høst 2017
TANN-101 Naturvitenskapelige fag - 15 stp

Emnetype

Emnet er teoretisk. Emnet er forbeholdt studentene på Bachelor i tannpleie og kan ikke tas som enkelt emne.

Innhold

Naturvitenskaplige fag består kjemi, biokjemi og mikrobiologi. Disse danner grunnlag for fag som fysiologi, ernæringslære, kariologi, immunologi og farmakologi.

Hva lærer du

Emnet består av kjemi, biokjemi og mikrobiologi.

Etter endt semester skal studenten kunne forklare:

Kjemi

  • -begrepene atom og molekylmasse
  • -det periodiske system
  • -beskrive ulike typer kjemiske forbindelser
  • -avgjøre to enkle forbindelsers blandbarhet -definere mol, molaritet og molar masse, og anvende dem til å regne mengder og konsentrasjoner
  • -forklare konsentrasjonsberegninger med enheten «prosent»
  • -beregne pH i syrer, baser og buffere
  • - kunne prosessen for hydroksidioner i demineralisering og fluorid for remineralisering av emaljen, beskriv hva som skjer på emaljen ved syreangrep
  • -beskrive kjemiske reaksjoner ved reaksjonsligning
  • - forklare forhold som påvirker reaksjonsfarten
  • - Kjenne til Le Chateliers prinsipp for likevekter
  • - energibegrepet ¿ vurdere om en kjemisk reaksjon er spontant
  • - forklare og gjenkjenne redoksreaksjoner
  • - kjenne til de viktigste funksjonelle gruppene i organisk kjemi

Biokjemi

  • -forklare og tegne en peptidbinding -forklare og tegne en formel for et triglyserid og dets hydrolyseprodukter
  • -forklare og tegne steroidskjelettet og gi eksempler på steroider
  • -beskrive de viktigste funksjonelle gruppene i organisk kjemi og hvilke reaksjoner disse deltar i
  • -beskrive cellenes grunnleggende kjemi basert på generell og organisk kjemi
  • -beskrive oppbygningen, funksjon og vekst til en bakterie, og hvordan en bakterie kan skape sykdom følgende begreper: aminosyre, karboksylgruppe, sidekjede, peptidbinding, essensielle og ikke-essensielle -- aminosyrer, lipid, triglyserid, mettet og umettet fettsyrer, samt enzym, mutasjon og DNA
  • -hvordan man klassifiserer karbohydrater og gi eksempler på triose, pentose, hexose, aldose, ketose, monosakkarid, disakkarid og polysakkarid
  • -forklare hovedtrekkene i nedbrytingen av proteiner, karbohydrater og lipider med hovedvekt på glykolysen, sitronsyresyklus og oksidativ fosforylering
  • -strukturforskjellene i disakkaridene maltose, laktose, sukrose, samt for polysakkaridene cellulose, glykogen og stivelse (skjematisk) Mikrobiologi
  • -normalfloraen, hvor vi finner den og hvilken nytteverdi den har -forskjellen på endemi, epidemi og pandemi -oppbygning, struktur og aktivitet av virus -smittemåter generelt og spesielt for Hepatitt A, -B, - C og HIV

Mikrobiologi

  • -normalfloraen, hvor vi finner den og hvilken nytteverdi den har
  • -forskjellen på endemi, epidemi og pandemi
  • -oppbygning, struktur og aktivitet av virus
  • -smittemåter generelt og spesielt for Hepatitt A, -B, - C og HIV

Innenfor Mikrobiogien vil du også lære å

  • - kjenne til de viktigste forskjellene på eukaryote og prokaryote celler   
  • - skissere oppbygningen av en bakterie   
  • - navnsette og skissere funksjon til de viktigste cellestrukturene hos bakterier   
  • - forklare følgende begreper fra bakteriologien:  gram positiv/gram negativ      

                                                                    kokker/staver        

                                                                    patogenitet        

                                                                    virulens        

                                                                    virulensfaktor   

  • - kjenne til bakteriers forhold til oksygen og temperatur   
  • - beskrive bakterievekst   
  • - forklare hva som menes med generasjonstid   
  • - forklare hva en bakteriespore er 
  • - gjøre rede for de viktigste steriliseringsmetodene 
  • - vite hvordan man dreper bakteriesporer 
  • - kjenne til endo- og eksotoksiner   
  • - forklare hva som menes med normalflora, hvor vi finner den og hvilken nytteverdi den har 
  • - skissere hvordan en bakterie kan skape sykdom (infeksjonspatogenese)   
  • - gjøre rede for de enkelte ledd i smittekjeden   
  • - kjenne til endogen og eksogen smitte   
  • - kjenne til forskjellen på endemi, epidemi og pandemi   
  • - kjenne til meldesystem i Norge     
  • - skissere oppbyning/struktur av virus   
  • - skissere virusmultiplikasjon   
  • - skissere hvordan virus kan skape sykdom (infeksjonspatogenese) 
  • - kjenne til forskjellen på latente og persisterende virusinfeksjoner   
  • - kjenne til antigen drift og antigen shift


Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk.

Undervisning

Forelesninger. 

Eksamen

Skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterer A-F (F er stryk). Ved vurdring til stryk eller i tilfeller hvor studenten har levert gyldig legeerklæring ti ordinær eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen

Pensum

Grønneberg, Truls m.fl.(2012)   Kjemien stemmer. Kjemi 1, grunnbok (kap. 1.4 - tom.10.2)          

 

                                             Kjemien stemmer. Kjemi 2, grunnbok (kap. 2.1 - 2.5, kap. 3  s 43-66 )                  

Hauge, Jens m.fl. (2001)          Biokjemi, en grunnbok. Universitetsforlaget,                                                                              kap. 3, 4, 5 (50-58), 6 (63-69), 7 (72-80, 83-90), 8, 9, 13                 90 s        

Schøyen, R. (2011)          Mikroorganismer og sykdom: en lærebok i mikrobiologi og                                                      infeksjonssykdommer for helsepersonell. Gyldendal akademisk,                                                        kap.1 (13-19), kap. 3 (31-34,40-53, 55-63), kap. 5 (90-99), 6 (100-103),

                                      kap. 7 (104-106, 107-115), 17 (376-377)                                              

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 15
  • Emnekode: TANN-101
  • Tidligere år og semester for dette emnet