Emnetype

Emnet er obligatorisk for første år i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, og kan ikke tas som enkeltemne.

Forkunnskapskrav

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Innhold

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

• skolens samfunnsmandat, læreplanverk og andre styringsdokumenter
• barns læring, motivasjon og mestring på 1.-7. trinn
• overgangen mellom barnehage og skole
• kommunikasjon og gruppeprosesser, med vekt på aldersgruppen 6 - 13 år
• didaktikk og ulike didaktiske modeller for planlegging av undervisning og læring, deriblant praktiske og estetiske arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter for elever på 1.-7. trinn
• lek og tverrfaglige arbeidsmåter
• klasseledelse og lærerrollen, med særlig vekt på begynneropplæring og kontaktlærerrollen
• lærerrollens yrkesetiske utfordringer
• den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og fundamentalisme
• sentrale religioner og livssyn i Norge og deres betydning for elevene

Ferdigheter

Studenten kan:

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring med utgangspunkt i skolens samfunnsmandat i form av opplæringslov, læreplaner og andre styringsdokumenter
• utøve klasseledelse på et grunnleggende nivå, med et særlig ansvar for å ivareta begynnerelevens lærelyst og motivasjon
• anvende lek og andre praktiske og estetiske arbeidsmåter
• planlegge, gjennomføre og dokumentere observasjon med fokus på ulike læringsperspektiver i praksis
• bruke digitale verktøy i undervisning og læring 
• formidle og bruke dokumenter om menneskerettigheter og barns rettigheter i skolen
• redegjøre for og drøfte yrkesetiske utfordringer for en lærer, med særlig fokus på 1.-7. trinn

Kompetanse

Studenten skal:

• ha grunnleggende didaktisk kompetanse, både generelt og med vekt på begynneropplæring
• ha grunnleggende kompetanse i å bruke opplæringslov, læreplaner og andre styringsdokumenter som grunnlag for refleksjon
• kunne reflektere over egen rolle som student og kommende klasseleder i lys av profesjonsetikk
• kunne anvende læringsperspektiver som didaktisk verktøy  

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter; diskusjoner, framlegg, rollespill og andre dramafaglige arbeidsmåter, FOU-prosjekter, ekskursjoner og tverrfaglig arbeid, organisert som seminarer, forelesninger og prosjektarbeid.

Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom aktiv bruk av digitale verktøy og innhold som integreres gjennom undervisningen.

Antall undervisningstimer utgjør om lag 50 timer, inkludert seminar.

Kvalitetssikring av emnet

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.

For nærmere informasjon om praksis, se egen praksisplan.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

• Mikroundervisnings-prosjekt knytta til temaarbeidet om lærerrollen der studentene filmer seg sjøl i en (kort) undervisningssekvens og legger dette fram i seminar for en gruppe studenter og faglærere
• Semesteroppgave med utgangspunkt i temaet læring som gjennomføres i slutten av høstsemesteret. Oppgaven skal være på ca. 4000 ord ved individuell innlevering eller ca. 6000 ord med innlevering i gruppe. 
• Deltakelse i et prosjekt om grunnleggende ferdigheter
• 70 % deltakelse på undervisning

Eksamen består av:

• Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i et eller flere av læringsmålene i emneplanen. Eksamen gjennomføres i 2. semester.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum

Litteratur:

Bergem, T. (2011): Læreren i etikkens motlys. Gyldendal Ad Notam.

Nordahl T. og Hansen O. (Red) (2012): Anne Linder. Dette vet vi om å skape gode relasjoner i skolen. Gyldendal Akademisk.

Postholm M. B., Haug P., Munthe E. og Krumsvik R. J. (red.) (2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Høyskoleforlaget.

eller

Postholm M. B., Haug P., Munthe E. og Krumsvik R. J. (red.) (2011): Lærerarbeid for elevenes læring 5-10. Høyskoleforlaget.

Skaalvik, E. M. og Skaalvik S. (2014): Skolen som læringsarena. Oslo: Universitetsforlaget.

Kompendium:
Baltzersen R. K. (2009). Kap. 5. «Den digitale lærergjerningen». I Fra Svanberg, R. og Wille, H. P. LA STÅ! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Gyldendal akademisk s. 133- 160

Hiim, H. og Hippe, E. (2011) Praksisveiledning i lærerutdanningen. En didaktisk veiledningsstrategi. Kap. 2. Praksisveiledning i lærerutdanningen. 2. utgave Gyldendal, s. 48-74

Mikkelsen, R. (2009): Lektor ¿ adjunkt ¿ lærer. Artikler for studiet i praktisk ¿ pedagogisk utdanning. Kap. 4: Læreplaner og Kunnskapsløftet 2006. 2. utg. Universitetsforlaget. s. 71-88
Nordahl T., Manger T. og Lillejord S. (2013): Kapittel 5: Undervisning og læring. I Manger T., Lillejord S., Nordahl T. og Helland T. Livet i skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Undervisning og læring. 2.utg. Fagbokforlaget. s 137-174

Rigmor Mikkelsen (2014): Lærerstudenters danning det første året i lærerutdanningen. I Rønbeck, A. L. og Germeten, S. (red): Å bli lærer. Danning og profesjonsutvikling. Akademika forlag. s. 67-84.

Grunnleggende ferdigheter: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/

I tillegg kommer noen artikler og litteratur på tema «Skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og fundamentalisme. Religioner og livssyn og deres betydning for elevene».

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.