vår 2017
HEL-3501 Barnevernets komplekse praksisfelt - 20 stp

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i barnevern. Kan ikke tas som enkeltemne

Innhold

Emnet skal gi kandidaten analytiske og kritiske perspektiver på virksomhet i barnevernfeltets institusjoner og instanser, og på intervensjoner i barnevernet. Emnet skal stimulere studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget fagfelt. Dette skal igjen bidra til bedre skjønnsutøvelse, beslutningsfatning og tiltaksutforming i de mest kompliserte sakene. I emnet rettes søkelys mot barnevernets komplekse praksisfelt; risikofylte omsorgssituasjoner, beskyttelsesfaktorer, tiltaksutforming og evaluering.

Hva lærer du

KUNNSKAP OG FORSTÅELSE

  • Kunnskap om systembetingelser, organisatoriske og juridiske rammer.
  • Kunnskap om barnevernets samfunnsmandat for å beskytte barn som lever i risikoutsatte livssituasjoner.
  • Beslutningskompetanse i komplekse rollesammensetninger.
  • Innsikt i hvordan utøvelse av makt forutsetter tillit og legitimitet som ansatt i barnevernet.
  • Innsikt i og forståelse for mangfoldighet knyttet til familier og foreldreskap.
  • Kunnskap om barn som rettssubjekt og sosial aktør.
  • Kunnskap om risikofylte omsorgssituasjoner og konsekvenser for barnet.
  • Kunnskap om systematisk endringsarbeid i barnevernet.
  • Kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid som grunnlag for forebyggende arbeid, tidlig innsats, tiltaksutforming og evaluering.

FERDIGHETER

  • Kunne gjennomføre tverrprofesjonelt samarbeid gjennom kommunikasjon og profesjonell skjønnsutøvelse.
  • Kunne reflektere og forholde seg kritisk til maktforhold og etiske perspektiver innen offentlig tjenesteyting.
  • Kunne utøve forsvarlig skjønn i beslutningsprosesser.

KOMPETANSE

  • Kunne vise forståelse for egen profesjonsrolle.
  • Kunne anvende sin kunnskap i arbeid med personer med sammensatte behov og i ulike familiekonstellasjoner og under forskjellige livsvilkår.
  • Kunne gjennomføre tiltaksutforming og evaluering med utgangspunkt i kulturelle forhold.


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Undervisning

Emnet er samlingsbasert, med fire undervisningsuker hver vår. Studiesamlingene består av forelesninger, veiledning, gruppearbeid og seminar med studentframlegg. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstillinger.

Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene.


Eksamen

Det kreves minst 75 % deltakelse på samlingene. Ved ikke godkjent deltakelse kan det ved dokumentert fravær bli gitt adgang til å levere en skriftlig oppgave over et oppgitt tema. Denne skal godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas. Ta kontakt med instituttet dersom du er i ferd med å overskride grensen.

Emnet har to obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Det første er et skriftlig arbeid som skal gjennomføres individuelt eller i gruppe på to. Arbeidskrav nummer to er en muntlig presentasjon som gjøres individuelt. Tidspunkt for presentasjon/innlevering avtales med emneansvarlig. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Eksamen består av en hjemmeeksamen. Oppgavetekst til hjemmeeksamen utformes i samråd med faglærer. Hjemmeeksamen går over 10 dager, med en begrensning på 8-10 sider (ca. 4000 ord) for individuelle arbeider, og 12-14 sider (ca. 5000 ord) for arbeid i grupper på to. Nærmere retningslinjer finnes i studieplan for master i barnevern, kapittel 6. Det gis bokstavkarakterer fra A-F, der F er ikke bestått.

Ved ikke bestått tilbys det kontinuasjonseksamen i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet.


Pensum

Pensum HEL-3501 vår 2017*

Boklisten er laget for å synliggjøre bøkene som må kjøpes inn eller lånes på biblioteket. Bøkene er merket med uthevet skrift i pensumlisten.

Artiklene i pensumlisten finnes på Google Scholar (http://scholar.google.no) eller databasen Ofelas som dere har tilgang til via Universitetsbibliotekets nettsider. For å få tilgang til Ofelas utenfor universitetets nett logger dere inn via VPN (Studere hjemmefra).

BOKLISTE HEL-3501 V2016

Befring, E. (2010). Barnevernet i historisk lys. I Befring, E., Frønes, I. & Sørlie, M.A. Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal Akademisk

Lichtwarck, W. & Clifford, G. (2010). Modernisering i barnevernet. Ideologi, kontekst og kompetanse. Oslo: Universitetsforlaget.

Brandtzæg I, Smith L og Torsteinson S (2011). Tilknytning og mentalisering: rasjonale og psykoedukativ metode. I Mikroseparasjoner. Tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget.

Ogden, T. (2012). Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Gjertsen, P.Å. (2007). Forebyggende barnevern. Samarbeid for barnets beste. Oslo: Fagbokforlaget.

Strandbu, A. (2011). Barnets deltakelse ¿ Hverdagslige og vanskelige beslutninger Oslo: Universitetsforlaget.

Haugli, T. & Havik, T. (2010). Samvær i barnevernsaker. Psykologiske og juridiske vurderinger. Oslo: Universitetsforlaget.

Heltne, U. and P. Ø. Steinsvåg (2011). Barn som lever med vold i familien: grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo, Universitetsforlaget.

1. Profesjonell utvikling, barnevernets samfunnsmandat, rolleforståelse og skjønnsutøvelse (493 sider)

Befring, E. (2010). Barnevernet i historisk lys. I Befring, E., Frønes, I. & Sørlie, M.A. Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.1, 14 sider.

Haugli, T. (2010). Rettssikkerhet for barn og unge i sårbare situasjoner. I Befring, E., Frønes, I. & Sørlie, M.A (Red.). Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.3, 11 sider.

Lichtwarck, W. & Clifford, G. (2010). Modernisering i barnevernet. Ideologi, kontekst og kompetanse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.1, 2, 3, 4, og 8, 100 sider.

Andreassen, T. (2010). Forskningsbaserte institusjoner i barnevernet ¿ fra idé til realitet. I Befring, E., Frønes, I. & Sørlie, M.A (Red.). Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.10, 13 sider.

Falck S og Vorland N: Problemer har ikke kontortid. Akuttberedskapen i barnevernet. NOVA Rapport nr. 5/09. Kap.4, 30 sider.

Haugli, T. & Nordhelle, G. (2014) Sikker i sin sak? Om barn, sakkyndighet og rettssikkerhet. Lov og Rett 02/2014, 15 sider.

Bakke. I.M. & Holmberg, L.(2014) Barns deltakelse i omsorgsovertakelser. Norges Barnevern 01/2014, 10 sider.

Andersland GK (2011): Mot et bedre barnevern? Tidsskriftet Norges Barnevern 03/2011, 11 sider.


Christiansen, Ø. og Anderssen, N.: Fra bekymring til overbevisning. Barnevernets beslutninger om å plassere barn utenfor hjemmet. Norges Barnevern nr. 4/2011, vol 88, s. 200-213, 12 sider.

Hagen T og Rønbeck K (2011): Står det biologiske prinsippet for fall? Det biologiske prinsipp i barnevernloven og barneloven ¿ noen forskjeller. Tidsskriftet Lov og rett 08/2011, 9 sider.

Clausen, S.-E., & Valset, K. (2012). Spedbarn og småbarn med tiltak fra barnevernet 1995-2008 utbredelse av omsorgssvikt og risikofaktorer. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 49, 643-648, 6 sider.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2013). Oppvekstrapporten 2013: http://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002165. 213 sider.

Bekkhus, M. (2012) Familierisiko og atferdsvansker; årsak og virkning Psykologi i Kommunen (2), 3-8, 5 sider. http://www.fpkf.no/wp-content/uploads/2015/08/Familierisiko-og-atferdsvansker-Bekkhus.pdf

Kayed, N.S., Jozefiak, T., Rimehaug, T., Tjelflaat, T., Brubakk A-M., Wichstrøm, L. (2015). Resultater fra forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner. NTNU, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ¿ Psykisk helse og barnevern. https://www.ntnu.no/documents/10293/1263899358/Barnevernrapport_RKBU.pdf/fb0b753b-bdab-4224-b607-5bfe2f1ee32e, 58 sider.

2. Systematisk endringsarbeid og implementering av ny praksis (333 sider)

McLennan, J. D., Wathen, C. N., MacMillan, H. L., & Lavis, J. N. (2006). Research- practice gaps in child mental health. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 45, 658-665, 7 sider.

Patterson, G.R. & Forgatch, M.S. (2010). Ny kunnskap om hvorfor det ofte er vanskelig å endre negative samhandlingsmønstre i familier. I Befring, E., Frønes, I. & Sørlie, M.A. (red): Sårbare barn og unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo, Gyldendal Akademisk, kap.11, 12 sider.

Albaek, A.U., & Albaek, M. (2011). The missing link of assessment: Exploring contributing factors for ¿non-assessment¿ of psychological trauma in children and adolescents by professionals. Children and trauma, 30-31, 42-53, 11 sider.

Granic, I., & Patterson, G.R. (2006). Toward a Comprehensive Model of Antisocial Development: A Dynamic Systems Approach. Psychological Review, 113, 101-131, 30 sider.

Ogden, T. (2012). Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap. 1-4, 123 sider.

Fixsen, D.L, Blase, K.A, Naom, S.F., Wallace, F. (2009). Core Implementation Components. Research on Social Work Practice, 19, 531-540, 9 sider.

Reedtz, C., Lauritzen, C.,& van Doesum, K.T.M. (2012). Evaluating workforce developments to support children of mentally ill parents: implementing new interventions in the adult mental healthcare in Northern Norway. BMJ Open, 2. Doi:10.1136/bmjopen- 2011-000709, 1-6, 6 sider.

Lauritzen, C. & Reedtz, C. (2013). Support for children of service users in Norway. Mental Health Practice, 10, 12-18, 6 sider

Arnesen, A. & Sørlie, M.A. (2010). Forebyggende arbeid i skolen. I Befring, E., Frønes, I. & Sørlie, M.A (Red.). Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.6, 13 sider.

Mørch, W.T. (2010). Kvalitetsvurdering av psykososiale tiltak. I Befring, E., Frønes, I. & Sørlie, M.A. (2010). Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.13, 16 sider.

Martinussen, M. (05. november 2009). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: De utrolige årene (DUÅ) - Foreldretreningsprogram. Ungsinn, tiltak nr 3. http://www.ungsinn.no/wp-content/uploads/beskrivelse+DUÅ-+oppdatert+051109+-+pdf.pdf (8 sider)

Fossum, Sturla (22.3.2011). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Parent Management Training ¿ Oregon (PMTO). Ungsinn, tiltak nr. 22.
http://www.ungsinn.no/wp-content/uploads/PMTO.pdf (7 sider)

Mørch, W-T. (30. juni 2010). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: RESPEKT. Ungsinn, tiltak nr. 18.
http://www.ungsinn.no/wp-content/uploads/RESPEKT-etter-panelet-30.06.2010-pdf.pdf (8 sider)

Reedtz, C. & Lauritzen, C. (2015). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket Edinburgh-metoden (2.utg.). Ungsinn, 2:2, tiltak nr. 29.
http://www.ungsinn.no/wp-content/uploads/Artikkel-Edinburgh-metoden4.pdf (11 sider)

Reedtz, C. (5. november 2009). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Barneperspektivsamtalen. Ungsinn, tiltak nr. 11. http://www.ungsinn.no/wp-content/uploads/Barneperspektivsamtalen+-+oppdatert+051109+-+pdf.pdf . (9 sider)

Bratt, C.(1. februar 2010). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Mestringskatten (Coping cat). Ungsinn, tiltak nr. 4. http://www.ungsinn.no/wp-content/uploads/mestringskatten++-+oppdatering+010210+-+pdf.pdf . (7 sider)

Reedtz, C. & Eng, H. (12.04.2013). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: SMART. Forebygging av emosjonelle problemer hos ungdom. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 36. http://www.ungsinn.no/wp-content/uploads/SMART-beskrivelse-fra-12.4.13-med-ny-nettreferanse.pdf . 9 sider.

Reedtz, C. (5. november 2009). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: International Child Development Programme (ICDP) ¿ Program for foreldreveiledning. Ungsinn, tiltak nr. 2. http://www.ungsinn.no/wp-content/uploads/ICDP+-+oppdatert+25.01.2012.pdf

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2015). Rundskriv: Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/996/IS-11-2015-Samarbeid-mellom-barneverntjenester-og-psykiske-helsetjenester-til-barnets-beste.pdf, 33 sider.

3. Risikofylte oppvekstsituasjoner og konsekvenser for barnet (417 sider)

Blindheim, A. (2012). Ettervirkninger av traumatiserende hendelser i barndom og oppvekst. I Raundalen, M. Bedre beskyttelse av barns utvikling: ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet. NOU Norges offentlige utredninger 2012:5, 12 sider.

Hanne Cecilie Braarud Dag Øystein Nordanger. (2011). Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for norsk psykologforening, 48, 968¿ 972, 4 sider.

Nordanger, D. Ø., Braarud, H.C., Albæk, M. & Johansen, V.A. (2011). Developmental trauma disorder: En løsning på barnetraumatologifeltets problem? Tidsskrift for norsk psykologforening, 48, 1086¿1090, 4 sider.

Brandtzæg I, Smith L og Torsteinson S (2011). Tilknytning og mentalisering: rasjonale og psykoedukativ metode. I Mikroseparasjoner. Tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.4, 30 sider.

Brandtzæg I, Smith L og Torsteinson S (2011). Når omsorgen bryter sammen: Kronisk stress og desorganisert tilknytning. I Mikroseparasjoner. Tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.5, 60 sider.

Braarud, H.C. (2012). Oppdatert kunnskap om tidlig utvikling med tanke på kompenserende tiltak, inkludert å hente barnet. I Raundalen, M. Bedre beskyttelse av barns utvikling: ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet. NOU Norges offentlige utredninger 2012:5, 10 sider.

Haugland Mowatt, B.S. (2006). Barn som omsorgsgivere: Adaptiv versus destruktiv parentifisering. Tidsskrift for norsk psykologforening, 43, 211-220, 9 sider.

Lehmann, S. & Nordanger, D. (2011). Reflective foster care for maltreated children, informed by advances in the field of developmental psychopathology. Children and trauma, 30-31, 61-3, 11 sider.

Samerof, A. (2010). A Unified Theory of Development: A Dialectic Integration of Nature and Nurture. Child Development, 81, 6¿22, 16 sider.

Raundalen, M. (2012). Bedre beskyttelse av barns utvikling: ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet. NOU Norges offentlige utredninger 2012:5. s 11-157, 146 sider.

Fossum, S. (2012) Konklusjoner på sviktende grunnlag. Fontene (9), 2-8, 7 sider.

Sourander, Andre, et al. "Who is at greatest risk of adverse long-term outcomes? The Finnish From a Boy to a Man study." Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry 46.9 (2007): 1148-1161, 14 sider.

4. Familie, foreldreskap og barn som aktør (450 sider)

Boine E: (2010): Kulturorientert praksis ¿ en veileder. Del II: 36 s Fylkesnes, M. K. & Netland, M. (2012). God praksis i møte med etniske minoritetsfamilier i barnevernet: saksbehandleres og foreldres erfaringer. 12 sider.

Lauritzen, C. & Sivertsen, H. (2012). Children and Families Seeking Asylum in Northern Norway: Living Conditions and Mental Health. International migration. doi: 10.1111/j.1468-2435.2012.00774.x, 16 sider.

Lauritzen, C. (2012). Barns psykiske helse i nordnorske asylmottak. Paidos.30, 68-70, 2 sider.

Bræin, K.M & Christie, H.J. (2011). Therapy with unaccompanied refugees and asylum- seeking minors. Children and trauma, 30-31, 102-116, 13 sider.

Heltne U og Steinsvåg PØ «Barn som lever med vold i familien ¿ Grunnlag for beskyttelse og hjelp» Kap.12: «Sikkerhetsarbeid»: 15 sider.

Heltne, U. and P. Ø. Steinsvåg (2011). Barn som lever med vold i familien: grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo, Universitetsforlaget. Del II: Barnevernets arbeid med familievold, kap.11, 13,14, 18. 42 sider.

Frønes, I. (2010). Kunnskapssamfunn, sosialisering og sårbarhet. Om utvikling og barnevern under kunnskapssamfunnets betingelser. Befring, E., Frønes, I. & Sørlie, M.A. (2010). Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.2, 12 sider.

Melinder, A. (2010). Når barn er informanter. Kognitive faktorer og gode strategier. I Befring, E., Frønes, I. & Sørlie, M.A (Red.). Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal Akademisk, Kap.9, 10 sider.

Skilbred D og Moldestad B (2010): Når barn bor i fosterhjem ¿ utfordringer i samarbeidet mellom foreldrene og barneverntjenesten. Tidsskriftet Norges Barnevern 1/2010, 12 sider.

Stefansen, K. (2011). Foreldreskap i småbarnsfamilien: klassekultur og sosial reproduksjon. NOVA rapport nr. 24/11, 40 sider.

Gjertsen, P.Å. (2007). Forebyggende barnevern. Samarbeid for barnets beste. Oslo: Fagbokforlaget. Kap.1, 3 og 4, 68 sider.

Brandtzæg, I., Smith, L. og Torsteinson, S. (2011). Tilknytningsteori i samfunnet: foreldreskap, parkonflikt, familieoppløsning, rettssystem og barnehage. I Mikroseparasjoner. Tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.7, 29 sider.

Strandbu, A. (2011). Barnets deltakelse ¿ Hverdagslige og vanskelige beslutninger Oslo, Universitetsforlaget. Del II: Barns deltakelse i vanskelige beslutningsprosesser, kap.4, 5 og 6, 63 sider.

Haugli, T. & Havik, T. (2010). Samvær i barnevernsaker. Psykologiske og juridiske vurderinger. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.1-7, 116 sider.

Vis, S.A. Fossum,S. (2013) Representation of children¿s views in court hearings about custody and parental visitations ¿ a comparison between what children wanted and what the courts ruled, Children and Youth Services Review, Available online 26 October 2013, ISSN 0190-7409, http://dx.doi.org/10.1016/j.childyouth.2013.10.015.

Sara E. Kimberlin, Elizabeth K. Anthony, Michael J. Austin, Re-entering foster care: Trends, evidence, and implications, Children and Youth Services Review, Volume 31, Issue 4, April 2009, Pages 471-481, ISSN 0190-7409, http://dx.doi.org/10.1016/j.childyouth.2008.10.003, 10 sider.

Michael Saini, Melissa Van Wert, Jacob Gofman, Parent¿child supervised visitation within child welfare and custody dispute contexts: An exploratory comparison of two distinct models of practice, Children and Youth Services Review, Volume 34, Issue 1, January 2012, Pages 163-168, ISSN 0190-7409, http://dx.doi.org/10.1016/j.childyouth.2011.09.011, 5 sider.

Vis, S. A., Strandbu, A., Holtan, A. and Thomas, N. (2011), Participation and health ¿ a research review of child participation in planning and decision-making. Child & Family Social Work, 16: 325¿335. doi: 10.1111/j.1365-2206.2010.00743.x, 10 sider.

Kuntsche, E., Rossow, I., Simons-Morton, B., Bogt, T. T., Kokkevi, A. and Godeau, E. (2013), Not Early Drinking but Early Drunkenness Is a Risk Factor for Problem Behaviors Among Adolescents from 38 European and North American Countries. Alcoholism: Clinical and Experimental Research, 37: 308¿314. doi: 10.1111/j.1530-0277.2012.01895.x

Rossow, I. and Kuntsche, E. (2013), Early Onset of Drinking and Risk of Heavy Drinking in Young Adulthood¿A 13-Year Prospective Study. Alcoholism: Clinical and Experimental Research, 37: E297¿E304. doi: 10.1111/j.1530-0277.2012.01924.x

*Med forbehold for endringer

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 20
  • Emnekode: HEL-3501
  • Tidligere år og semester for dette emnet