Søknadsfrist

Emnetype

Emnet kan takast som enkeltemne. Studentar som vil bruke emnet til å oppnå undervisningskompetanse i norsk, studentar som går bachelor i språk og litteratur, studieretning nordisk, eller lektorutdanning 8-13, må ta dette emnet under koden NOR-2024 frå og med hausten 2018. Emnet kan også takast av internasjonale studentar (utvekslings-/gjestestudentar) som har norsk eller nordisk språk og litteratur som studiefag ved eit utanlandsk universitet.

Anbefalte forkunnskapar er emne i nordisk på 1000-nivå eller tilsvarande.  

Emnet har 100 % overlapp med NOR-2024.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - Enkeltemne lågare nivå (ikkje realfag). Du treng ikkje oppgje kva for emne du søker opptak til.

Innhald

Kva lærer du

Etter bestått eksamen har studentane følgjande læringsutbyte:

Kunnskapar

Studentane har:

• kunnskap om allmenne teoriar om fleirspråkleg utvikling og fleirspråklege samfunn og om ulike sider ved språkforholda i fleirspråklege samfunn.

Ferdigheiter

Studentane kan:

• skildre og drøfte problemstillingar knytte til fleirspråklegheit på ein klår måte og med korrekt språkføring

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk: norsk/skandinavisk og ev. engelsk.

Eksamensspråk: norsk (bokmål eller nynorsk), svensk, dansk, engelsk og ev. andre språk i den grad det let seg praktisk gjere å gjennomføre.

Pensumlitteraturen er på norsk, andre skandinaviske språk og/eller engelsk. Sjølvvalt pensum kan være på andre språk etter avtale med emneansvarleg.

Undervisning

Ordinær undervisning blir gjeven i form av ca. tre samlingar over to dagar med ca. 8 timar i kvar der det blir føresett aktiv deltaking frå studentane i form av framlegg, diskusjonsinnlegg o.l.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emne vert evaluerte ein gong i løpet av programperioden. Programstyret avgjer kva for emne som skal evaluerast av studentar og lærarar kvart år.

Eksamen

Arbeidskrav:

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan framstille seg for eksamen:

I løpet av semesteret skal studenten skrive tre tekstar på mellom 8000 og 10000 teikn knytt til ulike tematiske delar av kurset nærmare fastsett av den/dei kursansvarlege. Tekstane kan skrivast individuelt eller i ei gruppe på to eller tre: ein samskriven tekst må vere på minst 10 000 teikn og ikkje meir enn 20 000 teikn. Gruppesamansetjing kan variere frå gong til gong. Tekstane blir evaluerte med godkjent/ikkje godkjent.

Eksamen består av:

Ei semesteroppgåve som er ei vidareutvikling av ein av dei tre tekstane skrivne som arbeidskrav. Oppgåva kan skrivast individuelt eller i gruppe på to eller tre. Ei individuell semesteroppgåve skal ha eit omfang på 10-15 sider/4 000-6 000 ord, medan ei gruppeoppgåve må ha eit omfang som gjev tilsvarande arbeidsinnsats frå alle deltakarane. Føremålet med semesteroppgåva skal vere å knyte teoristoffet til relevante problemstillingar som gjeld fleirspråklege individ eller eitt eller fleire samfunn. Eksamensspråk: norsk (bokmål eller nynorsk) og/eller engelsk og ev. andre språk i den grad det let seg praktisk gjere å gjennomføre.

Alle skriftlege arbeid er baserte på følgjande standard: Times New Roman, 12 pkt., 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.

Vurderingsuttrykk

Bokstavkarakterar:

Ved bedømming av eksamen vert det nytta karakterar etter ein skala frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter.  

Kontinuasjonseksamen:

Ved karakteren F/ikkje greidd til ordinær eksamen har studenten høve til å kontinuere. Ei semesteroppgåve som har fått karakteren F (ikkje greidd), kan leverast inn til ny vurdering i omarbeidd form. Ved gyldig forfall har studenten høve til å ta utsett eksamen i byrjinga av påfølgjande semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen/utsett eksamen er 15. januar for emne som vert gitt i haustsemesteret, og 15. september for emne som vert gitt i vårsemesteret.

Pensum

Lista er foreløpig

Bøker

Huss, Leena og Ulla Börestam. 2001. Språkliga möten: Tvåspråkighet och kontaktlingvistik. Studentlitteratur. 129 sider.

Lunde, Marit og Sigrun Aamodt. 2017. Inkluderende og flerspråklig opplæring. Fagbokforlaget, Bergen. 157 sider.

Theil, Rolf og Johannes Nymark. 2011. Dei ukuelege språka - språkpolitikk og språksituasjonar. Fagbokforlaget, Bergen. (Utvalde kapittel)

Artiklar

Anderssen, Merete og Kristine Bentzen. 2016. Kap. 3, kap. 4 og kap. 5 i Flerspråklig utvikling hos barn i barnehagealder som kjem på Universitetsforlaget.

Berthele, Raphael. 2011. On abduction in receptive multilingualism. Evidence from cognate guessing tasks. Applied Linguistics Review 2, 191-220. 30 sider.

Bialystok, Ellen. 2009. Bilingualism: The good, the bad, and the indifferent.  Bilingualism: Language and Cognition 12:1, 3-11. 9 sider.

Cornips, Leonie. 2014. Language contact, linguistic variability and the construction of local identities. I Tor A. Åfarli and Brit Maehlum (red.) The Sociolinguistics of Grammar. John Benjamins, Amsterdam. 67-90. 24 sider. 

Cummins, Jim. 2013. Current research on language transfer: Implications for language teaching policy and practice. I Siemund et al. (red.) Multilingualism and Language Diversity in Urban Areas: Acquisition, Identities, Space, Education. John Benjamins, Amsterdam. 289-304.  16 sider

Grosjean, François. 2014. Bicultural bilinguals. International Journal of Bilingualism. 16 sider.

Hornberger, Nancy H. & David C. Johnson. 2007. Slicing the onion ethnographically: layers and spaces in multilingual language education policy and practice. TESOL Quarterly 41:3, s. 509-31. 23 sider

Hornberger, Nancy H. og Hanna Outakoski. 2015. Sa¿mi time, space, and place: Exploring teachers¿ metapragmatic statements on Sa¿mi language use, teaching, and revitalization in Sa¿pmi. Confero 3:1, pp. 9-54

Kjelaas, Irmelin. 2009. ¿Trollet bodde i vann med fart i¿ ¿ om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspra¿klige førskolebarn. Norsk som andrespråk 25:2, s. 58-88.  

Kleemann, Carola Babette. Play in two languages. Language alternation and code-switching in role-play in North Sámi and Norwegian. Nordlyd 2012; Volum 39 (2). ISSN 0332-7531.s 47 - 69. 23 sider.

May, Stephen. 2008. Bilingual/Immersion Education: What the research tells us. Encyclopaedia of Language and Education. s.1483-98. 16 sider.

Palm, Kirsten og Else Ryen. 2014. Vurdering av andrespråksinnlærere - en utfordring i skolen. Acta Didactica Norge 8:1, 1-17 (https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1099/978)

Sollid, Hilde. 2013. Ethnolects in Northern Norway: From national negligence to local linguistic pride. I Siemund et al. (red.) Multilingualism and Language Diversity in Urban Areas: Acquisition, Identities, Space, Education. John Benjamins, Amsterdam. 63-94. 32 sider.

Trosterud, Trond. 2009. Language Assimilation During the Modernisation Process: Experiences from Norway and North-West Russia. Acta Borealia 25:2, 93-112. 20 sider

Van Deusen-School, N. 2003. Toward a definition of heritage language: sociopolitical and pedagogical considerations. Journal of Language, Identity, and Education 2: 211-230.

Vangsnes, Øystein A., Merete Andersen og Kristine Bentzen. Nynorsk språktileigning i eit tospråksperspektiv. I Eli Bjørhusdal et al. (red.) Nynorsk med dei minste. Samlaget, Oslo, s. 223-238.

Vangsnes, Øystein A. og Göran Söderlund. 2015. Språk og læring: Finst det nynorske tospråksfordelar? I Gjert Langfeldt (red.) Skolens kvalitet skapes lokalt: Presentasjon av funn fra forskningsprosjektet «Lærende regioner». Fagbokforlaget, Bergen, s. 97-120. 24 sider.

Sjølvvald pensum

Kvar student skal velja eit eige pensum på om lag 100 sider som støttar opp under og blir brukt i semesteroppgåva.