høst 2016

PED-3034 Spesialpedagogiske perspektiver og grunnlagsproblematikk - 10 stp

Sist endret: 20.04.2017

Ansvarlig fakultet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studiested

Alta |

Søknadsfrist

1. juni

Emnetype

Emnet tilbys på master i spesialpedagogikk. Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Bachelorgrad med fordypning i spesialpedagogikk eller annen pedagogisk utdanning (allmennlærerutdanning, praktisk og estetiske lærerutdanning, førskole/barnehagelærerutdanning, faglærerutdanning, bachelor/master med PPU og barnevernspedagog), minimum 3 år (180 studiepoeng). Grunnskolelærerutdanning fullført 3 og1/2 år tilsvarende 210 stp.

Søknadskode 9371 - enkeltemner på masternivå.

Innhold

  • læreplanteori og læreplanpolitikk
  • den historiske utviklingen av det spesialpedagogiske fagfeltet og av spesialundervisning med retning mot en inkluderende barnehage og skole, også sett i et internasjonalt perspektiv
  • kunnskapsparadigmer for analyse og beskrivelse av lærevansker og elevforskjeller
  • kritisk analyse av praksisfeltet med utgangspunkt i de teoretiske perspektivene
  • grunnlagsposisjoner og vitenskapsteoretiske innfallsvinkler til spesialpedagogikk.
  • politiske posisjoner og spesialpedagogikkens handlingsrom

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

Studenten har inngående kunnskap om:

  • sentrale lover og forskrifter for skolen
  • hvordan den spesialpedagogiske historien og den samfunnsmessige konteksten har utviklet opplæringen og det spesialpedagogiske feltet
  • pedagogiske teorier som beskriver forutsetning for læring og kjennskap til ulike teoretiske perspektiver som grunnlag for analyse og utvikling av spesialpedagogiske tiltak

 

Ferdigheter

Studenten kan:

  • forstå og diskutere begrepene kunnskapsparadigme og kunnskapsdiskurser i opplæring og forskning.
  • gjennomføre kritiske analyser av politiske og pedagogiske tekster i feltet
  • reflektere over verdier og kunnskapstradisjoner som er knyttet til opplæring generelt og spesialundervisning spesielt
  • sette seg inn i og vurdere sentrale politiske styringsdokumenter i lys av pedagogiske teorier

 

Kompetanse

  • Studenten kan skrive en analytisk og akademisk tekst ut fra gitte normer for referanser og kildebruk
  • Studenten kan identifisere og kritisk undersøke ulike spesialpedagogiske kunnskapsparadigmer

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Emnet er samlingsbasert med 2 samlinger á tre dager ved campus Alta. Undervisningsomfang på om lag 30 timer.

Undervisningform vil være forelesninger, studentframlegg, gruppearbeid og diskusjoner.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være fullført og godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

  • 100% fremmøte på samlingene. Én dags fravær godkjennes ved legeerklæring mot at studenten skriver en 3-siders kompensasjonsoppgave
  • Tre refleksjonsnotater eller læringslogger

Eksamen og vurdering:

Skriftlig individuell tekstanalyseoppgave. Hjemmeeksamen.

Det gis bokstavkarakter fra A-F, der F er ikke-bestått.

Ved karakter F tilbys det kontinuasjonseksamen påfølgende semester.

Timeplan

Pensum

Bøker:

Grue, L. 2004. Funksjonshemmet er bare et ord. Forståelser, fremstillinger og erfaringer. Oslo: Abstrakt Forlag. (300 sider)

Groven, B. 2013. Spesialpedagogen i endringstider. Oslo: Universitetsforlaget. (180 sider)

Hausstätter, R.S. 2007. Spesialpedagogiske grunnlagsproblemer: mellom ideologi og virkelighet. Bergen: Fagbokforlaget. (188 sider).

Rønbeck, A.E. 2012. Inspirert av Foucault: Nyere empirisk teori. Bergen: Fagbokforlaget.

  • Rønbeck, A.E. Spesialundervisning: Diskurser under press? Side 220-239. (19 sider).
  • Solheim, T. Kunnskapsdiskurser i videregående opplæring. Side 94-111. (21 sider).

 

Anbefalt tilleggslitteratur:

Haug, P. 1999. Spesialundervisning i grunnskolen. Grunnlag, utvikling og innhald. Oslo: Abstrakt forlag. (220 sider)

Rønbeck, A.E. 2012. Inspirert av Foucault: Nyere empirisk teori. Bergen: Fagbokforlaget. (ca 250 sider ¿ to av kapitlene er pensum på denne modulen).

Steinsholt, K. og Dobson, S. (red). 2011. Dannelse: Introduksjon til et ullent landskap. Oslo: Tapir Akademisk forlag. Forord, kapittel 1, 2 og 3. (137 sider)

Rønbeck, A.E. 2009. Vurdering for og av læring. I: Germeten, S. (red.) Fra læreplan til læreres praksis. Tromsø: Eureka forlag. (15 sider).

NOU 2009:18. Rett til læring. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Informasjonsforvaltning.

St. meld. nr. 30 (2003-2004): Kultur for læring. Oslo: Det kongelige utdannings- og Forskningsdepartementet.

St.meld. nr. 18 (2010-2011). Læring og fellesskap: tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

St. meld. nr. 22 (2010-2011). Motivasjon ¿ Mestring ¿ Muligheter. Oslo:

Kunnskapsdepartementet.

St, meld, nr. 20 (2012-2013). På rett vei- Kvlitet og mangforld i fellesskolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

St, meld, nr. 24 (2012-2013). Framtidens barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

St. meld, nr. 19 (2015¿2016). Tid for lek og læring- Bedre innhold i barnehagen. Oslo.

Kunnskapsdepartementet.

NOU 2015: 8. Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser.

St. meld. 28 (2015¿2016). Fag- Fordypning- Forståelse -En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo. Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapssenter for utdanning, 2016. Evnerike elever og elever med stort læringspotensial.

Fra internett:

Vislie, L. 2004. Spesialpedagogikkens vilkår under moderniteten. I Utbildning og Demokrati, Vol 13, nr.2:13-44. Lastes ned fra: http://www.oru.se/Extern/Forskning/Forskningsmiljoer/HumUS/Utbildning_och_Demokrati/Tidskriften/2004/Nr_2/Vislie.pdf