Søknadsfrist

01.03. på BÅDE http://uit.no/evuweb og http://udir.no/videreutdanning

Se "Mal for registrering" på http://uit.no/ilp/evu/

Emnetype

Nettbasert videreutdanning for lærere på lavere grad.

Dette er det første av to emne som til sammen utgjør studiet Matematikk 2 for 5-10 trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Opptakskrav

• Fullført lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som kvalifiserer for å undervise i 5.-10.trinn. Fullført praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) kvalifiserer også for opptak.
• Fullført Matematikk 1 eller tilsvarende 30 studiepoeng matematikk.

Deltakerne må være i et ansettelsesforhold i grunnskolens 5.-10. trinn, som tillater at deltakeren kan prøve ut pedagogiske opplegg i egen klasse. UiT vil ikke kreve dokumentasjon på ansettelsesforholdet, men dette er en forutsetning for at studentene kan gjennomføre sine arbeidskrav.

Innhold

Utforsking, resonnering og argumentasjon kjennetegner matematikkfaget, det er også viktige aspekter ved matematikklæring. I følge Kunnskapsløftet skal opplæring i matematikk veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening, og innholdet i studiet vil gjenspeile dette.

I dette emnet vil det jobbes med å få undervisningskunnskap knyttet til de tre hovedtemaene Læring og undervisning, Brøk, desimaltall og prosent og Teknologi i matematikkfaget.

Innenfor Læring og undervisning vil emnet omhandle undervisningskunnskap, læringssamtalen, undervisningdesign (RME) og åpne opplegg. Her vil vi se nærmere på hvordan man kan utforme og reflektere over undervisning i matematikk.

Brøk, prosent og desimaltall tar for seg hvordan undervisningen i de ulike emnene kan legges opp for at alle elevene skal få gode kunnskaper omkring hvert enkelt emne og sammenhengen mellom dem.

Teknologi i matematikkfaget handler om hvordan man kan legge til rette for læring av matematikk ved hjelp av teknologi, spesielt er dynamisk geometri og regneark sentralt her.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

Studenten skal ha:

•  kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring
•  inngående kunnskap om kommunikasjon i matematikk, samt hvor viktig kjennskap til elevenes kontekst er for utvikling av undervisningen.
•  kunnskap om å legge til rette for elevers læring av brøk, desimaltall og prosent som begreper og kunnskap om undervisning i disse emnene.
• kunnskap om å bruke teknologi til å legge til rette for læring i matematikk.

Ferdigheter:

Studenten skal kunne:

• formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller emnets matematikkfaglig temaer relevant for trinn 5. - 10
• bidra i lokalt læreplanarbeid
• bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter. Særlig fokus har realistisk matematikkundervisning (RME) og bruk av åpne opplegg.
• vurdere og reflektere over egen praksis og bruke dette til å planlegge videre undervisning
• formidle spesialkunnskap innenfor brøk, desimaltall og prosent
• formidle spesialkunnskap innenfor matematikk ved hjelp av dynamiske geometriverktøy og regneark

Kompetanse:

Studenten skal ha kompetanse i å:

• delta og bidra til lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
• bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere hva som er matematisk holdbart og ikke i samtale med elever, i diskusjoner i klasserommet og i vurdering av lærebøker
• benytte sin didaktiske kompetanse til å lede og innlede matematiske samtaler som legger til rette for økt læring
• bruke sin matematiske kunnskap til å vurdere hva som er sentralt i et pensum, og tilpasse undervisningen ut fra dette
• forebygge misoppfatninger knyttet til regning med brøk og desimaltall
• bruke kunnskapen sin om elevenes tenking til å tilpasse undervisningen til den enkelte eleven, og til å ta tak i kjente problem og misoppfatninger
• bruke kunnskapen sin om undervisning i matematikk til å legge opp til en fornuftig rekkefølge og progresjon, og være i stand til å lage matematisk holdbare eksempler og konkretiseringer
• bruke kunnskapen sin om læreplaner til å vurdere lærebøker og egen undervisning

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Siste eksamenstermin

Eksamen

Arbeidskrav:

Emnet inneholder flere typer studieaktivitet, som er delt inn i 3 typer arbeidskrav; Oppgaver, Mindre arbeidskrav og Større arbeidskrav.

• Oppgaver er f.eks. quizzer og foruminnlegg - som må gjøres for å få bestått. Krav om minimum 80% deltagelse i kollokviegruppens videomøter pr. emne (totalt 5).
• Mindre arbeidskrav i hver modul (1 pr. kurs, totalt 3). Arbeider som skal innleveres for veiledning (bl.a. refleksjonstekst, undervisningsopplegg/-aktivitet, delta i hverandrevurdering).
• Større arbeidskrav til hvert emne (totalt 3), der studenten skal vise tilegnet kunnskap gjennom kurset. Innleveres for veiledning i form av tekst.
• I tillegg må studenten bestå en hovedquiz pr. kurs (totalt 3), som sammen med et større arbeidskrav avslutter hver del.

Eksamen og vurdering

• Individuell hjemmeeksamen på 2500 - 300 ord

Vurderingsuttrykk:

• Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk

Kontinuasjonseksamen

• Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15.januar for eksamen i høstsemesteret og 15.august for eksamen i vårsemesteret