Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Avlagt bachelorgrad i samfunnsplanlegging og kulturforståelse eller bachelorgrad hvor en fordypning på minimum 80 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige emner inngår, eller tilsvarende. Fordypningen skal inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000-nivå (påbyggingsnivå) eller tilsvarende. Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C, som regnes ut fra et gjennomsnitt av karakterer i fordypningsemnene.

Søknadskode 9371.

Innhold

Fra gammelt av har planlegging vært en ekspertbasert styringsform, men i dag er all offentlig planlegging forankret i demokratiske prinsipper. Den demokratiske styringa av planprosess og planinnhold utfordres imidlertid på ulike måter, og i dette emnet vil studentene møte ulike planteoretiske forsøk på å gripe denne kompleksiteten. I dag finnes det ikke ett dominerende planleggingsparadigme.

Planlegging er ingen rasjonell og verdifri virksomhet basert på vitenskapelig kunnskap, men snarere innvevd i prosesser av formell politikk og (uformell) makt. Planleggingsteorien er derfor blitt mer opptatt av planlegging som ¿governance¿, som arena for interessekamp, forankret i ulike typer institusjonelle tyngdepunkt, men også med et potensiale for kommunikativ samhandling og meningsproduksjon.

Felles for alle teorier om planlegging er deres nære forhold til handling og praksis. I det vi kan kalle for en postmoderne planleggingsteori står det refleksive perspektivet sentralt. Planlegging har vokst frem og fått legitimitet som en problemløsende virksomhet. Denne legitimiteten er svekket; et mer fragmentert mønster har vokst fram, samtidig som behovet for sammenfattende grep og strategier på ingen måte er blitt mindre i vår tid.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap:

• en grundig, men løsningsorientert forståelse av de dilemmaer som oppstår i forholdet mellom fagkunnskap og demokratiet i planprosesser.
• kunnskap om ulike demokratiforståelser og kunne relatere disse til klassiske og nyere planleggingstyper og plantradisjoner.

Ferdigheter:

• være i stand til å analysere demokratiaspektet ved planer og planprosesser gjennom ferdigheter i å avdekke sider ved planprosesser som kan virke ekskluderende og forhåndsdefinerende.

Kompetanse:

• kunne utlede sammenhengen mellom planlegging og demokrati og deres underliggende vitenskapsteoretiske premisser.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Det er vanligvis mulig å besvare eksamen på norsk, svensk og dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller engelsk oppgavetekst rettes til Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning.

Undervisning

Forelesninger og seminar: 10 dobbelttimer forelesning og 10 enkelttimer seminar. 

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

• Øvingsoppgave på 4 - 5 sider.
• Framlegg på seminar.

Arbeidskravene vurderes av faglærer som godkjent / ikke godkjent.

Eksamen består av:
Hjemmeeksamen med oppgitt tekst, ca 10 sider (3500 - 4000 ord). Varighet: 1 uke.

Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum

Bøker:

Tore Sager (2012): Reviving Critical Planning Theory: Dealing with pressure, Neo-Liberalism and Responsibility in Communicative Planning Theory. RTPI Series. 325 s.

Artikler tilgjengelig på Fronter.

Susan Fainstain and Scott Campbell: Introduction. The structure and Debates of Planning Theory. I: Fainstein / Scott Campbell: Readings in Planning theory. 2012. 20 s.

Aron Wildavsky (1973): if planning is everything, maybe it`s nothing? Policy Sciences 3. 27. Sider.

Ernst Alexander (1981). If planning isn`t everything, maybe it`s something. Town Planning Review. 10 sider.

Huxley, M and Yiftachel, O (2000) New paradigm or old myopia? Unsettling the communicative turn in planning theory, Journal of Planning Education and Research 19(4): 333-342 (8 sider)

Bent Flyvebjerg (2012): Bringing Power to Planning Research: One Researcher`s praxis story. Kap. 15 I Fainstein & Campbell. 22 s.

Susan Campbell (2012); Green cities, growing cities, Just cities? Planning and the contradiction of sustainable development. Kap. 20 I Fainstein & Campbell. 26 s.

John Forester. Planning in the face of power. Kapittel 3 og 4. S. 27-65. 28 s.

Margo Huxley (2002) Governmentality, Gender, Planning: A Foucauldian Perspective. Kap. 7 I P. Allmending & M. Twedwr-Jones: Planning futures. 19 s.

John Pløger. (2001): Public Participation and the Art of Governance. Environment and Planning B: Planning and Design. Vol 28, pp. 219-241, 22 s.

Torill Nyseth, John Pløger, Trine Holm (2010): Planning beyond the horizon: The Tromsø Experiment. Planning Theory. Vol 9 no 3. pp. 223-247, 24 s.

Yvonne Rydin (2007): Re-Examining the Role of Knowledge within Planning Theory.Planning Theory. Vol 6, no 1. pp. 52-68,14 s.

Eva Falleth,, Gro S.Hanssen, and Iinger L. Saglie, (2010) Challenges to Democracy in Market-Oriented Urban Planning in Norway. European Planning Studies. Vol 18 No 5. pp.737-753, 16 s.

Archon Fung, (2015): Putting the public back into Governance: The challenges of Citizen Participation and its Future. Public Administration Review, Vol 75 (4), pp 513-522. 9 s.

Judith Innes. and David Booher (2015): A turning point for planning theory? Overcoming dividing discourses. Planning theory, vol 14(2), 195-213. 18 s.

Versteg, Wytske and Hajer, Marten: I this how it is, or is this how it is here? Making sense of politics in planning. Kap. 5 I Jean Hillier and Patsy Healey: The Ashgate research companion to Planning Theory, 159-182, 23 s.

Verma, Niaj (2010). Governance and Planning: A Pragmatic Approach. Kap. 14. i Jean Hillier and Patsy Healey: The Ashgate research companion to Planning Theory, 399-412, 13 s.

J. Metzger, P. Allmendinger & S. Oosterlynck (2015): The contested terrain of European territorial governance. Kap 1i: Metzger et al. 2015.: Planning against the political. Democratic deficits in Euorpean territorial governance. Routledge. 27 s.

M. Tunstrôm & K. Bradley (2015): Opposing the postpolitical Swedish urban discource. Kap. 4. I Metzer et al. 2015. 26 s.

O. Yiftachel (2009): Theoretical notes on ¿gray cities: The coming of urban apartheid. Planning theory, Vol 8 (1):88-100. 12 s.

Til sammen s. 688