høst 2018
FIN-3112 Fakta og fiksjon - å studere ideologiske og polemiske tekster - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet kan tas som enkeltemne så fremt studenten fyller opptakskravene til mastergradsstudier i kvensk og finsk.

Opptakskrav

Bachelorgrad, eller tilsvarende utdanning, med fordypning (80 stp) i finsk. Av de 80 stp må 60 stp være fra 1000-nivå og 20 stp fra 2000-nivå. I tillegg kreves det et karaktergjennomsnitt tilsvarende C eller bedre i disse emnene.

Anbefalte forkunnskaper: FIN-2110 Litteraturteori med tekstanalyse eller tilsvarende, FIN-3110 Narrasjonsteori,  FIN-3111 Fordypning i finsk litteratur.

Søknadskode 9371 - enkeltemner på masternivå.


Innhold

Studiet gir ferdigheter i å lese og analysere skjønnlitteratur, fagprosa og avistekster m.m. i lys av resepsjonsteoretiske og kulturanalytiske teorier. Sosiologi, semantikk og lingvistikk anvendes som hjelpedisipliner. Studenten studerer eldre og nyere tekster fra Finland, Nordkalotten og resten av Norden med sterke ideologiske og polemiske elementer i forhold til deres sosial- og kulturhistoriske kontekst og intensjon. Tekstens funksjon i samfunnet står i fokus.

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper
Studenten har:

  • kjennskap til at skjønnlitteratur har ulike funksjoner i samfunnet og kunne tolke disse med tekstanalytiske metoder
  • kompetanse om finsk litteraturs ulike perioder med spesielt sterk ideologisk tematikk

Ferdigheter
Studenten kan:

  • analysere litterære tekster med fokus på den ideologiske og polemiske tematikken
  • tolke tekstens ulike funksjoner ved hjelp av relevante teorier
  • se både eldre tekster og samtidslitteratur som samfunnsmessige og ideologiske aktører
    finne og analysere polemiske elementer i skjønnlitteratur og fagprosa

Undervisnings- og eksamensspråk

Finsk, norsk, svensk.

Undervisning

Undervisningen består av 12 timer forelesninger, seminar- og gruppearbeid samt individuell veiledning.

Kvalitetssikring av emnet: Alle emner evalueres en gang i løpet av en 2-årsperiode. Programstyret avgjør hvilken studieretning som skal evalueres hvert år, og hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer.


Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

  • en individuell oppgave på ca. 10-15 sider

Én side tilsvarer 2300 tegn uten mellomrom, halvannen linjeavstand, skriftstørrelse 12. Oppgaven skal leveres senest 4 uker før semesterslutt og evalueres med godkjent/ikke godkjent.

Eksamen består av:

  • en 5 dagers hjemmeeksamen i slutten av semesteret.

Oppgaven skal være på 6-7 sider. én side tilsvarer 2300 tegn uten mellomrom, halvannen linjeavstand, skriftstørrelse 12).

Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.

Kontinuasjonseksamen

Ved karakteren F/ikke bestått til ordinær eksamen, har studenten anledning til å kontinuere. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamener i høstsemesteret og 15. august for eksamener i vårsemesteret.


Pensum

Forskningslitteratur

Gröndahl, Satu: Den tornedalska litteraturen. Litteraturens gränsland. Invandrar- och minoritetslitteratur i nordiskt perspektiv. Red. Satu Gröndahl. Uppsala Multiethnic Papers 45. Uppsala 2002. 31 sider.

Haarberg, Jon: Nei, vi elsker ikke lenger. Litteraturen og nasjonen. Luku 1 «Hva er nasjonallitteratur?». Universitetsforlaget 2017. 20 sider

Knuuttila, Seppo: Hiljainen kevät? Miksi kansanrunoudentutkimuksessa ei oltu tietääkseenkään kansalaissodasta puoleen vuosisataan. Vaikea totuus. Vuosi 1918 ja kansallinen tiede. Toim. Heikki Ylikangas. SKS, Tampere 1993. 14 sider.

Kopsa-Schön, Tuula: Några rallarrosor vid vägkanten. En översikt över de finska romernas litteratur. Litteraturens gränsland. Invandrar- och minoritetslitteratur i nordiskt perspektiv. Red. Satu Gröndahl. Uppsala Multiethnic Papers 45. Uppsala 2002. 9 sider.

Latomaa, Sirkku: Hänellä ei ole kieltä missä hän voisi elää - Kirjallisuus kielipolitiikan ilmentäjänä. Vähemmistöt ja monikulttuurisuus kirjallisuudessa. Toim. Eila Rantonen. Tampere University Press 2010. 25 sider

Parente-Capková, Viola: Kotimainen toinen. Romanit suomalaisuuden kirjallisena rakennusaineena. Kulttuurintutkimus 28(2011):2. 14 sider.

Robben, Antonius C.G.M.: How Traumatized Societies Remember. Cultural Critique, No. 59. University of Minnesota Press 2005. 35 sider.

Vallenius, Erkki: Kansankodin kuokkavieraat. II maailmansodan jälkeen Ruotsiin muuttaneet suomalaiset kaunokirjallisuuden kuvaamina. SKS, Helsinki 1998. 30 sider.

Varpio, Yrjö: Jukolan Juhani - punakaartilainen? Kansalaissodan vaikutus suomalaiseen kirjallisuustieteeseen. Vaikea totuus. Vuosi 1918 ja kansallinen tiede. Toim. Heikki Ylikangas. SKS, Tampere 1993. 15 sider.

Viinikka-Kallinen, Anitta: Kulttuuri kriisinhallinnan keinona - Alf Nilsen-Børsskogin romaani luo kveenien vastahistoriaa. Õdagumeresoomõ kodo. Läänemeresoome kodu. Võru instituudi toimetised 20. Võru Instituut 2007.

Viinikka-Kallinen, Anitta: Kaunokirjallisuus kansallisuuspolitiikan palveluksessa. Etnisyyden representaatiot J.A. Friisin tuotannossa. Avain. Kirjallisuudentutkimuksen aikakauslehti 3/2015. Kirjallisuudentutkijain Seura, Helsinki 2015. 20 sider


Skönlitteratur

 

Prosa

Baltzar, Veijo: Polttava tie. Tammi, Helsinki 1968. S. 7-33. 26 sider.

Isomäki, Risto: Sarasvatin hiekkaa. Tammi, Helsinki 2005. 20 sider.

Kauranen, Anja: Sonja O. kävi täällä. WSOY, Helsinki 1981. S. 256-275. 20 sider.

Kieri, Gunnar: Av dig blir det ingenting. Arbetarkultur, Stockholm 1976. 65 sider.

Lokka, Sven: Missä on muuttolinnun kotimaa. Muurmannin suomalaisia-trilogia, osa 1. Kustannus Veikko Erkkilä, Hämeenlinna1999. S. 130-146. 16 sider.

Nilsen-Børsskog, Alf: Elämän jatko 3. Rauha. Idut, Billefjord 2011. Luvut 1-3. 40 sider.

Oksanen, Sofi: Stalinin lehmät. WSOY, Helsinki 2003. S. 7-22. 15 sider.

Rauhala, Pauliina: Taivaslaulu. Gummerus, Helsinki 2014. S. 7-24. 17 sider.

Wuolijoki, Hella: Enkä ollut vanki. Tuokiokuvia vankilasta. Tammi, Helsinki 1945. S. 6-37. 31 sider.

Ylitalo, Hannu: Saatanan suomalainen. Gummerus, Jyväskylä 1975. 40 sider.


Lyrik

Tillsammans 15 sidor ur följande diktsamlingar

Kaatra, Kössi: Alhaisolauluja (1922)

Kilpi, Eeva: Animalia (1987)

Oksanen, Sofi: Liian lyhyt hame. Kertomuksia keittiöstä. (2011)

Salo, Arvo: Koetut runot: runoja ja kommentteja. (1978)

Tiainen, Arja: Runoja 1971-1982. WSOY, Porvoo 1984.

Tikkanen, Märta: Århundradets kärlekssaga (1978)

Vala, Katri: Pesäpuu palaa (1942) .

 

Bakgrundslitteratur

 

Alf Nilsen-Børsskog. Kveeninkielinen kirjailija. Kansallisbiografia.

https://kansallisbiografia.fi/

Fiske, John: Merkkien kieli. Johdatus viestien tutkimiseen. Alkuteos Introduction to Communication Studies. Vastapaino, Tampere ja Jyväskylä 1996. 245 sider.

Kristiansen, Merethe Eidstø: "Bøyer seg til jorda, men brekker ikke". Alf Nilsen-Børsskogs roman Kuosuvaaran takana som kvensk motfortelling. Masteroppgave i finsk litteratur. Universitetet i Tromsø 2010.

Kunnas, Marja-Liisa: Kansalaissodan kirjalliset rintamat eli kirjallista keskustelua vuonna 1918. SKS, Vaasa 1976.

Sain roolin johon en mahdu. Suomalaisen naiskirjallisuuden linjoja. Toim. Marja-Liisa Nevala. Otava, Helsinki 1989.

Viinikka-Kallinen, Anitta: "Vi skal starte på nytt" - Fra hjembygda ut i den store verden. Alf Nilsen-Børsskog: Elämän jatko 3. Rauha (2011). Ruijan Kaiku 2/2012.

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: FIN-3112
  • Tidligere år og semester for dette emnet