høst
2018
HEL-3041 Hjerneslag og geriatrisk rehabilitering - 10 stp
Innhold
Emnet består av temaene: a) nevrofysiologi, b) hjerneslag med behandling, c) sykdommens konsekvenser i daglig livet, d) rehabilitering til eldre personer, e) pårørende som omsorgspersoner, f) omsorg, kommunikasjon og samhandling.
Emnet omhandler ulike sider ved det å bli rammet av hjerneslag med de konsekvenser det har for hverdagslivet. Kunnskap om sykdommen og forståelse for den eldre som rammes av hjerneslag vektlegges både i den akutte og rehabiliterende fasen.
Geriatrisk rehabilitering generelt og hverdagsrehabilitering spesielt tematiseres. Kunnskap om og forståelse for rehabilitering av gamle pasienter drøftes. Koordinering av tjenester, bruk av hjelpemidler/ velferdsteknologi og veiledning tematiseres.
Betydningen av tverrfaglig samarbeid og fagkompetanse som skal understøtte pasienters og pårørendes mestring, læring og empowerment gjennom behandlingsforløpet drøftes.
Hva lærer du
Kunnskap og forståelse
- inngående kunnskap om sykdommens symptomer og behandling i akutt fase.
- inngående kunnskap om oppføling og rehabilitering etter hjerneslag.
- inngående kunnskap om følger av sykdommen som kan føre til funksjonshemming.
- analyse av problemstillinger på nye områder i det kliniske felt.
Ferdigheter
- anvende relevante faglige metoder i behandling og rehabilitering.
- anvende ulike fagspesifikke og tverrfaglige undersøkelse- og vurderingsmetoder.
- resonnere, begrunne og kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner med andre helsearbeidere.
Kompetanse
- bidra med nytenkning om i eget praksisfelt.
- anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter i møtet med syke gamle mennesker.
Undervisning
Forelesninger, veiledningsgruppe med veileder, gruppearbeid uten veileder, ferdighetstrening, seminar, praksisstudier, selvstudium og dialogbasert evaluering.
Praksisstudiene er integrert i emnet og utgjør ca. 2 uker. Hospiteringsperioden er knyttet til slagpasienten i en slagenhet, rehabiliteringsenhet eller hverdagsrehabilitering og annen oppfølging av slagpasienten i kommunehelsetjenesten.
Eksamen
Emnets arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.
Eksamen er en gruppeeksamen der 2-3 studenter arbeider sammen med en gitt tekst. Utfyllende retningslinjer er utarbeidet.
Besvarelsen vurderes til Bestått / Ikke bestått.
Kontinuasjonseksamen arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.
ARBEIDSKRAV:
Arbeidskravet skal være et resultat av praksisstudiene.
Arbeidskravet inneholder ett av følgende:
- Kartleggings av hjerneslagpasienter ut fra punkt(er) i nasjonale retningslinjer.
- Kartlegging av pårørendebelastning.
Kartlegging og systematisk arbeid skal dokumenteres gjennom validerte observasjons og kartleggingsskjema.
Arbeidskrav vurderes av faglærer.
Pensum
Anderson, S., & Whitfield, K. (2013). Social identity and stroke: 'they don't make me feel like, there's something wrong with me'. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 27(4). (8 sider)
Askim, T., Langhammer, B., Ihle-Hansen, H., Magnussen, J., Engstad, T., Indredavik, B. (2012). A long-term follow-up programme for maintenance of motor function after stroke: protocol of the life after Stroke. Stroke research and treatment. Volume 2012, article ID 392101. (7 sider)
Bays, C. L. (2001). Older adults' descriptions of hope after a stroke. Rehabilitation Nursing, 26(18).
(8 sider)
Bjarkam, C. ( 2015): Neuroanatomi. Munksgaard. Danmark. (53 sider)
1. Nervesystemets basale struktur og neuroanatomiske terminologi. (s. 17 ¿ 22)
11. Det sensoriske nervesystem. (s. 255 ¿ 268)
12. Det motoriske nervesystem. (s. 273 ¿ 284)
15. Det autonome nervesystem. (s. 345 ¿ 357)
16. Det limbiske system. (s.363 ¿ 372)
Bronken, B. A., Kirkevold, M., Martinsen, R., & Kvigne, K. (2012). The Aphasic Storyteller:
Coconstructing Stories to Promote Psychosocial Well-Being After Stroke. Qualitative Health
Research, 22(10), 1303-1316. (12 sider)
Fure, B., Engebretsen, E.H., Thommessen, B., Øksengård, A.R., Brækhus, A. (2011). Klinisk nevrologisk undersøkelse av den geriatriske pasient. Tidsskr Nor Legeforen nr. 11, 2011;131:1080-3. (4 sider)
Corneliussen, M. et al. (2014). Afasi og samtale. Gode råd om kommunikasjon. 2. utgave Oslo: Novus. (90 sider)
Eilertsen, G., Kirkevold, M., & Björk, I.T. (2010). Recovering from a stroke: a longitudinal, qualitative study of older Norwegian women. Journal of Clinical Nursing, 19(13/14), 2004-2013.
(9 sider)
Engstad, R.T., Engstad T.T., Davanger, S., Wyller, T. (2013). Eksekutiv svikt etter hjerneslag. Tidsskrift for den norske legeforening, nr.5, 2013: 133: 524-7. (4 sider)
Engstad T., Engstad T.T., Viitanen, M., Ellekjær, H. (2012). Epidemiology of stroke in the elderly in the Nordic countries. Incidence, survival, prevalence and risk factors. Norsk Epidemiologi 2012; 22 (2): 121-126. (4 sider)
Glad, T. (2015) Ringeklokken - et viktig, men skjørt bindeledd i sykehusenes rom. I: Kjær & Martinsen (red). Utenfor tellekantene. Essays om rom og romlighet. Bergen: Fagbokforlaget. (12 sider)
Kirkevold, M. (2014) Hjerneslag. (Kap. 32) I: Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, A.H. (red.) Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk
(10 sider)
Kirkevold, M. (2010). The role of nursing in the rehabilitation of stroke survivors: an extende
theoretical account. Advances in Nursing Science, 33(1). (13 sider)
Kitzmüller, G., Asplund, K., Häggström, T. (2012) The Long-Term Experience of Family Life
After Stroke. American Association of Neuroscience Nurses 44 (1). (13 sider)
Kitzmüller, G., & Asplund, K. (2018). Når livet blir snudd opp ned - familielivet etter hjerneslag
sett i et langsiktig perspektiv. Nordisk Sygeplejeforskning, 2018(01), 6-21. (13 sider)
Lind, M., Knoph, M., Haaland-Johansen, L., Qvenild, E. (2010) Afasi et praksisrettet perspektiv. 3.opplag (2017). Oslo: Novus. (21 sider)
Kap. 1.
Kap 4.
Legg, L., Gladman, J., Drummond, A., Davidson, A. (2016). A systematic review of the evidence on home care reablement services. Clinical Rehabilitation, 30(8), 741-749. (7 sider)
Mccrae, Niall (2013). Person-centred care: rhetoric and reality in a public healthcare system.
British Journal of Nursing, October 24, 2013, Vol. 22(19), pp.1125-1128. (4 sider)
Rabiee, P., & Glendinning, C. (2011). Organisation and delivery of home care re¿ablement: what makes a difference? Health & social care in the community, 19(5), 495-503. (7 sider)
Helsedirektoratet (2017). Hjerneslag ¿ pakkeforløp (Fase 1). (10 sider)
Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Finnes online på Helsedirektoratet sine sider. (200 sider)
Theofanidis, D., & Gibbon, B. (2016). Nursing interventions in stroke care delivery: An evidence-based clinical review. Journal of Vascular Nursing, 34(4), 144-151. (4 sider)
Vermeulen, C., Buijck, B., John C., Spruit-van E, M., Koopmans, R., Hafsteinsdóttir, T. (2013). Time Use of Stroke Patients with Stroke Admitted for Rehabilitation in Skilled Nursing Facilities Rehabilitation Nursing Journal: Volume 38 - Issue 6 - p 297¿305. (8 sider)
Wyller, T.B. (2011). Geriatri. En medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. (9 sider)
Kap.28 Rehabilitering
Wyller, T.B. (2015). Geriatri. En medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. (25 sider)
Kap.40 Hjerneslagssykdommer
Obligatorisk pensum 559
Selvvalgt pensum 50 sider
Totalt pensum 609 sider
Error rendering component
- Om emnet
- Studiested: Tromsø |
- Studiepoeng: 10
- Emnekode: HEL-3041
- Ansvarlig enhet
- Institutt for helse- og omsorgsfag
- Tidligere år og semester for dette emnet