Koronaviruset:

På grunn av koronasituasjonen kan det bli endringer i undervisning og eksamen høsten 2020. Informasjon om eventuelle endringer, kunngjøres direkte til studenter som er oppmeldt i emnet.

vår 2019

HIS-3007 Lesing og skriving - fra introduksjonen av skrift til allmenn lese- og skriveferdighet - 10 stp

Sist endret: 30.08.2019

Ansvarlig fakultet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studiested

Tromsø |

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 

1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

9371 - enkeltemner på masternivå

Innhold

Emnet dekker hovedlinjer og viktige vendepunkter i historien om lesing og skriving i den vestlige verden, fra introduksjonen av skriftkultur fram til allmenn lese- og skriveferdighet på 1800-talet. Tidlige skriftformer blir belyst, og overgangen fra muntlig til skriftlig drøftet både teoretisk og gjennom empiriske studier. Den kronologiske hovedtyngden ligger på perioden fra 1500-tallet til 1800-tallet. Sentrale spørsmål er betydningen av trykkekunsten, reformasjon og opplysning, folkelesing og graden av lese- og skriveferdighet i tidlig-moderne tid, og overgangen til masselesing, romanhegemoni og demokratisert skriftkultur på 1800-talet. Emnet vil presentere ulike modeller for studiet av bokhistorie og vil ta opp teoretisk-metodiske problemstillinger, kildetyper og kildekritiske problemer. Emnet er særlig relevant for studenter i historie, religionsvitenskap, dokumentasjonsvitenskap og litteratur. Det supplerer HIF-3202 "Bokhistorie: fra codex til hypertekst" og kan kombineres med dette.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

  • kjenne hovedtrekk og viktige vendepunkter i vestens lese- og skrivehistorie
  • kjenne diskusjonen om hvilken forskjell skriftkultur innebærer
  • forstå sammenhengen mellom bokhistorie og kulturhistoriske, religiøse og mentalitetsmessige endringer
  • kjenne ulike tilnærminger til bokhistorie og de mest sentrale kilder til kunnskap om lesing og skriving
  • kjenne sentrale bidrag til nordisk og europeisk bokhistorie  

Ferdigheter:

  • kunne redegjøre for og drøfte emnets problemstillinger muntlig og skriftlig

 Kompetanse:

  • kjenne emneområdet og kunne bruke innsikten til selvstendige studier av lese- og skrivehistorie

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Undervisningsomfanget er ca. 25 timer fordelt på 12-13 dobbelttimer. Undervisningen blir gitt i seminar som består dels av forelesninger, dels av studentpresentasjoner, dels av felles diskusjon av forberedte problemstillinger. Emnet blir normalt gitt hvert vårsemester, og det kan bare avlegges ordinær eksamen i vårsemestrene.

Eksamen

Arbeidskrav: For å kunne melde seg til eksamen, må studentene ha bidratt med minst én muntlig presentasjon til ett av emnene i seminarserien.

Eksamen: Emnet avsluttes med at studentene skriver en 1-ukes hjemmeeksamen på ca. 10 sider over oppgitt emne. Oppgaven får karakter etter skalaen A-F, der F er stryk. Det gis kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet.

Eksamensdato

Hjemmeoppgave utlevering 06.05.2019 innlevering 13.05.2019

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan

Pensum

Pensum foreligger ved semesterstart.