Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Bachelorgrad med en fordypning på minimum 80 studiepoeng i filosofi eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en gitt studieprogresjon der minimum 30stp. er på 2000-nivå (påbygningsnivå) eller tilsvarende, og en snittkarakter på C.

Det anbefales grunnleggende kunnskap om etisk teori som går utover ex.phil.-nivå.

Søknadskode 9731 enkeltemner masternivå

Innhold

Kurset omhandler både ulike teoretiske tilnærminger til etikk (f.eks. intellektualisme, voluntarisme, naturalisme, sentimentalisme) og forholdet mellom etisk innsikt og moralsk praksis.

Sentralt står spørsmålet om hvordan etisk teori og moralsk praksis påvirker hverandre. Hvorfor er det slik at vi ikke alltid gjør det vi mener at vi burde gjøre? Hva kan motivere oss til å handle moralsk? Er det sant at «bør» impliserer «kan»? Kan moralske praksiser forstås uten et begrep om fri vilje ¿ er moralsk ansvar, ros og klander forenlig med determinisme?

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

·         Kunnskap om etisk teori og særlig dens forhold til moralsk praksis.

·         Forståelse av hovedproblemene i etisk teori, med særlig hensyn til utfordringer og krav som reises av moralsk praksis.

·         Kjennskap til nyere forskning og pågående debatter innen feltet.

·         Grunnleggende kjennskap til fagfeltets historie, dets tradisjoner og egenart.

Ferdigheter:

·         Kunne vurdere styrker og svakheter ved ulike teorier og posisjoner.

·         Kunne beherske fagterminologi og ha kjennskap til relevante metoder eller fremgangsmåter.

·         Kunne se relevansen av etisk teori og dens intrikate relasjon til moralsk praksis.

·         Kunne anvende fagstoff på ulike etiske problemer på en begrunnet måte, herunder diskutere og problematisere bestemte moralske praksiser.

·         Kunne reflektere over egen faglig aktivitet og kunne utvikle og forbedre denne under veiledning.

Kompetanse:

·         Evne til å anvende tilegnet kunnskap og ferdigheter innenfor alle felt hvor etiske tilnærminger er relevante (foruten etikk kan det her være snakk om psykologi, teologi, moralsk epistemologi, sosiologi og statsvitenskap).

·         Kunne identifisere relevante problem som omhandler (forholdet mellom) etisk teori og moralsk praksis.

·         Kunne anvende kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre arbeidsoppgaver, herunder ferdigstille skriftlige arbeid.

 Kunne formidle sentralt fagstoff og forklare tekniske termer til både spesialister og ikke-spesialister.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk: Norsk ev. engelsk.

Eksamensspråk: Norsk eller engelsk.

Undervisning

Læringsformer og aktiviteter

Det gis 10-12 forelesninger/seminarer over ett semester.

Kvalitetssikring av emnet

Emnet evalueres en gang pr. programperiode, med midt- eller sluttevaluering. Evalueringen foretas skriftlig eller muntlig. Denne gjennomgås av faglærer og drøftes i programstyret.

Eksamen

Arbeidskrav:

Studenten må innen gitt frist gjennomføre en øvingsoppgave på ca. 5 sider eller en muntlig presentasjon, over oppgitt emne.

Oppgaven må være godkjent før en kan fremstille seg til eksamen. 

Eksamen:

Eksamen består av en semesteroppgave på 10-12 sider (4000-4800 ord).

Tema og problemstilling for semesteroppgaven avklares med faglærer.

Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.

Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum

Course schedule

1. LOCKE AND HIS CRITICIS: THE MEMORY CRITERION.

(Note: these are short pieces.)

Locke, `Of Identity and Diversity¿ in. Perry¿

Reid, `Of Identity¿ and `Of Mr. Locke¿s Account of Our Personal Identity¿ in. Perry

Butler, `Of Personal Identity¿ in. Perry

2. ELIMINATIVISM

Hume, `Our Idea of Identity¿, `Of Personal Identity¿ and `Second Thoughts¿ in. Perry

3. PSYCHOLOGICAL REDUCTIONISM AND ITS RIVALS I

Parfit, Reasons and Persons, Chapter 10

4. PSYCHOLOGICAL REDUCTIONISM AND ITS RIVALS II

Parfit, Reasons and Persons, Chapter 11

5. PSYCHOLOGICAL REDUCTIONISM AND ITS RIVALS III

Parfit, Reasons and Persons, Chapter 12

6. PSYCHOLOGICAL REDUCTIONISM AND ITS RIVALS IV

Parfit, Reasons and Persons, Chapter 13

7. REDUCTIONISM AND SPECIAL CONCERN

Perry, `The Importance of Being Identical¿ in. Rorty

8. REDUCTIONISM AND PRUDENCE

Parfit, Reasons and Persons, Chapter 14

9. REDUCTIONISM AND MORALITY

Parfit, Reasons and Persons, Chapter 15

10. REDUCTIONISM AND BIOETHICS I: ADVANCE DIRECTIVES

Buchanan and Brock, Deciding for Others, Chapter 3

11. REDUCTIONISM AND BIOETHICS II: ABORTION

Conee, `Metaphysics and the Morality of Abortion¿

Note: All readings are uploaded to Canvas.

For reference:

¿ Parfit, Derek: Reasons and Persons, Oxford University Press, 1984 (several editions)

¿ Perry, John (ed.): Personal Identity, University of California Press, 2008 (2nd edition)

¿ Buchanan, Allan and Brock, Dan: Deciding for Others: The Ethics of Surrrogate Decision Making, Cambridge University Press, 1990 (several editions)

¿ Conee, Earl: ¿ Morality and the Metaphysics of Abortion¿, Mind 108 (432): 619-646

¿ Stanford Encylopedia of Philosophy, Entries: ¿Identity¿, ¿Personal Identity¿, ¿Personal Identity and Ethics¿

700-800 sider