Emnetype

Opptakskrav

For å bli tatt opp på programmet må man ha fullført et av følgende utdanningsløp:

• Lærerutdanning (grunnskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, praktisk og estetisk lærerutdanning eller faglærerutdanning)
• Førskole/barnehagelærerutdanning
• Bachelor eller master med praktisk-pedagogisk utdanning

I tillegg må søker må dokumentere minst 2 års relevant praksis fra utdanningssektoren.

Studentene må ha tilknytning til et arbeidssted i studietiden.

Innhold

Emnet tar utgangspunkt i praksis, belyser skole-/barnehageutvikling og behandler aksjonsforskning som en måte å tenke på og å gjennomføre skoleutvikling på. Emnet trekker veksler på og analyserer teoretiske utgangspunkt for ulike skole-/barnehageutviklingsmodeller og vektlegger aksjonsforskning som ide og tradisjon. Når studentene skal forankre, initiere og gjennomføre ulike deler av en aksjonsforskningsprosess i egen virksomhet vil «aksjonsforskningsspiralen» være utgangspunktet.

Bærende ideer for dette emnet er at skole-/barnehageutviklingsprosesser bygger på aksjonsforskning som:

• tar utgangspunkt i virksomhetens forutsetninger 
• at arbeidsplassen er der utvikling og læring skjer i et aktivt samarbeid mellom elever, foreldre, lærere, ledelse og mange andre i skolen.

Emnet kopler innholdet til nordisk forskning og aksjonsforskning. Å lære om aksjonsforskning skjer altså gjennom aktivt selv å gjennomføre aksjonsforskning i egen praksis. Sentralt i denne prosessen er studentens spørsmål. Studentene vil inngå i dialoger med de andre studentene for kollegial læring med utgangspunkt i kunnskap som er utviklet i hverdagen. Denne måten å drive kollegial læring på kan berike egen virksomhet og på den måten forankre endringsarbeidet på arbeidsplassen.

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten skal ha:

• Kunnskap om aktuelle skole-/barnehageutviklingsmodeller og deres teoretiske utgangspunkt
• kunnskap om hvordan beskrive aksjoner og verktøy som anvendes for å samle informasjon om aksjonsforskningsprosessen

Ferdigheter

Studenten kan:

• presentere og beskrive teoretiske utgangspunkt for en valgt skole-/barnehageutviklingsmodell
• koble sammen ulike deler av aksjonsforskningsprosessen ut fra en valgt problemstilling og spesielt legge vekt på egen læreprosess
• anvende dialog og respons som form for erfaringsutveksling

Kompetanse

Studenten skal

• på bakgrunn av litteratur og egne erfaringer kunne vurdere kritisk den praktiske relevansen av valgt skole-/barnehageutviklingsmodell
• kunne gjennomføre aksjonsforskning i egen praksis
• kunne problematisere etikk innen aksjonsforskning

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

3 samlinger på 2-3 dager over 1 semester.

Varierte arbeids- og undervisningsformer med vekt på dialog og studentaktive arbeidsmåter.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

• Deltagelse på minst 80% av samlingene.
• Levere en skriftlig dokumentasjon på 2 sider om skolens utviklingshistorie.
• Delta på litteraturseminarium om skoleutviklingsmodeller og levere en skriftlig individuell oppgave på 2 sider om skole-/barnehageutviklingsmodeller.
• Gjennomføre av et avgrenset aksjonsforskningsprosjekt i egen pedagogisk virksomhet.
• Muntlig presentasjon av aksjonsforskningsprosjektet med støtte i digitale verktøy.

Eksamen består av:

Skriftlig hjemmeeksamen med utgangspunkt i studentens aksjonsforskningsprosjekt.

Kan skrives individuelt (10-15 sider) eller i gruppe på inntil 3 studenter (15-20 sider).

Eksamen vurderes med bestått/ ikke bestått.

Ved karakter ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum

Berg, Gunnar & Scherp, Hans Åke (red) 2003 Skolutvecklingens många ansikten. Myndig-

heten för skolutveckling, Liber distribution, Stockholm (180 s)

Bjørndahl, Cato R.P. (2005). Det vurderende øye. Observasjon, vurdering og utvikling i

undervisning og veiledning. Universitetsforlaget, Oslo. 120 sider

Bøe, M., & Thoresen, M. (2012). Å skape og studere endring: aksjonsforskning i

barnehagen. Universitetsforlaget. 130 sider.

Dahlberg, G., & Elfström, I. (2014). Pedagogisk dokumentation i tillblivelse. Pedagogisk

forskning i Sverige, 19(4-5), 268-296. 28 sider.

Elden, M., & Levin, M. (1991). Cogenerative learning: Bringing participation into action research. Participatory action research, 127-142. 15 sider.

Klemp, T. (2012). Loggskriving i praksis-ei vandring mellom fire perspektiver. Tidsskriftet

FoU i Praksis. S 51-76. 25 sider.

Levinsson, M. (2011). Utvecklingsledare på vetenskaplig grund: spänningsfälten mellan evidensbaserad praktik och aktionsforskning. Pedagogisk Forskning i Sverige, 16(4), 241-263.

Nilssen, Vivi (2012). Analyse i kvalitative studier. Den skrivende forskeren.

Oslo: Universitetsforlaget.155 sider.

Noffke, S. E., Somekh, B.(2009). Introduction. I Noffke, S. E., & Somekh, B. (Eds.). (2009). The SAGE handbook of educational action research. Sage. 6 sider.

Noffke, S. E. (2009) Revisiting the professional, personal and political dimensions of action research. I Noffke, S. E., & Somekh, B. (Eds.). (2009). The SAGE handbook of educational action research. Sage.18 sider.

Nylund, M., Sandbakk, C., Wilhelmsson, B., & Rönneman, K. (2010) Aktionsforskning i

förskolan - trots att schemat är fullt. Lärarförbundets Forlag. Svenska. 100 sider.

Pålshaugen, Ø. (2014). Action research for democracy - a Scandinavian approach. International Journal of Action Research, 10(1), 98-115. 17 sider.

Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Abstrakt forlag. 140 sider.

Tiller, T., & Gedda, O. (2017) Metoden Gjort Lært Lurt - og flere nye verktøy for skolens læringsarbeid-. Universitetsforlaget. 136 sider.

Sidetall: 1100 sider.

Annen relevant litteratur (ikke pensum)

Brekke, M., & Tiller, T. (Eds.). (2013). Læreren som forsker: innføring i forskningsarbeid i

skolen. Universitetsforlaget. 280 sider.

Postholm, M.B. (2007). Refleksjon, nøkkelen til utvikling i skolen? Bedre skole, nr.4/2007.

Folkesson, Lena; Lendahls Rosendahl, Birgit; Längsjö, Eva & Rönnerman, Karin. (2004)

Perspektiv på skolutveckling. Lund: Studentlitteratur. (150 s)

Hollingworth, Sue. Ed (1997) International Action Research .A casebook for Educational

Reform Falmer Press London Chapter 1 (30 s)

Lieberman, A. (2005). Introduction. The Growth of Educational Change as a Field of Study:

Understanding its Roots and Branches. I A. Lieberman (Red.), The Roots of Educational

Change. International Handbook of Educational Change (s 1-8). Netherlands: Springer.

Lindholm, Y. (2008). Mötesplats skolutveckling: Om hur samverkan med forskare kan bidra

till att utveckla pedagogers kompetens att bedriva utvecklingsarbete. Stockholm: Stockholms

universitet, Pedagogiska institutionen. (s 15-40)

Ohlsson, Jon (red)(2004). Arbetslag och lärande. Lärares organiserande av samarbete i organisationspedagogisk belysning. Lund: Studentlitteratur.

Olin, A. (2009). Skolans mötespraktik - en studie om skolutveckling genom yrkesverksammas förståelse. (Göteborg Studies in Educational Sciences, 286). Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis. (s 23-51)