vår
2020
IGR1603 Fysikk/Kjemi - 10 stp
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1+R2 og Fysikk 1.
Søknadskode: 9391 for enkeltemner i ingeniørfag; 5198 for enkeltemner i ingeniør, nettbasert
Fysikkdelen bygger på IGR1600 Matematikk 1. Kjemidelen har ingen formelle forkunnskapskrav, men kjennskap til de mest grunnleggende emnene og begrepene i kjemifaget (fra eventuelt forkurs eller fra videregående skoles nivå) er anbefalt.
Studiepoengreduksjon
Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:
IGR1512-1 Fysikk 5 stpIGR1513-1 Kjemi / miljø 5 stp
IGR1519 Fysikk - 3-termin 5 stp
TEK-1113 Fysikk og kjemi 10 stp
IGR1612 Fysikk/Kjemi - Alta 10 stp
TEK-1504 Fysikk 5 stp
TEK-1505 Kjemi 5 stp
Innhold
Fysikk:
Bevegelse langs en rett linje. Bevegelse i 2 og 3 dimensjoner. Newtons lover.
Arbeid og energi. Energibevaring. Sammensatte legemer. Gravitasjon. Rotasjonsbevegelse. Statikk.
Kjemi:
Stoffenes inndeling. SI. Atomenes oppbygging, periodesystemet, isotoper og atommasser, elementær kjemisk bindingslære, massebegrepet og stoffmengder med mol-enheten, kjemiske formler og forståelse av forbindelser og reaksjonslikninger, navnsetting, balansering, støkiometri; reaksjonskategoriene: felling, syrer og baser, oksidasjon og reduksjon; løsninger og elektrolyttstyrke, konsentrasjonsmålene (masse- og molar), masseprosent; grunnleggende om gasser og trykkbegrepet, kjemisk likevekt og Guldberg-Waages lov, løselighetsprodukt (Ksp) og beregning på tungtløselige salter; elektrokjemi med redoksbalansering i sur eller basisk løsning, galvaniske- og elektrolytiske cellers oppbygning, prinsipp og virkemåte samt beregning av elektrode- og cellepotensial. Labøvingene vil understøtte teoridelen.
Hva lærer du
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Kandidaten:
Fysikk:
• Forstår standard faguttrykk og begreper.
• Forstår de grunnleggende prinsipper og ideer.
• Forstår hvordan en matematisk modell kan beskrive et fysisk fenomen.
• Forstår hvordan antagelser innvirker på matematiske modeller.
• Forstår hvordan fysiske lover kan settes opp og anvendes for beregninger.
• Forstår hvordan aktuelle dataverktøy kan nyttiggjøres i beregningene.
Kjemi:
• Forstår grunnstoffenes egenskaper ut i fra posisjonen i periodesystemet.
• Forstår grunnleggende kjemiske begreper og prinsipper.
• Har kjennskap til navnsetting og formelkomponering av uorganiske forbindelser.
• Forstår hvordan kjemiske prinsipper kan anvendes i gitte sammenhenger (f. eks. korrosjon).
• Har kjennskap til grunnleggende HMS i arbeid med kjemikalier og klassifisering og merking (CLP).
Ferdigheter:
Kandidaten:
Fysikk:
• kan sette opp beskrivelsen av et gitt fenomen i form av matematiske uttrykk
• kan velge de rette fysiske lover for beregninger i gitte fysiske situasjoner, og kunne sette opp de korresponderende ligningene med nødvendige antagelser og modifikasjoner.
• kan løse ligningene som beskriver grunnleggende fysiske situasjoner.
• kan forstå resultatene av beregningene og kunne trekke de rette konklusjoner.
Kjemi:
• har et relevant begreps- og formelapparat (terminologi).
• kan gjøre rede for grunnleggende fenomener innen kjemi, og anvende disse for å forklare faglige problemstillinger.
• kan beregne data for og vurdere sentrale tema som oppløsning av salter, gasser og trykkenheter, kjemisk likevekt med gasser og salter i løsning, elektrokjemiske celler, samt vurdere de viktigste syrer og baser.
Kompetanse:
Kandidaten:
• Vil være i stand til å kommunisere/diskutere med andre fagpersoner på fagområdet.
• Vil ha en forståelse av grunnleggende realfag og deres betydning for ingeniørfaglig utvikling.
• Vil være bevisst på miljømessige konsekvenser ved håndtering/utslipp av kjemikalier (HMS-prinsipper vil bli presentert gjennom de frivillige labøvingene).
Siste eksamenstermin
Emnet legges ned og siste mulighet til å avlegge eksamen etter dette semesteret, er høst 2020Her finner du mer informasjon om eksamen i nedlagte emner
Eksamen
Arbeidskrav
Kjemi: 4/5 godkjente innleveringer (regneoppgaver) - elektroniske Quizer via Canvas-systemet.
Fysikk: 2 godkjente innleveringer (regneoppgaver) - elektronisk i Canvas.
Ved stryk på ordinære og kontinuasjonseksamen, må arbeidskrav oppfylles på nytt ved neste emneavvikling.
Eksamen og vurdering
• Det vil arrangeres obligatoriske innleveringer, og alt obligatorisk arbeid må være vurdert til "godkjent" for å kvalifisere til deltagelse på sluttprøven.
• Sluttprøven vil bestå av 2 deler, en for fysikk og en for kjemi. Begge må vurderes til E eller bedre for at kandidaten skal bestå eksamen. Karakterene fra de 2 delene tillegges samme vekt når de slås sammen til den endelige karakteren i faget. Karakteren på sluttprøven alene vil utgjøre studentens karakter i faget.
Det tilbys kontinuasjonseksamen i delemnene.
Ved eventuelt oppnådd karakter «F» i et delemne må ikke kandidaten ta begge delemner (fysikk/kjemi) på nytt, men kun det delemne som ikke er bestått. Både vurdering fra delemne fysikk og delemne kjemi må ha ståkarakter for å få karakter i emnet. Ved manglende vurdering i én av delene er det tilstrekkelig med kontinuasjon i den av delene som mangler. Tidspunkt for kontinuasjon publiseres særskilt.
Kontinuasjonseksamen
Oppmeldingsfrist for kontinuasjonseksamen: 15. januar (for eksamen høst); 15. juli (for eksamen vår)
Tillatte hjelpemidler til eksamen:
Fysikk:
Haugans formelsamling.
Kjemi: Selvstendig periodesystem. Formelsamling (J. Haugan, e.l.). Det anbefales å bruke/ta med 1 formelsamling til eksamen.
På hver deleksamen:
Godkjent kalkulator med tomt minne (av typen Casio fx-9860 e.l.).
Alle ordbøker for fremmedspråklige studenter.
Ett A4-ark med håndskrevne eller PC-skrevne notater (2 sider).
- Om emnet
- Studiested: Narvik | Alta | Bodø | Harstad | Tromsø | Mo i Rana |
- Studiepoeng: 10
- Emnekode: IGR1603
- Ansvarlig enhet
- Institutt for industriell teknologi
- Tidligere år og semester for dette emnet