Søknadsfrist

Søknadsfrist 01.03. på http://udir.no/videreutdanning (Gir stipend-/vikarmidler)

Søknadsfrist/registreringsfrist ca. 15.05. på http://uit.no/evuweb (Restplasser)

Se http://uit.no/ilp/evu for mer informasjon

Emnetype

Videreutdanning på lavere nivå rettet mot lærere i grunnskolens 1-7 trinn

Dette emnet utgjør det første av to emner på til sammen 30 stp i studiet Matematikk 2 for 1-7 trinn, nettbasert

Emnet kan ikke tas som enkeltemne

Opptakskrav

• Fullført lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som kvalifiserer for å undervise i 1.-7.trinn. Fullført førskolelærerutdanning/barnehagelærerutdanning kvalifiserer også for opptak.
• Fullført Matematikk 1 eller tilsvarende 30 studiepoeng matematikk.

Deltakerne må være i et ansettelsesforhold i grunnskolens 1.-7. trinn, som tillater at deltakeren kan prøve ut pedagogiske opplegg i egen klasse. UiT vil ikke kreve dokumentasjon på ansettelsesforholdet, men dette er en forutsetning for at studentene kan gjennomføre sine arbeidskrav.

Innhold

Faglig innhold

Utforsking, resonnering og argumentasjon kjennetegner matematikkfaget, det er også viktige aspekter ved matematikklæring. I følge Kunnskapsløftet skal opplæring i matematikk veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening, og innholdet i studiet vil gjenspeile dette.

I dette emnet vil det jobbes med å få undervisningskunnskap knyttet til de tre hovedtemaene Læring og undervisning, Fra heltall til brøk og Teknologi i matematikkfaget.

• Innenfor Læring og undervisning vil emnet omhandle undervisningskunnskap, læringssamtalen, undervisningdesign (RME) og åpne opplegg. Her vil vi se nærmere på hvordan man kan utforme og reflektere over undervisning i matematikk.
• Fra heltall til brøk tar for seg hvordan brøkundervisningen kan legges opp for at alle elevene skal få gode kunnskaper om brøkbegrepet og regning med brøk
• Teknologi i matematikkfaget handler om hvordan man kan legge til rette for læring av matematikk ved hjelp av teknologi, spesielt er dynamisk geometri og regneark sentralt her.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

Studenten

• har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring
• har inngående kunnskaper om kommunikasjon i matematikk, samt hvor viktig kjennskap til elevenes kontekst har for utvikling av undervisningen.
• har kunnskaper om å legge til rette for elevers læring av brøk som begrep og regning med brøk
• har inngående kunnskap om rollen ulike representasjoner har for utviklingen av tallforståelse
• har kunnskaper om å bruke teknologi til å legge til rette for læring i matematikk.

Ferdigheter:

Studenten

• kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller emnets matematikkfaglig temaer relevant for trinn 1-7
• kan bidra i lokalt læreplanarbeid
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter. Særlig fokus har realistisk matematikkundervisning (RME) og bruk av åpne opplegg.
• kan vurdere og reflektere over egen praksis og bruke dette til å planlegge videre undervisning
• kan formidle spesialkunnskap innenfor brøk
• kan formidle spesialkunnskap innenfor matematikk ved hjelp av dynamiske geometriverktøy og regneark

Kompetanse:

Studenten

• kan delta og bidra til lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
• kan bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere hva som er matematisk holdbart og ikke i samtale med elever, i diskusjoner i klasserommet og i vurdering av lærebøker
• kan benytte sin didaktiske kompetanse til å lede og innlede matematiske samtaler som legger til rette for økt læring
• kan bruke sin matematiske kunnskap til å vurdere hva som er sentralt i et pensum, og tilpasse undervisningen ut fra dette
• kan forebygge misoppfatninger i brøkregning
• kan bruke kunnskapen sin om elevenes tenking til å tilpasse undervisningen til den enkelte eleven, og til å ta tak i kjente problem og misoppfatninger
• kan bruke kunnskapen sin om undervisning i matematikk til å legge opp til en fornuftig rekkefølge og progresjon, og være i stand til å lage matematisk holdbare eksempler og konkretiseringer
• kan bruke kunnskapen sin om læreplaner til å vurdere lærebøker og egen undervisning

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

I undervisningen vil det bli benyttet ulike og varierte arbeidsformer, med stor grad av studentaktivitet. Arbeidsformene vil blant annet omfatte studie av pensumlitteratur og introduksjonsvideoer, besvarelse av arbeidskrav, diskusjoner i kollokviegrupper på videomøter, digitale tester og praksisoppdrag. På studiet vil det legges vekt på at studentene skal delta aktivt i diskusjoner i videomøtene og nettforum.

Kvalitetssikring av emnet: Vil bli gitt i form av spørreundersøkelse på læringsplattformen ved studieslutt.

Siste eksamenstermin

Eksamen

Arbeidskrav:

Emnet inneholder flere typer studieaktivitet, som er delt inn i 3 typer arbeidskrav; Oppgaver, Mindre arbeidskrav og Større arbeidskrav.

• Oppgaver er f.eks. quizzer og foruminnlegg - som må gjøres for å få bestått. Krav om minimum 80% deltagelse i kollokviegruppens videomøter pr. emne (totalt 7-8).
• Mindre arbeidskrav i hver modul (1-2 pr. modul, totalt 10-11). Arbeider som skal innleveres for veiledning (bl.a. refleksjonstekst, undervisningsopplegg/- aktivitet, videoopptak av undervisningssekvens, delta i hverandrevurdering). 2 av disse skal studenten velge som elementer i eksamensmappe.
• Større arbeidskrav til hvert emne (totalt 3), der studenten skal vise tilegnet kunnskap gjennom kurset. Innleveres for veiledning i form av tekst. 2 av disse skal studenten velge som elementer i eksamensmappe.
• I tillegg må studenten bestå en hovedquiz pr. kurs (totalt 3), som sammen med et større arbeidskrav avslutter hver del.

Eksamen og vurdering

• Individuell  hjemmeeksamen  på 2500-3000 ord

Vurderes med bokstavkarakterer (A-F).

Ved karakter F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.