høst 2016
SOS-3000 Sosiologisk teori - 20 stp

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret

Emnetype

Emnet er obligatorisk på mastergradsprogrammet i sosiologi, men kan også tas som enkeltemne. Passer for studenter på lektorutdanning med studieretning sosiologi.

Opptakskrav

Avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000 nivå (påbyggingsnivå) eller tilsvarende. Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C, som regnes ut fra gjennomsnittet av karakterene i fordypningsemnene.

 

Søknadskode 9371 - enkeltemner på masternivå.


Obligatorisk forkunnskapskrav

SOS-1001 Individ og samfunn, SOS-1002 Sosiologiens klassikere, SOS-2001 Sosiologiske analysemåter, SOS-2002 Bachelorgradsoppgave

Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

SOS-3015 Sosiologisk teori for lektorutdanninga 10 stp

Innhold

Emnet i sosiologisk teori har to hovedkomponenter. Den første omfatter sosiologiske teorier om det moderne samfunnets makrostrukturer som felt, diskurs og systemer, om forholdet mellom modernitet og tradisjon, sosialisering og identitetsdannelse, fellesskap og konflikt. Den sentrale problemstilling gjelder hvordan ulike sosiologiske teorier tematiserer forholdet mellom differensiering og integrasjon i moderne samfunn. Det spørsmålet vi forsøker å besvare: Hva er det moderne samfunnet?

Den andre komponenten gir en fordypning i teoretiske perspektiver og begreper som ligger til grunn for de ulike samfunnsanalysene. Perspektiver som handlingsteori, systemteori og strukturasjonsteori presenteres. Vi drøfter sentrale begreper om samfunn, individ, rasjonalitet, handling, kommunikasjon, system osv med hensyn til deres funksjon i den empiriske analysen: Er begrepene fruktbare eller ufruktbare for samfunnsanalysen?

Undervisningen legger vekt på å vise hvordan ulike teoretiske perspektiver åpner og lukker for ulike typer samfunnsanalyse og hvordan ulike teoritradisjoner utvikler teorier og begreper.

 


Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap:

  • kunnskaper om de viktigste sosiologiske teoriene om det moderne samfunnet og deres ontologiske og epistemologiske forutsetninger, og om sentrale teoretiske perspektiver som ligger til grunn for disse samfunnsanalysene
  • kunne reflektere over hvilken rolle teori- og begrepsdannelsen spiller i forskningsprosessen.

    Ferdigheter:
  • analysere teorier om samfunnet og sosiale fenomener med hensyn til deres begrepsmessige og erkjennelsesteoretiske forutsetninger
  • ha økt kreativitet med hensyn til begrepsutvikling
  • ha utvidet sin evne til refleksjon over hvilken rolle teori- og begrepsdannelsen spiller i forskningsprosessen.

Kompetanse:

  • skal kunne legge frem faglig innhold skriftlig og muntlig til diskusjon hvor de mottar tilbakemelding fra faglærer og medstudenter.

 


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.

 


Undervisning

Læringsformer og aktiviteter:

Undervisning består av forelesninger og seminar med studentfremlegg, og et arbeidskrav. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper. Det totale undervisningsomfanget er på omtrent 26 timer.

Gjennom seminarundervisning og arbeidskravet får studentene trening i muntlig presentasjon av faglig innhold.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

 


Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:


Omtrent midtveis i kurset skal studentene holde et muntlig framlegg (miniforelesning) på omtrent 20 minutter over et tema knyttet til pensum. Studentene velger selv tema som godkjennes av faglærer. Framlegget vurderes som godkjent/ikke godkjent av faglærer og en annen vitenskapelig ansatt.

Eksamen består av:

Tre ukers (21 dager) hjemmeeksamen på 8000 ord (ca. 20 sider). Oppgavetekst til hjemmeeksamen utformes i samråd med faglærer.

Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.

 

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.
 


Pensum

Artikler merket @ kan lastes med fra Internett. Du må være koblet til nettverket ved UiT.

Abend, G. (2008). "The Meaning of 'Theory." Sociological Theory 26(2): 173-199. 26 sider. @

Alexander, J. C. (2014). Positivism, Presupposition and Current Controversies (Theoretical Logic in Sociology). Hoboken: Taylor and Francis. 257 sider.

Axelrod, Robert (2006). The Evolution of Cooperation. New York: Basic Books. Kapittel 9. 23 sider.

Elster, J. (2007). Explaining social behavior: more nuts and bolts for the social sciences. Cambridge, Cambridge University Press. Del 1 (side 7-66) og del 5 (side 299-485). 245 sider.

Guneriussen, Willy (1999), Aktør, handling og struktur. 2. utg. Oslo: Tano Aschehoug. Del II 116 - 209, 93 sider.

Habermas, Jürgen: The Theory of Communicative Action, (1981). Boston: Beacon Press 1984/1987. Volume 1. side 8-22, 84-102, 286-295. Volume 2, side 120-126, 135-152, 164-185, 343-356. 112 sider.

Hagen, R. and A. C. Gudmundsen (2011). "Selvreferanse og refleksjon: Forholdet mellom teori og empiri i forskningsprosessen." Tidsskrift for samfunnsforskning 52(4): 459-489. 20 sider. @

Hagen, Roar 2006: Nyliberalismen og samfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.3, 4 og 7. 84 sider.

Hall, Peter Hall og Taylor, Rosemary (1996): ¿Political Science and the Three New Institutionalisms.¿ Political Studies (1996)XLIV: side 936-957. 22 sider. @

Joas, Hans og Knöbl, Wolfgang 2009: Social theory: twenty introductory lectures. Cambridge: Cambridge University Press. Hele boka, 600 sider.

Luhmann, Niklas 2013: ¿Funksjon og kausalitet¿, ¿Hva er kommunikasjon¿, ¿Intersubjektivitet eller kommunikasjon: ulike utgangspunkt for teoridannelse¿. I Sosiologisk teori, Akademisk forlag. 62 sider. @

Marks, Gary N. (2015). Education, Social Background and Cognitive Ability. The Decline of the Social. London: Routledge. Kap. 12. 9 sider.

Swedberg, Richard (2016): «Before Theory Comes Theorizing or How to Make Social Theory More Interesting.» The British Journal of Sociology 67(1): 5-22. 18 sider.

Aakvaag, Gunnar C. (2013). Frihet. Et essay om å leve sitt eget liv. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1 og 2. 110 sider.

Aakvaag, Gunnar C. (2016): «Institutional Change in Norway: The Importance of the Public Sphere». I Fredrik Engelstad, Håkon Larsen, Jon Rogstad og Kari Steen-Johnsen (red.): The Public Sphere in Change: An Institutional Approach. Berlin: de Gruyter Open. 27 sider. @

Til sammen ca. 1700 sider.

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 20
  • Emnekode: SOS-3000
  • Tidligere år og semester for dette emnet