Søknadsfrist

Emnetype

Valgemne på videregående nivå på bachelor-programmet i arkeologi.

Emnet kan tas som enkeltemne.

Emnet gis om høsten annethvert år.

Opptakskrav

Det kreves minimum 60 avlagte studiepoeng.

Det anbefales generelle forkunnskaper i renessansen og nyere tids vitenskaps- og kulturhistorie i Nord Europa.

Innhold

Med utgangspunkt i den vitenskapelige og samfunnsmessige bakgrunnen i renessansen og fram til 1700-tallet, sees det på hvilke arkeologiske spor den tiltakende industriproduksjon¿ fra verksted til fabrikk under den industrielle revolusjonen og videre frem til ca. 1945 ¿ har etterlatt i landskapet.

Jern-, stål- og annen metallproduksjon, spinnerier og klesfremstilling, samt organisk olje vil stå sentralt.

Samtidig sees det på hvilke spor den med denne utviklingen tett forbundne utnyttelse av nøkkelressurser som, for eksempel, jern, stål, kull, ull, og havressurser har etterlatt. Gruve- og minedrift samt prosessanlegg for hval- og fiskefangst vil her stå sentralt.

To like sentrale og tett integrerte tema, er transport og kommunikasjon. Her gjennomgås utviklingen av skip og havner, kanaler, jernbaner, telegraf og telefon, veier og energi (vann, damp, el) og hvorledes arkeologiske spor også fra disse er med på å forme det arkeologisk industrielle landskapet.

Kurset legges opp slik at det først gis en generell introduksjon til utviklingen i Nordvest Europa med særlig vekt på England og Nord Skandinavia/Norge, hvoretter det fokuseres spesielt på Nord-Norge med sitt rike mangfold av industrielle kulturminner.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

• - Innsikt i den industrielle arkeologis fremkomst og utvikling i Nord-Europa
• - Innsikt i de samfunnsmessige og vitenskapelige forutsetninger for industriens utvikling, herunder den "industrielle revolusjonen"
• - Innsikt i en rekke nøkkelaspekter og begrep: Ressurser, industriproduksjon, transport, kommunikasjon.

Ferdigheter:

• - Kunne vurdere industrielle kulturminner i forhold til deres regionale og breiere nordeuropeiske industrielle kontekst
• - Skal kunne de viktigste trekkene omkring utviklingen i industriproduksjon og bruk av nøkkelressurser samt utviklingen av transport og kommunikasjon.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråk er norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Undervisning

Undervisningen består av til sammen 12 dobbelttimer med forelesninger og seminar.

I tillegg vil det arrangeres en to-dagers ekskursjon til utvalgte industrielle kulturminner i regionen. Studenten må betale et beløp til del-finansiering av ekskursjonen. Beløpets størrelse annonseres i god tid før påmelding til emnet.

Eksamen

Arbeidskrav:

Det kreves oppmøte på minst 7 av forelesningene, alle seminarene, og ekskursjonen.

Sikkerhetsopplæring:

Det stilles krav til sikkerhetsopplæring ( del av feltkurset) som gis i januar/februar semesteret før.

Eksamen:

Eksamen består av hjemmeeksamen på ca. 3500 ord (ca.10 sider) som skrives over en uke. Kandidaten får velge oppgave fra en liste med forhåndsgodkjente tema.

Det benyttes karakterskalaen A-E for bestått, F for stryk.

Kontinuasjonseksamen:

Det gis anledning til kontinuasjonseksamen ved karakteren F.  

Pensum

Det utarbeides pensum på ca. 800 sider

* Angir at artikkelen finnes i kopisamling.

*Bratrein, Håvard Dahl 1992 Industrien gjør sitt inntog. I Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Bd. III. Fra år

1860 til 1925. Kapittel 16. s. 440-457.

*Bøe, Per 1986. Nord-Norsk gruvehistorie ¿ en oversikt. Ottar 1986:3, s. 3-11.

Casella, Eleanor C. & James Symonds (eds.) 2005. Industrial Archaeology. Future Directions.

Contributions to Global Historical Archaeology. New York. Springer. Introduksjon + kapitlene

1, 5, 7,8. Samlet ca. 100 s.

Chan, Elisabeth Clemence 2009. What roles for ruins? Meaning and narrative of industrial ruins in

contemporary parks. Journal of Landscape Architecture 4:2, pp. 20-

31, http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/18626033.2009.9723419

*Hudson, Kenneth 1971. A Guide to the Industrial Archaeology of Europe. Adams & Dart.

Kapitlene British Isles, France, West Germany, Sweden, Norway. Samlet ca. 55 s.

Hudson, Kenneth 1979/2009. World Industrial Archaeology. New Studies in Archaeology. Cambridge

Univ. Press. S. 1-39, 63-65,110-115,134-136, 160-163, 187-191,212-216. Samlet ca. 72 s.

Palmer, Marilyn & Peter Neaverson 1998. Industrial Archaeology. Principles and Practice. Routledge.

London. Kapitlene 1-5, 7. Samlet ca. 163 s.

Raines, Anne Brownley 2011. Wandel durch (Industrie) Kultur [Change through (industrial) culture]:

conservation and renewal in the Ruhrgebiet. Planning Perspectives 26:2, Pp. 183-207.http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/02665433.2011.550443

http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/02665433.2011.550443

Wasberg, Gunnar Christie & Arnljot Strømme Svendsen 1969. Industriens historie i Norge. Norges Industriforbund. Oslo. S. 9-198.

Totalt ca. 640 sider.

Anbefalt litteratur

Jones, William 2006 Dictionary of Industrial Archaeology. Sutton Publishing. Stroud.