Emnetype

Innhold

Emnet omfatter en profesjonsrettet bacheloroppgave som skal gi studenten teoretisk innsikt i og praktisk øvelse i vitenskapelig arbeid.

Innholdet i oppgaven skal knyttes til barnehagen som pedagogisk institusjon og barnehagelærerens arbeidsområder. Tematisk skal oppgaven forankres i ervervet kompetanse innenfor ett eller flere av kunnskapsområdene eller fordypningen i barnehagelærerutdanningen. Innholdet kan også knyttes til studentens utviklingsarbeid i barnehagen 6.semester. Innføring i vitenskapsteori og metode inngår i emnet.

Bacheloroppgaven skal integrere teori og praksis og bygger derfor på konkrete praksiserfaringer/utprøvinger.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper

Studenten har kjennskap til:

• ulike samfunnsfaglige forskningsmetoder og forskningsdesign
• kvalitative og kvantitative tilnærminger og analyseteknikker
• utfordringer knyttet til innsamling og analyse av datamateriale
• forskningsetiske prinsipper og retningslinjer
• teoretiske og praktiske perspektiver innenfor et selvvalgt profesjonsrettet tema
• hva som er grunnleggende vitenskapelige og etiske krav til samfunnsfaglige undersøkelser
• grunnleggende kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiv

Ferdigheter

Studenten kan:

• formulere problemstilling og design for oppgaven
• planlegge og gjennomføre en avgrenset undersøkelse i barnehagefeltet og presentere denne skriftlig, i samsvar med grunnleggende krav til en akademisk tekst
• kan vurdere egne og andres undersøkelser med utgangspunkt i vitenskapelige og etiske krav
• anvende relevant teori og forskning fra faglitteratur for å belyse og drøfte egen problemstilling på en systematisk måte

Kompetanse

• studenten kan arbeide selvstendig med et avgrenset prosjekt i barnehagefeltet, der innsamling og analyse av datamateriale er basert på vitenskapelige metoder og forskningsetiske prinsipper
• studenten har ervervet kompetanse i å presentere en undersøkelse, samt å anvende faglitteratur (teori) i en selvstendig analyse og drøfting undersøkelsen
• studenten har utvidet sitt handlingsrepertoar knyttet til sin profesjon innenfor oppgavens tematikk

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen foregår samlingsbasert over ett semester. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger.Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis.

Studentene tilbys skriftlig og muntlig veiledning på både prosjektskissen og bacheloroppgaven, inntil 8 timer pr bacheloroppgave. Det gis ikke veiledning siste uken før innleveringsdato.

Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy.

Undervisningsomfang: om lag 60 timer. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

• oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %)
• bestått praksis inneværende semester
• muntlig presentasjon på seminar av mulig tema og utkast til problemstilling for bacheloroppgaven. Omfang ca. 15 minutter (20 minutter for evt. gruppe)
• prosjektbeskrivelse for oppgaven, med særlig vekt på forskningsdesign og metode. Omfang omkring 2000 ord (3000 ord ved skriving i gruppe). Beskrivelsen må være vurdert til godkjent før bacheloroppgaven kan leveres
• innlevering av selvvalgt pensum til godkjenning hos veileder (må være godkjent senest 2 uker før innlevering av oppgave). Omfang selvvalgt pensum er om lag 600 sider

Det vil gis utfyllende informasjon for presentasjon og prosjektskisse.

Eksamen består av:

Innlevering av bacheloroppgave. Omfang om lag 7000 ord.

Oppgaven kan skrives i gruppe på to studenter. Omfanget skal da være om lag 9000 ord. Oversikt over selvvalgt pensum skal legges ved oppgaven.

Dersom ikke-skriftlig dokumentasjon er en del av oppgaven, kan omfanget av den skriftlige teksten reduseres noe.

Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår.

Pensum

Pensum skal ha et samlet omfang på 1000 sider og består av to deler: Obligatorisk del som er knyttet til metodeundervisningen og en selvvalgt del som studenten enten kan legge opp i samband med skrivingen av sin bacheloroppgave, eller velge av egen faglige interesse.

Obligatorisk pensum
Den obligatoriske delen av pensum utgjør obligatorisk del 590 sider og omfatter følgende titler:

• Bergsland, Dahl, M. & Jæger, H. (Red.) (2014). Bacheloroppgaven i barnehagelærerutdanningen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 155 sider.
• Halvorsen, K. (2011). Å forske på samfunnet. En innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. 316 sider.
• Berge, A. & Johansson, E. (red.) (2017). Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, 4, 5, 10, 12 og 13 samt 3 kapitler fra boka som studentene velger selv. 120 sider.

Selvvalgt pensum
De resterende 410 sider kan studenten velge selv i samband med skriving av egen oppgave ¿ eller som studenten av andre faglige grunner er særskilt interessert i. Tekstene velges i samråd med sin veileder og litteratur godkjennes av studentens veileder. For de som vil fordype seg i litteratur knyttet til metodespørsmål (eller andre faglige tema som er faglig relevant) kan følgende titler anbefales:

• Duedahl, P. & Jacobsen M.H. (2010). Introduktion til dokumentanalyse. Odense: Syddansk Universitetsforlag. Kap. 1 og 4. s. 13-21 og 53-78. (35 s.)
• Hagen, T. L., & Høgskolen, D. M. M. (2015). Hvilken innvirkning har barnehagens fysiske utemiljø på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet. Nordic Early Childhood Education Research, 10, 1-16. (16 s.)
• Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 7. Å utføre et intervju. s. 137-154 (18 s.)
• Nordahl, T. & Skov Hansen L. (2016). Dette vet vi om Barnehagen ¿ Bruk av kartleggingsresultater i forbedringsarbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. 88 sider.
• Postholm, M.B. (2010). Kvalitativ metode ¿ en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3. Observasjon som datainnsamlingsstrategi. s. 55-67. (13 s.)
• Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold. Bergen: Fagbokforlaget.
• Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse- en innføring i kvalitativ metode. (4. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9.3 og 9.4. - s. 201-214. (13 s.)