Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 5199 nettbaserte enkeltemner lavere nivå.

Innhold

Emnet tar opp og drøfter problemer av filosofisk og vitenskapsteoretisk art innenfor pedagogikkfaget. Det gjelder for eksempel: oppfatninger om pedagogikkfagets egenart, perspektiv på forholdet mellom teori og praksis, ulike skoleretninger i etikk og forståelse av grunnleggende begreper i pedagogikkfaget som oppdragelse og undervisning.

Emnet består av en fast og en variabel del. Den faste delen (ca. halvparten) gir en generell innføring i emneområdet. I den andre variable delen vil instituttets lærere skiftevis utdype og belyse grunnlagsspørsmål med utgangspunkt i egen forskning.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskap og forståelse:

• Kjennskap til grunnleggende begreper i pedagogisk filosofi
• Kjennskap til ulike forståelser av etiske vurderinger

Ferdigheter:

• Kunne begrunne handlingsvalg i pedagogiske sammenhenger ut fra etiske betraktninger
• Kunne argumentere muntlig for etiske standpunkter i pedagogisk sammenheng
• Kunne verdsette samtaler med barn i et filosofisk perspektiv

Kompetanse:

• Kunne resonnere ut fra ulike grunnstandpunkter i etisk teori
• Kunne analysere konkrete problemer i pedagogisk praksis i lys av generelle pedagogisk-filosofiske problemstillinger

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Forelesninger, selvstudium og seminarundervisning. Seminarene baseres på aktiv studentdeltakelse og studnetene skal ha forberedte innlegg. Fremleggene gjennomføres både som en øvelse i argumentasjon for eget standspunkt, og for å få tilbakemelding på egen fremstilling og gi tilbakemelding på andres fremlegg. Se punktet om obligatoriske arbeidskrav under.

Emnet evalueres minimum én gang pr. programperiode i henhold til kvalitetssikringssystemet.

Eksamen

Arbeidskrav: Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

Skriftlig fremlegg over oppgitt emne - lengde 1.800-2.300 ord. Fremlegget leveres innen oppgitt fris og vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. 

Eksamen/vurdering: Hjemmeeksamen (oppgitt tema) på ca. 2400 ord (ca. 7 sider) som skrives over én (1) uke. Det gis bokstavkarakter med en skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det tilbys kontinuasjonsseksamen ved karakteren F i begynnelsen av påfølgende semester.

Pensum

Bøker:

• Bøyum, S. (2016) Utdanning, ulikskap og urettferd. Bergen: Fagbokforlaget (148 s.) ISBN 978-82-450-2109
• Kristiansen; A. (2014) Rom for anerkjennelse i utdanningssystemet. Bergen: Fagbokforlaget (120 s.) ISBN 978-82-321-0265-5
• Opdal; P.M. (2008): Pedagogisk-filosofiske analyser. Bergen: Fagbokforlaget (110 s.) ISBN. 978-82-450-0725-1

Artikler (kompendium)

• Dewey, J. (2001): Erfaring og tenkning. I Dale, E.L.(red): Om utdanning. Klassiske tekster. Oslo: Ad Notam Gyldendal s. 53-66 (13 s.) ISBN 82-05-29911-0
• Englund, T. (2007) Skola för deliberativ kommunikation. I Englund, T. (red) Utbildning som kommunikation: deliberativa samtal som möjlighet, Göteborg: Daidalos, s. 153-168 (15 sider). ISBN 978-91-7173-249-1
• Gustavsson, B. (2001): ¿Dannelse som reise og eventyr¿ i Kvernbekk, Tone (red.) (2007): Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Gyldendal akademisk. Oslo, s. 31-48. (17 s.) ISBN 82-417-1178-6, h.,
• Kvernbekk, T. (2001): Om pedagogikkens faglige identitet. Artikkel i Kvernbekk, Tone (red.), 2001. Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Gyldendal akademisk. Oslo (13. s.)
• Lundberg, U. P. (1989) Pedagogik och psykologi. Om John Deweys filosofi. H. Thuen og S. Vaage (red.): Oppdragelse til det moderne. Oslo: Universitetsforlaget s. 121-146 (25. s.)
• Løvlie, L. og Steinsholt, K. ((2004): Prolog L. Løvlie og K. Steinsholt (red.): Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogisk idehistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget s. 9-19 (10 s.)
• Løvlie; L. (1992): Pedagogisk filosofi. I Dale, E.L.(red): Pedagogisk filosofi. Oslo: Ad Notam Gyldendal s. 13-33 (20 s.) ISBN 82-05-207372
• Løvlie, L. (2008) Har det pædagogiske paradoks nogen betydning i uddannelse? I Knudsen, L. E. D. & Andersson, M. (red): Skab dig! Pædagogisk filosofi, Forlaget unge pædagoger, s. 13-30 (17 sider) ISBN 978-87-90220-43-3
• Skjervheim, H. (1992) Det instrumentalistiske mistaket. I Skjervheim, Hans: Filosofi og dømmekraft. Oslo: Universitetsforlaget (6 sider) ISBN 82-00-21342-0, h.
• Skjervheim, H. (2002): Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I: Skjervheim, Hans: Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget (15 sider) ISBN 978-82-15-00298-9
• Solberg, M. (2010) Om akademisk danning med utgangspunkt i Kants sensus communis og "Hva er opplysning?" i Nilsen, F & Dybdal, L (red): Festskrift til Hjørdis Nerheim i anledning 70-årsdagen. Oslo: Unipub forlag s 51 - 68. (17 sider) ISBN 978-82-303-1614-6.
• Solberg, M. (2013) Kunnskap. R.N. Anfinsen og E. Christensen (red): Menneske, natur og samfunn. Lærebok i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget, s. 61-110 (50 s.)