Emnetype

Innhold

Gjennom veiledet praksis skal studentene bli kjent med anestesisykepleierens funksjons og arbeidsområde.

I første del av kliniske studier er hovedfokuset det generelle innen anestesisykepleie, og hovedfokus er pasienter klassifisert som ASA 1 og 2 med arbeidsområder:

• Klargjøring av stue og mottak av pasient
• Innledning, vedlikehold og avslutning av anestesi
• Systematisk overvåkning og monitorering
• Forebygge komplikasjoner pre-, per- og postoperativt
• Luftveishåndtering
• MTU med hovedvekt på ventilatoren
• Dokumentasjon av anestesisykepleie

Studentene skal oppøve godt handlag og etterstrebe en ryddig og oversiktlig arbeidsplass. Studentene skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og gjennomføre anestesiologisk virksomhet og sykepleie. I veiledet praksis og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise respekt overfor pasienter og medstudenter.

Hva lærer du

Etter fullført emne skal studentene ha følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Har inngående kunnskap om gjeldende retningslinjer ved HLR, infusjoner og transfusjoner.
• Har inngående kunnskaper om kirurgiske leier og forebygging hypotermi, nerve-, ledd- og trykkskader.

Ferdigheter

• Dokumenterer bestått HLR-test på baby og voksen på Skill- Station.
• Deltar aktivt i relevante læresituasjoner, samt oppsøker veiledning i situasjoner som krever kompetanse utover eget nivå.
•  Kan under tilsyn leire i kirurgiske leier og forebygge hypotermi, nerve-, ledd- og trykkskader.
• Kan, i samråd med anestesisykepleier og/eller anestesilege, planlegge og gjennomføre de vanligste generelle, regionale, lokale anestesier på pasienter klassifisert som ASA 1 og 2, samt kontrollert sedasjon til disse.
•  Deltar i vurderinger av akutte situasjoner under anestesi og deltar i behandlingen av disse.
• Kan sikre frie luftveier og har grunnleggende ferdigheter i bruk av de mest vanlige teknikker for luftveishåndtering.
•  Mestrer grunnleggende ferdigheter, som kliniske observasjoner, basal monitorering og venekanylering.
• Kan anvende det mest brukte medisinsk teknisk utstyr på en sikker og forsvarlig måte, særlig kontroll og grunnleggende bruk av ventilator.
• Mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i anestesiologisk virksomhet. 

Generell kompetanse

Studenten:

• Utøver anestesisykepleie til den akutt/kritisk syke pasient i henhold til yrkesetiske retningslinjer, gjeldende lover og forskrifter og krav til dokumentasjon.
• Anvender faglitteratur, forsknings- og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon over praksis.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være bestått for å få sluttvurdering:

Individuell skriftlig oppgave med utgangspunkt i studentens kliniske praksis, 1000 ord (+/- 10 %).  Studenten skal gi en presentasjon av en erfaring fra praksis og reflektere over sentrale momenter i erfaringen i forhold til spesialsykepleien. Det stilles krav til bruk av relevant forskning. 

Eksamen:

Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra tilfredsstillende grad av oppnådd læringsutbytte for emnet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse må være godkjent. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått.

Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått klinisk studier medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull.

Pensum

• Aase, Karina (red) 2018) Pasientsikkerhet-Teori og praksis. Innledning, kap. 10.
• ALNSF- NAF Norsk standard for anestesi https://www.alnsf.no/alnsf/norsk-standard-for-anestesi
• Benner P, Hooper Kyriakidis,P, Stannard, D (2011) Clinical Wisdom and Interventions in Acute and Critical Care, Kapittel 3: Clinical Imagination and Clinical Forethought. New York: Springer Publishing Company, LCC
• Berg T, Hagen O. (2011). 18. Forebygging og behandling av anestesirelaterte komplikasjoner. I: Hovind, IL. (red.) (2011). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2 utgave.
• Butterworth,J.F, Mackey, DC, Wasnick, JD (2013)Morgan & Mikhail`s Clinical Anesthesiology. Fifth edition.
• Lange Medical Books/McGraw-Hill. Kapittel. 1-5 t.o.m s 112, kap. 6 +46
• Børmark S. (2011). 6 Dokumentasjon. I: Hovind LI (red) Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2 utgave.
• Espe K, Hovind IL. (2011). 14. Sikring av luftveier. I: Hovind, IL. (red.)(2011). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2 utgave.
• Fanghol R, Valla A. (2011). 25. Barn I: Hovind, IL. (red.)(2011). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2 utgave.
• Forsmo A. (2011). 15. Anestesiapparatur og ventileringsmetoder. I: Hovind, IL. (red.)(2011). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2 utgave.
• Gran Bruun A M. (2011). 1. Anestesisykepleierens kompetanse. I: Hovind, IL. (red.)(2011). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2 utgave.
• Hustad J. (2011). 3. Stress og mestring i rollen som anestesisykepleier. I: Hovind, IL. (red.)(2011). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2 utgave.
• Lunde EM. (2011). 13. Klinisk overvåking og monitorering. I: Hovind, IL. (red.)(2011). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2 utgave.
• Norén CB. (2011). 5. Teknologi og omsorg. I: Hovind, IL. (red.)(2011). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2 utgave.
• Næss T. (2011). 2. Læring i et stressfylt arbeidsmiljø. I: Hovind, IL. (red.)(2011). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2 utgave.
• Schlack, Wolfgang and Boermeester, Marja A (2010) Patient safety during anaesthesia: incorporation of the WHO safe surgery guidelines into clinical practice. Current opinion in Anesthesiology 2010, 23:754-758
• Valeberg BT. (2011). 23. Rapport og overvåkning etter anestesi. I:Hovind, IL. (red.)(2011). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2 utgave.
• Valeberg BT. (2011). 19. Stress og mestring. I: Hovind, IL. (red.)(2011). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag, 2. utgave.
• Østergaard, D., Dieckman, P., Lippert, A (2011) Simulation and CRM. Best practice &Research Clinical Anaesthesiology 25 (2011) 239-249