høst 2018

HEL-3041 Hjerneslag og geriatrisk rehabilitering - 10 stp

Sist endret: 29.01.2019

Ansvarlig fakultet

Det helsevitenskapelige fakultet

Studiested

Tromsø |

Søknadsfrist

1. juni

Emnetype

Emnet kan tas som enkeltemne. Begrenset antall plasser.

Opptakskrav

Opptakskravet til Studieretning aldring og eldreomsorg er: 

Bachelorgrad eller annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning i helse- eller sosialfag.  Minimum ett års relevant praksis i 100% stilling.

Søknadskode: 3077

Innhold

Emnet består av temaene: a) nevrofysiologi, b) hjerneslag med behandling, c) sykdommens konsekvenser i daglig livet, d) rehabilitering til eldre personer, e) pårørende som omsorgspersoner, f) omsorg, kommunikasjon og samhandling.

Emnet omhandler ulike sider ved det å bli rammet av hjerneslag med de konsekvenser det har for hverdagslivet. Kunnskap om sykdommen og forståelse for den eldre som rammes av hjerneslag vektlegges både i den akutte og rehabiliterende fasen.

Geriatrisk rehabilitering generelt og hverdagsrehabilitering spesielt tematiseres. Kunnskap om og forståelse for rehabilitering av gamle pasienter drøftes. Koordinering av tjenester, bruk av hjelpemidler/ velferdsteknologi og veiledning tematiseres.

Betydningen av tverrfaglig samarbeid og fagkompetanse som skal understøtte pasienters og pårørendes mestring, læring og empowerment gjennom behandlingsforløpet drøftes.

Hva lærer du

Kunnskap og forståelse

  • inngående kunnskap om sykdommens symptomer og behandling i akutt fase.
  • inngående kunnskap om oppføling og rehabilitering etter hjerneslag.
  • inngående kunnskap om følger av sykdommen som kan føre til funksjonshemming.
  • analyse av problemstillinger på nye områder i det kliniske felt.

Ferdigheter

  • anvende relevante faglige metoder i behandling og rehabilitering.
  • anvende ulike fagspesifikke og tverrfaglige undersøkelse- og vurderingsmetoder.
  • resonnere, begrunne og kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner med andre helsearbeidere.

Kompetanse

  • bidra med nytenkning om i eget praksisfelt.
  • anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter i møtet med syke gamle mennesker.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale

Undervisning

Forelesninger, veiledningsgruppe med veileder, gruppearbeid uten veileder, ferdighetstrening, seminar, praksisstudier, selvstudium og dialogbasert evaluering.

Praksisstudiene er integrert i emnet og utgjør ca. 2 uker. Hospiteringsperioden er knyttet til slagpasienten i en slagenhet, rehabiliteringsenhet eller hverdagsrehabilitering og annen oppfølging av slagpasienten i kommunehelsetjenesten.

Eksamen

Emnets arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen er en gruppeeksamen der 2-3 studenter arbeider sammen med en gitt tekst. Utfyllende retningslinjer er utarbeidet. 

Besvarelsen vurderes til Bestått / Ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

ARBEIDSKRAV:

Arbeidskravet skal være et resultat av praksisstudiene.

Arbeidskravet inneholder ett av følgende:

  • Kartleggings av hjerneslagpasienter ut fra punkt(er) i nasjonale retningslinjer.
  • Kartlegging av pårørendebelastning.

Kartlegging og systematisk arbeid skal dokumenteres gjennom validerte observasjons og kartleggingsskjema.

Arbeidskrav vurderes av faglærer.

Eksamensdato

Gruppeeksamen utlevering 03.10.2018 innlevering 17.10.2018

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan

Pensum

Anderson, S., & Whitfield, K. (2013). Social identity and stroke: 'they don't make me feel like, there's something wrong with me'. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 27(4). (8 sider)

 

Askim, T., Langhammer, B., Ihle-Hansen, H., Magnussen, J., Engstad, T., Indredavik, B. (2012). A long-term follow-up programme for maintenance of motor function after stroke: protocol of the life after Stroke. Stroke research and treatment. Volume 2012, article ID 392101. (7 sider)

 

Bays, C. L. (2001). Older adults' descriptions of hope after a stroke. Rehabilitation Nursing, 26(18).

(8 sider)

Bjarkam, C. ( 2015): Neuroanatomi. Munksgaard. Danmark. (53 sider)

1. Nervesystemets basale struktur og neuroanatomiske terminologi. (s. 17 ¿ 22)

11. Det sensoriske nervesystem. (s. 255 ¿ 268)

12. Det motoriske nervesystem. (s. 273 ¿ 284)

15. Det autonome nervesystem. (s. 345 ¿ 357)

16. Det limbiske system. (s.363 ¿ 372)

 

Bronken, B. A., Kirkevold, M., Martinsen, R., & Kvigne, K. (2012). The Aphasic Storyteller:

Coconstructing Stories to Promote Psychosocial Well-Being After Stroke. Qualitative Health

Research, 22(10), 1303-1316. (12 sider)

 

Fure, B., Engebretsen, E.H., Thommessen, B., Øksengård, A.R., Brækhus, A. (2011). Klinisk nevrologisk undersøkelse av den geriatriske pasient. Tidsskr Nor Legeforen nr. 11, 2011;131:1080-3. (4 sider)

Corneliussen, M. et al. (2014). Afasi og samtale. Gode råd om kommunikasjon. 2. utgave Oslo: Novus. (90 sider)

 

Eilertsen, G., Kirkevold, M., & Björk, I.T. (2010). Recovering from a stroke: a longitudinal, qualitative study of older Norwegian women. Journal of Clinical Nursing, 19(13/14), 2004-2013.

(9 sider)

 

Engstad, R.T., Engstad T.T., Davanger, S., Wyller, T. (2013). Eksekutiv svikt etter hjerneslag. Tidsskrift for den norske legeforening, nr.5, 2013: 133: 524-7. (4 sider)

 

Engstad T., Engstad T.T., Viitanen, M., Ellekjær, H. (2012). Epidemiology of stroke in the elderly in the Nordic countries. Incidence, survival, prevalence and risk factors. Norsk Epidemiologi 2012; 22 (2): 121-126. (4 sider)

 

Glad, T. (2015) Ringeklokken - et viktig, men skjørt bindeledd i sykehusenes rom. I: Kjær & Martinsen (red). Utenfor tellekantene. Essays om rom og romlighet. Bergen: Fagbokforlaget. (12 sider)

 

Kirkevold, M. (2014) Hjerneslag. (Kap. 32) I: Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, A.H. (red.) Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk

(10 sider)

 

Kirkevold, M. (2010). The role of nursing in the rehabilitation of stroke survivors: an extende

theoretical account. Advances in Nursing Science, 33(1). (13 sider)

 

Kitzmüller, G., Asplund, K., Häggström, T. (2012) The Long-Term Experience of Family Life

After Stroke. American Association of Neuroscience Nurses 44 (1). (13 sider)

 

Kitzmüller, G., & Asplund, K. (2018). Når livet blir snudd opp ned - familielivet etter hjerneslag

sett i et langsiktig perspektiv. Nordisk Sygeplejeforskning, 2018(01), 6-21. (13 sider)

 

Lind, M., Knoph, M., Haaland-Johansen, L., Qvenild, E. (2010) Afasi et praksisrettet perspektiv. 3.opplag (2017). Oslo: Novus. (21 sider)

Kap. 1.

Kap 4.

 

Legg, L., Gladman, J., Drummond, A., Davidson, A. (2016). A systematic review of the evidence on home care reablement services. Clinical Rehabilitation, 30(8), 741-749. (7 sider)

 

Mccrae, Niall (2013). Person-centred care: rhetoric and reality in a public healthcare system.

British Journal of Nursing, October 24, 2013, Vol. 22(19), pp.1125-1128. (4 sider)

 

Rabiee, P., & Glendinning, C. (2011). Organisation and delivery of home care re¿ablement: what makes a difference? Health & social care in the community, 19(5), 495-503. (7 sider)

 

Helsedirektoratet (2017). Hjerneslag ¿ pakkeforløp (Fase 1). (10 sider)

 

Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Finnes online på Helsedirektoratet sine sider. (200 sider)

 

Theofanidis, D., & Gibbon, B. (2016). Nursing interventions in stroke care delivery: An evidence-based clinical review. Journal of Vascular Nursing, 34(4), 144-151. (4 sider)

 

Vermeulen, C., Buijck, B., John C., Spruit-van E, M., Koopmans, R., Hafsteinsdóttir, T. (2013). Time Use of Stroke Patients with Stroke Admitted for Rehabilitation in Skilled Nursing Facilities Rehabilitation Nursing Journal: Volume 38 - Issue 6 - p 297¿305. (8 sider)

 

Wyller, T.B. (2011). Geriatri. En medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. (9 sider)

Kap.28 Rehabilitering

Wyller, T.B. (2015). Geriatri. En medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. (25 sider)

Kap.40 Hjerneslagssykdommer

 

Obligatorisk pensum 559

Selvvalgt pensum 50 sider

 

Totalt pensum 609 sider

Undervisning Høst 2018
Forelesning uni.lekt. Anne Margrethe Støback
f.lekt. Bjørg Balteskard
f.lekt. Toril Agnete Larsen
uni.lekt. Guri Anita Heiberg
f.aman. Ole Kristian Grønli
f.aman. Gabriele Elfriede Kitzmuller
stip. Marianne Eliassen
uni.lekt. Andreas Dybesland Rosenberger
Gruppe uni.lekt. Anne Margrethe Støback
f.lekt. Bjørg Balteskard
f.lekt. Toril Agnete Larsen
Seminar uni.lekt. Anne Margrethe Støback
f.lekt. Bjørg Balteskard