vår 2015

PSY-2595 Klinisk psykologi - 30 stp

Sist endret: 27.01.2016

Ansvarlig fakultet

Det helsevitenskapelige fakultet

Studiested

Tromsø |

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på profesjonsstudiet i psykologi og kan derfor ikke tas som enkeltemne.

Innhold

Emnet er en obligatorisk del av profesjonsstudiet i psykologi, og skal gi basale kunnskaper om psykiske og nevropsykologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser. Undervisningen relateres til de kliniske utfordringer og oppgaver som psykologer møter i helsevesenet, og skal knyttes til alle livsfaser samt til etnisitet der det er relevant. Undervisningen omfatter problemstillinger som psykologer møter i en terapisammenheng, men også i andre faglige sammenhenger knyttet til sakkyndighetsarbeid, retts og sikkerhetspsykologi, forebyggende arbeid/klinisk helsepsykologi, rehabilitering samt arbeid med eldre og med psykisk utviklingshemmede.

Hva lærer du

Gi basiskompetanse i klinisk psykologi spesifisert slik:

  • Inngående kunnskap om de vanligste psykiske og nevropsykologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser mht. symptomer og forståelsesmodeller.
  • Grunnleggende praktiske ferdigheter i klinisk vurdering, utredning og diagnostikk.
  • Grunnleggende praktiske ferdigheter i gjennomføring av terapi .
  • Etisk aksepterte holdninger til psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser, pasienter med psykiske lidelser og deres pårørende.
  • Kunnskap om helsevesenets oppbygning og funksjon samt aktuelt lovverk og fagetiske retningslinjer for psykologer.
  • Kunnskapsgrunnlaget for forebyggende helsearbeid, klinisk psykologi og klinisk helsepsykologi.
  • Holdninger knyttet til utøvelse av egen faglighet samt forståelse av tverrfaglighet.

Inngående kunnskap om klinisk forskningsmetodikk samt kunnskapsbaserte terapimodeller.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Undervisning

Forelesninger, problembasert læring og kliniske demonstrasjoner.

Eksamen

Arbeidskrav:

1. Obligatorisk undervisning i:

Kurs 1: Klinisk introduksjonskurs

Kurs 2: Klinisk voksenpsykologi

Kurs 3: Klinisk barnepsykologi

Kurs 4: Klinisk nevropsykologi

Kurs 5: Særlige fordypningsemner

 

2. En rapport på inntil 5 sider med 1,5 linjeavstand. Denne kan fortrinnsvis foreligge som en protokoll eller prosjektskisse til hovedoppgaven.

Arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

 

Eksamen: Hjemmeeksamen på 10 sider som vurderes etter karakterskalaen A - F. Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i det påfølgende semester. Studentene måles på kunnskaper, holdninger og evne til å integrere teori og kliniske problemstillinger.

 

 

Timeplan

Pensum

Delt i kjernepensum og anbefalt litteratur (Totalt ca. 1800 sider).

Foruten kjernelitteraturen legger studenten opp et eget pensum på ca 800 sider fra listen over anbefalt litteratur. Listen dekker forståelse og behandling av lidelser hos barn, ungdom, voksne og eldre fra ulike teoretiske tilnærminger. Man kan velge hele bøker, kapitler og hele originalartikler.

Kjernelitteratur:

Grunnbok i klinisk barne- og ungdomspsykologi:

  • Grøholt B, Sommerschild H, Garløv I. Lærebok i barnepsykiatri Oslo: Universitetsforlaget, 4. utgave 2008. 499 s.

Grunnbok klinisk voksenpsykologi:

Klinisk nevropsykologi:

  • Lezak M. Neuropsychological assessment. 5th ed. New York: Oxford University Press, 2012; ISBN 0-19-511121-4. Pensum: Kapittel 1 - 8 (side 3 - 333).
  • Baron, I. S. Neuropsychological evaluation of the child. Oxford University Press, 2003. 450 s.
  • Knut A. Hestad og Jens Egeland (red). Klinisk nevropsykologi. Undersøkelse av voksne pasienter. Tapir akademisk forlag, 2011. 412 s.

Diagnosemanualer:

  • World Health Organization: ICD-10 - psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Oslo: Universitetsforlaget, 1999.
  • American Psychiatric Association (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (5th ed.). Washington, DC: Author.

De til enhver tid oppdaterte faglige retningslinjer for behandling av ulike kliniske tilstander (finnes på helsebiblioteket.no):

  • Helsedirektoratet (2009). Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • Helsedirektoratet (2008). Nasjonal retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern.
  • Helsedirektoratet (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse.
  • Norsk psykologforenings prinsipperklæring om evidensbasert klinisk praksis (finnes på NPF sine hjemmesider).

Anbefalt litteratur:

Terapiforskning, fagetikk, psykoterapidebatt:

  • Lambert MJ (ed) Handbook of psychotherapy and behavior change (6th Ed.) N.Y. John Wiley & Sons, Inc., 2013.
  • Norcross, J.C. (Ed.). (2002). Psychoterapy relationships that work. Therapist contributions and responsiveness to patient. N.Y.: Oxford University Press.
  • Wampold BE. The great psychotherapy debate. Laurence Erlbaum, 2001.
  • Øvreide H. Fagetikk i psykologisk arbeid. Høgskoleforlaget, 2002. 
  • Borg, M. & Kristiansen, K. (2009). Medforskning ¿ å forske sammen for kunnskap om psykisk helse. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Kazdin AE. Research design in clinical psychology (3rd Ed.). Boston, MA: Allyn & Bacon, 1998. 

Barn, ungdom og familie:

  • Goldenberg I, Goldenberg H. Family therapy. (2013). An overview (8th ed.). Brooks/Cole Publishing Company.
  • Gullotta TP, Adams GR Adolescent behavioral problems. Evidence based approaches to prevention and treatment. Springer, 2005.
  • Kendall, PC (eds.). Child and adolescent therapy. Cognitive-behavioral procedures. The Guilford Press, 2006.
  • Ronen T. Cognitive-constructivist psychotherapy with children and adolescents. New York, Kluwer Academic/Plenum Publishers, 2003. 
  • Haavind, H. & Øvreide, H. (2007). Barn og unge i psykoterapi ¿ samspill og utviklingsforståelse. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Haavind, H. & Øvreide, H. (2007). Barn og unge i psykoterapi ¿ terapeutiske fremgangsmåter og forandring. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Brandtzæg, I., Smith, L., & Torsteinson,, S. (2011). Mikroseperasjoner. Tilknytning og behandling. Oslo: Fagbokforlaget.
  • Moe, V., Slinning, K., & Bergum Hansen, M. (red)(2010). Håndcok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal Akademiske.
  • Røed Hansen, B. (2012). I dialog med barnet. Intersubjektivitet i utvikling og i psykoterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Friedberg, R. D., McClure, J. M., & Garcia, J. H. (2009). Cognitive Therapy Techniques for Children and Adolescents. Tools for enhancing practice. New York; The Guilford Press.

Kognitiv tilnærming:

  • Beck J. Cognitive therapy: basics and beyond. The Guilford Press, 1995. OBS! Siste utgave
  • Berge T, Repål A (red.): Håndbok i kognitiv terapi (2008). OBS! Siste utgave.
  • Laidlaw K. et al. Cognitive behaviour therapy with older people. Wiley, 2003.
  • Oestrich, I., Holm, L. (red.). Kognitiv miljøterapi (2. utg). Dansk Psykologisk Forlag, 2006.
  • Sperry, L. Cognitive behavior therapy of DSM-IV personality disorders (2nd ed.). Philadelphia: Taylor & Francis, 2006.
  • Beck, A. T., Freeman, A., Davis, D. D., and ass (2004). Cognitive therapy of personality disorders. New York; Guilford press.
  • Kiggdon, D. G. & Tukington, D. (2005) Cognitive therapy of Schizofrenia. New York. Guilford press.
  • Wells, A. (2009). Metacognitive therapy for anxiety and depression. London; Guilford press.
  • Wells, A. (2009). Metakognitive terapi for angst og depresjon. Gyldendal akademiske.
  • Fischer, P., & Wells, A. (2009). Metakognitiv terapi. En innføring. Gyldendal

Skjematilnærming:

  • Young JE, Klosko JS, Weishaar ME. Schema therapy. A practitioners guide. Guilford Press, 2003.

Interpersonlig tilnærming:

  • Safran J, Segal Z. Interpersonal process in cognitive therapy. Northvale, N.J., Jason Aronson Inc., 1996.
  • Stuart S, Robertson M. Interpersonal psychotherapy. A clinicians guide. London: Arnold publishers, 2003.

Psykodynamisk tilnærming:

  • McWilliams, N. Psychoanalytic Psychotherapy: A practitioners Guide. New York: Guilford Press (2004).
  • Mitchell SA, Black MJ. Freud and beyond. A history of modern psychoanalytic thought Basic Books, 1995.
  • Fonagy P. et al. (red) Affektregulering, mentalisering og selvets utvikling. Köbenhavn: Akademisk forlag, 2007.
  • Axelsen ED, Hartmann E (red.) Veier til forandring. Virksomme faktorer i psykoterapi (2. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk forlag, 2008.
  • Benum, K., Axelsen, E. D., & Hartmann, E. (red). 2013). God psykoterapi. Et integrativt perspektiv. Oslo: Pax forlag.

Psykiatri:

  • Skårderud F., Haugsgjerd S & Stänicke E. Psykiatriboken. Sinn-Kropp-Samfunn. Oslo: Gyldendal norsk forlag (2010).  
  • Karterud, S., Wilberg, T., & Utnes, Ø. (2011). Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Medikamentell behandling:

  • Lingjærde Odd. "Psykofarmaka. Medikamentell behandling av psykiske lidelser". Høyskoleforlaget, 5. utgave 2006. 

Mindfulness:

  • Williams, M., Teasdale, J., Segal, Z. & Kabat-Zinn, J. (2007). Mindfulness ¿ en vei ut av depresjon og nedstemthet. Arneberg. 

 

Familie-, relasjons- og nettverksarbeid: Dialogens betydning i klinisk praksis:

  • Seikkula, J. & Arnkild, T.E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis. Respekt for annerledesheten i øyeblikket. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Øvreeide, H. (2011). Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Oslo: Høyskoleforlaget.

Fysisk aktivitet og helse:

  • Martinsen, EW. Kropp og sinn. Fysisk aktivitet og psykisk helse. Fagbokforlaget, 2004.

Angst:

  • Andrews G, Creamer M, Crino R, Hunt C, Lampe L, Page A. The treatment of anxiety disorders. Clinician guides and patient manuals (2 Ed.) Cambridge: Cambridge University Press, 2002.
  • Kvale, G. & Hansen, B. (2013). 101 ting vi gjerne skulle visst da vi begynte å behandle pasienter med angstlidelser. Oslo: Universitetsforlaget.

Psykoser:

  • Borchgrevink TS, Fjell A, Rund BR. Psykososial behandling ved psykoser. TANO Aschehoug, 1999.
  • Seikkula, J. (2002). Open dialogues with good and poor outcomes for psychotic crisis: Examples from families with violence. Journal of Marital & Family Therapy, 28, 263-374.

 Psykologisk relasjonskompetanse:

  • Corey, M.S. og Corey G (2011). Becoming a helper
  • Duncan, B.L. (2012)  Bli en bedre terapeut
  • Rønnestad, M. & Skovholt, T. (2003). The journey of the counselor and therapist: research findings and perspectives on professional development. Journal of Career Development, 30(1), 5-44.

Traumer:

  • Grey, N. (ed) (2009). A casebook of cognitive therapy for traumatic stress reaction.
  • B.A. Van der Kolk, A.C. McFarlane og L. Weisaeth (2007). Traumatic Stress: the effects of overwhelming experience on mind, body and society
  • Rothschild, B. (2000). The Body Remembers. The psychophysiology of trauma and trauma treatment.
  • A. Dyregrov (2013). Barn og traumer: en håndbok for foreldre og hjelpere. 2.utg.
  • Johnsen, H. (Red.) (2013). Vekst i det vanskelige, side 113-125, 221-228, 238-251, 357-378. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Anstorp, T., Benum, K., & Jakobsen, M (red)(2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Intergerering av det splittede jeg. Universitetsforlaget.

Brukerperspektiv:

  • Almvik A, Borge L. (red). Psykisk helsearbeid i nye sko. Oslo: Fagbokforlaget, 2006.
  • Berg N. Blåmann. Ung psykisk lidelse - familiens smerte, Oslo: Aschehough 2002.
  • Sundet, R. (2011). Collaboration: Family and therapist perspectives on helpful therapy. Journal of Marital & Family Therapy, 37(2), 236-249.
  • Eva Axelsen "symptom som ressurs" (et ressursperspektiv i arbeid med psykiske plager)
  • Sundet, R. (2011). Collaboration: Family and therapist perspectives on helpful therapy. Journal of Marital & Family Therapy, 37(2), 236-249.

Litteratur til spesifikke undervisningstilbud:

  • Flåm. A.M. & Haugstvedt, E. (2013). Test balloons. Small signs of big events. A qualitative study on circumstances facilitating adults¿ awareness of children¿s first signs of sexual abuse. Child Abuse & Neglect, 33(9), 633.642.
  • Traumer: Barn, unge, vaksne: nettinfo på www.nkvts.no og på www.krisepsyk.no
  • Spiseforstyrrelser (netttilgjengelig på legeforeningen.no, direkte fra http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.poplts)
  • Frostad S. Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2121-5.
  • Godt K. Spiseforstyrrelser og personlighedsforstyrrelser - sammenhæng og betydning for behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2247-50.
  • Götestam KG, Skårderud F, Rosenvinge JH, Vedul-Kjelsås E. Patologisk overspising - en oversikt Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2118-20.
  • Rosenvinge, J. H., Frostad, S. & Andreassen O. (2010). Spiseforstyrrelser. I: U. Malt, I. Melle, & D. Aarsland (red.). Lærebok i psykiatri. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Rosenvinge, J. H. (2008). Emosjonelle vansker som spiseforstyrrelser og selvskading - hvordan kommer de til uttrykk og hvordan kan de forstås? I R. Haugen (Red). Barn og Unges læringsmiljø, vol. 3. Oslo: Høyskoleforlaget.
  • Børresen, R., & Rosenvinge, J. H. (2008). Spiseforstyrrelser -forebygging, oppfølging og behandling. I R. Haugen (Red). Barn og Unges læringsmiljø, vol. 3. Oslo: Høyskoleforlaget.
  • Skårderud F, Rosenvinge JH, Götestam KG. Spiseforstyrrelser - en oversikt Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1938-42.
  • Skårderud F. Den kommuniserende kroppen - spiseforstyrrelser og kultur. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2365-8.
  • Thune-Larsen KB, Vrabel KA Spiseforstyrrelser - hvordan arbeide med familien? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2254-7.

Depresjon:

  • Gotlib IH, Hammen CL. (eds). Handbook of depression (2nd ed). The Guilford Press, 2008.
  • Joiner T, Coyne, JC. (eds.). The interactional nature of depression. Advances in interpersonal approaches, 1999.
  • Ingram RE., Miranda, J., Segal, ZV. Cognitive vulnerability to depression. The Guilford Press, 1998.
  • Wang CE. Depression and cognitive vulnerability. Dissertation for the Doctor Psychologiae degree, 2006. http://hdl.handle.net/10037/660
  • Steptoe A. (eds). Depression and physical illness. Cambridge, 2007.
  • Berge T, Repål A. Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon. Aschehoug, 2002.
  • Solomon A. Mørke midt på dagen. En bok om depresjon. Gyldendal, 2003.

Sårbarhetsmodeller:

  • Berner P. Conceptualization of vulnerability models for schizophrenia: historical aspects.
  • Am J Med Genetics 2002; 114: 938-42.
  • Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health promotion International, 11(1), 11-18.
  • Rutter, M. (1993). Resilience: Some conceptual consideration. The Journal of Adolescent Health: Official Publication of society for Adolescent Medicine, 14(8), 626-631.

Personlighet:

  • Cloninger CR, Svrakic DM, Przybeck TR. Can personality assessment predict future depression? A twelve-month follow-up of 631 subjects. J Affect Disord 2006 May;92 (1): 35-44.
  • Dinzeo TJ, Docherty NM. Normal personality characteristics in schizophrenia: a review of the literature involving the FFM. J Nerv Ment Dis 2007; 195 (5): 421-9.
  • Rettew DC, Stanger C, McKee L, Doyle A, Hudziak JJ. Interactions between child and parent temperament and child behavior problems. Compr Psychiatry 2006: Sep-Oct;47 (5): 412-20.

Anbefalte selvhjelpsbøker:

  • Butler, G. Å bekjempe sosial angst og sjenanse. Tapir akademisk forlag, 2008.
  • Davies, W. Å bekjempe sinne og irritasjon, Tapir akademisk forlag, 2009.
  • Fennel, M. Å bekjempe lav selvfølelse. Tapir akademisk forlag, 2007.
  • Gilbert, P. Å bekjempe depresjon, Tapir akademisk forlag, 2007.
  • Kennerly, H. Å bekjempe angst. Tapir akademisk forlag, 2009.
  • Asle Hoffart "se deg rundt" (en utmerket selvhjelpsbok i sosial angst/fobi).