høst 2019

ELE-2500 Programmerbar elektronikk - 10 stp

Sist endret: 20.06.2019

Ansvarlig fakultet

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi

Studiested

Narvik |

Søknadsfrist

1. juni

Emnetype

Kan tas som enkeltemne dersom laboratoriekapasiteten tillater det. Praktisk og teoretisk.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1+R2 og Fysikk 1.

Kan tas som enkeltemne dersom laboratoriekapasiteten tillater det.

Søknadskode: 9391 for enkeltemner i ingeniørfag; 5198 for enkeltemner i ingeniør, nettbasert

Innhold

Mikrokontroller:

  • generell virkemåte
  • instruksjonssett
  • instruksjonsutførelse
  • mikrokontrollerens interne funksjoner; avbruddsfunksjon, timere, portene, AD-omformer, kommunikasjon

 C++:

  • variabler og konstanter
  • operatorer, aritmetiske uttrykk, logiske uttrykk
  • standard inn/ut
  • kontrollstrukturer, valg og løkker
  • tabeller
  • funksjoner
  • streng-håndtering
  • pekere
  • strukturer
  • bruk av tid og dato-funksjoner
  • unntakshåndtering (exceptions)
  • vektorer og iteratorer
  • filbehandling, tekstfiler, binærfiler
  • klasser og objekter
  • arv

Hva lærer du

Studentene som har fullført Programmerbar elektronikk skal ha følgende læringsutbytte gitt i forhold kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

  • Kandidaten kan beskrive generell virkemåte for mikrokontroller.
  • Kandidaten kan beskrive arkitekturen til mikrokontrolleren. 
  • Kandidaten kjenner til mikrokontrollerens interne funksjoner.
  • Kandidaten skal kunne gjøre rede for generell programstruktur i høynivåspråk som C++.
  • Kandidaten skal kunne anvende generelle programmeringsteknikker vha. C++.
  • Kandidaten skal kunne gjøre rede for, og anvende, grunnleggende språkelementer og datastrukturer i C++.
  • Kandidaten skal kunne utvikle og anvende enkle C++ klasser.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan bruke tilegnede kunnskaper om mikrokontrolleren til å programmere mikrokontroller.
  • Kandidaten kan ta i bruk nye funksjoner i mikrokontrolleren ved å bruke manualen og annen tilgjengelig informasjon.
  • Kandidaten skal kunne bruke relevante kompilatorer og utviklingsverktøy som f.eks. Microsoft Visual Studio.
  • Kandidaten skal kunne utvikle middels komplekse C++ programmer til ulike tekniske anvendelser

Generell kompetanse

  • Kandidaten kan bruke datablad til å søke kunnskap om andre / tilsvarende mikrokontrollere utover den/de som benyttes i kurset. 
  • Studenten skal ha opparbeidet seg forståelse for sammenhengen mellom hardware og software.
  • Forstå sammenhengen mellom lavnivå- og høynivå-programmering.
  • Kandidaten kan relatere kunnskap om programmering til problemløsing og begrunne hvorfor det er et viktig redskap for teknisk ingeniørarbeid og vitenskap.
  • Skal ha ervervet seg tilstrekkelig fagterminologi til å kunne medvirke i faglige diskusjoner innenfor programmering.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Emnets læringsutbytte formidles gjennom 4 undervisningstimer per uke i løpet av høst- og vårsemestret. Dette skjer i form av forelesninger og praktiske øvinger. Nettstudenter kan følge forelesning direkte eller det kan ses som opptak i ettertid.

Emnet gjennomføres som teoretisk kunnskapsformidling og via praktiske øvinger og veiledning.

Studentenes ferdigheter fremmes gjennom tester og praktiske programmeringsoppgaver.

Eksamen

Arbeidskrav:

Det vil bli gitt obligatoriske oppgaver både i mikrokontrollerdelen i og C++ delen. En obligatorisk oppgave kan være i form av en etest og/eller en programmeringsoppgave. Oppgavene evalueres til bestått/ikke bestått. 4 obligatoriske oppgaver i mikro og 4 obligatoriske oppgaver i C++ må være bestått for å få karakter i faget.  I tillegg vil det bli gitt frivillige øvingsoppgaver uten krav til innlevering.

Eksamen og vurdering:

Evalueringsform i faget er elektroniske deleksamener:

  • Mikrokontroller: En 3 timers deleksamen.
  • Programmering i C++:  En 3 timers deleksamen.

Deleksamene vurderes vha. karakter A - F, og ved fastsetting av den endelige karakteren i faget, teller hver eksamen 50 % av samlet karakter i faget. Begge delemner må ha ståkarakter for å få karakter i emnet. Sensur: ekstern kontroll av intern sensors vurdering.

Kontinuasjonseksamen: 

Det gis kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet. Ved kontinuasjonseksamen så er det tilstrekkelig å ta ny eksamen kun i det delemnet man strøk i.  Det gis anledning til å be om begrunnelse eller klage på karakterfastsettelsen ved deleksamen jamf. 5. Ledd i paragraf 46 i eksamensforskriften.

Timeplan

Studiepoengreduksjon

ITE1846 Programmerbar elektronikk 10 stp