2): 76-82 6

Vandenberg (2010) Culture theorizing past and present: trends and challenges. Nursing Philosophy 11(4): 238-249 11

66

361 + 184 + 66= 611 sider

Anbefalt litteratur

Gule L (2008) Profesjon og flerkulturalitet. I: Molander A, Terum LI (red.). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 13, (pp.233 ¿ 250) 18

Hamran T (2007) Kvinneforeningene, institusjonsbyggingen og den nasjonale velferdspolitikken, Historisk tidsskrift, 86, (pp. 411-430) 19

Johannessen KS (1994) Tause innslag i kunnskap og forståelse, Agora, 3-4, (pp. 271-293) 22

Martinsen K (2003) Disiplin og rommelighet. Et dannelsesprosjekt i disiplin ¿ Er det rom for rommelighet? I: K. Martinsen & T. Wyller Etikk, disiplin og dannelse. Elisabeth Hagemanns etikkbok ¿ nye lesinger. Gyldendal, (pp.51-85) 35

Rognhaug B (1996) Kunnskapssyn og yrkesutøvelse. I: V. Bunkholdt et al. Kunnskap og

omsorg. Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningene. (pp.69-87) 18

Thornquist E (1998) Kroppslig erfaring, språk og tenkning. Fysioterapeuten 66, nr. 14, (pp.8-12) 5

Thornquist E (2009) Møter finner alltid sted i bestemte sammenhenger. I: E. Thornquist

Kommunikasjon: teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten. Gyldendal Norsk Forlag, kap. 3, (pp. 36-46) 10

Wifstad Å (2007) Tøyelig normalitet. Engelsrud, G. & Heggen, K. (red). Humanistisk

Sykdomslære, Universitetsforlaget, kap. 2, (pp.24-41) 17

Dahle R (2008) Profesjon og kjønn. I: A. Molander & L. I. Terum (red.). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget,(pp. 216-32) 17

Dahlgren MA (2004) Redefining the reflective practitioner. In.: Higgs, J. et al. Richardsson B. & Developing Practice Knowledge for Health Professionals. Kalman H. Butterworth-Heineman, (pp. 15-33) 19 4

 

Dreier O (1996) Ændring af professionel prakis på sundhedsområdet gennem praksisforskning. I: U. J. Jensen, J. Quesel, & P. F. Andersen Forskelle og forandring, bidrag til humantistisk sundhedsforskning. Philosophia (pp. 113-138) 28

Elstad I (1996) Et kvinnefag i moderniseringen. Sykehuspleien mellom & Hamran, T. (1996) fagtradisjon og målstyring. Oslo: Ad Notam Gyldendal, (Boka er utgått fra forlaget, men kan kjøpes via dette nettstedet: http://pensum.no/Sok.asp?hMeny=3&uMeny=65) 136

Foss Hansen H (2009) Evidensbevægelsens rødder, formål og organisering. & O. Rieper. (2009) Grimen, H. & Terum, L.I. (red). Evidensbasert profesjonsutøvelse, Abstrakt forlag AS, (pp. 39¿ 63) 22

Grimen H (2009) Profesjon og skjønn. Molander A,Terum LI (red) (2009) Profesjonsstudier, Universitetsforlaget, (pp.179-196) 19

McCallin A (2001) Interdisciplinary practice ¿ a matter of teamwork: an integrated literature review. Journal of Clinical nursing 10, (pp. 419-428) 10

Johnsen A, Torsteinsson VW (2012) Lærebok i familieterapi. Universitetsforlaget. 300

Jensen P, Ulleberg I (2012) Mellom ordene, Kommunikasjon i profesjonell praksis, Gyldendal norsk Forlag. 342

Seikkula J (2000) Åpne samtaler. Tano Aschehoug. Oslo, s. 19-112. 93

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: HEL-3036
  • Tidligere år og semester for dette emnet