HIS-1008 | UiT

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie, årsstudiet i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 i historie. Emnet kan tas som enkeltemne, og passer som støtteemne for studenter innen statsvitenskap.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad.

Innhold

Emnet omhandler tida fra 1905 til 2000, med et tyngdepunkt på årene etter andre verdenskrig. Det legges opp til en integrering av norsk utenrikspolitikk med internasjonal historie, og den internasjonale delen er viktig for å plassere Norge i stormaktspolitikken og forstå sentrale norske utenrikspolitiske vedtak. Vi vil ta opp temaer som: Det nye Norges utenrikspolitikk, utenrikspolitikk og trusseloppfatninger i mellomkrigstida, debatten om 9. april 1940, atlanterhavstilknytningen i norsk sikkerhetspolitikk, Norges forhold til Europa og Svalbard og norsk nordområdepolitikk, herunder delingslinjer i nord og internasjonal havrett, og bistandspolitikk.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha oppnådd disse læringsresultata:

Kunnskap:
Studenten skal

ha kjennskap til norsk utenriks- og bistandspolitikk i det 20. århundret
ha kjennskap til norske tryggingspolitiske posisjoner
ha kjennskap til norske relasjoner til det internasjonale samfunnet
ha kjennskap til de viktigeste historiefaglege diskusjonene på dette feltet
ha kjennskap til teorier om kva som styrer internasjonale relasjoner.

Ferdigheter:
Studenten skal

kunne arbeide med relevante kildekategorier som gjelder internasjonale relasjoner
kunne diskutere sentrale spørsmål som gjelder norske internasjonale posisjoner i et langtidsperspektiv
foreta selvstendige vurderinger av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i et historisk perspektiv.

Generell kompetanse:
Studenten skal

kunne formidle informasjon, teorier og posisjoner i de viktigste fagdebattene når det gjelder norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske relasjoner til det internasjonale samfunnet, både skriftlig og muntlig.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er normalt norsk. For å oppnå instrumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hos norskspråklige studenter eller integrere studenter med anna morsmål enn norsk, kan undervisningsspråket også være engelsk.

Eksamensspråket er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamenssvar på skandinaviske språk eller engelsk. Dette må eventuelt avtales med Instituttet på forhånd.

Undervisning

Emnet har forelesninger, seminar og veiledning i forbindelse med skriving av en hjemmeoppgave. Omfanget av undervisning tilsvarer minst 30 timer undervisning, der om lag 50% skjer i form av forelesinger. Undervisning som er gitt i løpet av semesteret blir òg regnet som del av det kunnskapsgrunnlaget studenter kan prøves i til eksamen. Det blir gitt kollektiv veiledning i forbindelse med oppgaveskriving.

Emnet blir tilbudt hvert høstsemester, og det er ikke anledning til å ta eksamen i emnet i andre semester enn når det blir tilbudt som undervisningsemne.

Læringsformer og aktiviteter:
For å formidle kunnskap om sentrale tema og problemstillinger innenfor fagområdet blir det gitt forelesinger, seminar, gitt studentoppgaver og arbeid med oppgaveskriving.

Emnet evalueres hvert tredje år.

Eksamen

Arbeidskrav:
Studentene skal holde minst ett godkjent studentinnlegg i løpet av semesteret.

Eksamen:
Eksamen består av en hjemmeeksamen med et omfang på ca. 2 350 ord, skrevet i løpet av ei uke, og av en 4-timers skoleeksamen.

Det er mulig å ta kontinuasjonseksamen ved karakteren F.

Pensum

Pensum HIS-1008: Norge i internasjonal politikk 1905-2005

Grunnbok:

Roald Berg: Norsk utanrikspolitikk etter 1814, Det Norske Samlaget, Oslo 2016.

Norge blir ein del av det internasjonale samfunnet

Berg 2016: 7-51.

Rolf Hobson og Tom Kristiansen: Total krig, nøytralitet og politisk splittelse 1905-1940, i Norsk forsvarshistorie, Bergen 2001 (bind 3), kap. 4: Forsvar og sikkerhet i en ny tid: 68-81.

Olav Riste. Ideal og interesser: Utviklinga av den norske utanrikspolitiske tradisjonen, i Sven G. Holtsmark, Helge Ø. Pharo og Rolf Tamnes (red.): Motstrøms. Olav Riste og norsk internasjonal historieskrivning, Oslo 2003: 53-89.

Norske manøvreringar i uroleg farvatn

Berg 2016: 51-64.

Odd-Bjørn Fure: Mellomkrigstid 1920-1940, i Norsk utenrikspolitikks historie, Oslo 1996 (bind 3), Del 3: Kapittel 2: Foran katastrofen (s. 287-337).

Sven G. Holtsmark: Nord-Norge, Sovjetunionen og norske trusseloppfatninger 1918-1945, i Fredrik Fagertun, Jan Eivind Myhre og Teemu Ryymin (red.), Det farefulle nord. Trusler og trusseloppfatninger knyttet til Nord-Norge gjennom tusen år, Speculum Boreale nr. 1, Tromsø 2001: 115-145.

Einar Niemi: Etnisitet, nasjonalitet og grenseforhold i det nordligste Skandinavia fram til vår tid, i Steinar Imsen (red.): Grenser og grannelag i Nordens historie, Oslo 2005: 387-411.

Norge i overgangen frå varm til kald krig

Berg 2016: 64-84.

Rolf Hobson og Tom Kristiansen: Total krig, nøytralitet og politisk splittelse 1905-1940, i Norsk forsvarshistorie, Bergen 2001 (bind 3), kapittel 19: Stormaktene og norgesspørsmålet (s. 284-296) og kapittel 21: Kunne 9. april vært unngått? (s. 319-325).

Olav Riste: kapittel 8: In the Wartime Alliance, i Norway´s Foreign Relations - A History, Oslo 2005: 154-183.

Småstat i ei todelt verd

Berg 2016: 84-109.

Stian Bones: Med viten og vilje. Einar Gerhardsens reise til Sovjetunionen i 1955, Nytt Norsk Tidsskrift 2006 nr. 3: 276-289.

Stian Bones: Hvordan sikre vestens utpost? Norsk og amerikansk grensepolitikk i Nord-Norge 1950-1965, i Lars Elenius (red.), Nordiska gränser i historien. Linjer och rum, konstruktion och dekonstruktion, Joensuu: University Press of Eastern Finland 2014, s. 206-227.

Knut Einar Eriksen og Helge Pharo: Kald krig og internasjonalisering 1949-1965, i Norsk utenrikspolitikks historie, Oslo 1997 (bind 5), del 1, kapittel 1: Norsk profil i NATO (s. 31-55) og Konklusjon: I et utenrikspolitisk spenningsfelt: 405-419.

Kjetil Skogrand: Alliert i krig og fred 1940-1970, i Norsk forsvarshistorie, Bergen 2004 (bind 4), Del 1: Strategisk utsyn, kapittel 1: Nordområdene i stormaktenes strategi (s. 18-31) og kapittel 2: Trusselbilde, krigsplaner og forsvarskonsept (s. 31-53).

Brytningar i kald krig-mønsteret

Berg 2016: 109-125.

Jacob Børresen, Gullow Gjeseth og Rolf Tamnes: Allianseforsvar i endring 1970-2000, Norsk forsvarshistorie, Bergen 2004 (bind 5), del 1: Storpolitikk og militærmakt (s. 13-31), del 2, kapittel 4: Kald krig i nordregionen (s. 31-46), kapittel 8: Politisk tvil og strid (s. 106-119).

Vidar Bjørnsen og Stian Bones: Grenser, gråsoner og fisk, i Sven G. Holtsmark (red.), Naboer i frykt og forventning. Norge og Russland 1917-2014, Oslo: Pax forlag 2015, s. 476-492.

Rolf Tamnes: Oljealder 1965-1995, i Norsk utenrikspolitikks historie, Oslo 1997 (bind 6), del 1: kapittel 3: Det atlantiske Norge (s. 61-91).

Norge i ei globalisert verd

Berg 2016: 125-157.

Rolf Tamnes: Oljealder 1965-1995, i Norsk utenrikspolitikks historie, Oslo 1997 (bind 6), del 1: kapittel 5: Sikkerhetspolitisk omprøving? (s. 133-147), del 3, kapittel 7: Fra oljepolitisk uro til Barents-samarbeid (s. 323-339), del 4, kapittel 5: En moralsk stormakt? (s. 443-449).

Alf Håkon Hoel: The legal-political regime in the Arctic, i Rolf Tamnes og Kristine Offerdal, Geopolitics and Security in the Arctic. Regional dynamics in a global world, London: Routledge 2014, s. 49-72.

# NOU 2012: 2. Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU, Oslo 2012, s. 807-837.

Arild Engelsen Ruud og Kirsten Alsaker Kjerland: Vekst, velvilje og utfordringer 1975-1989, i Norsk utviklingshjelps historie, Bergen 2003 (bind 2), kapittel 11 (s. 229-261).

Frode Liland og Kirsten Alsaker Kjerland: På bred front 1989-2002, i Norsk utviklingshjelps historie, Bergen 2003 (bind 3), kapittel 5: Fredsnasjonen Norge (s. 95-111).

Jarle Simensen: Norge møter den tredje verden 1952-1975, i Norsk utviklingshjelps historie, Bergen 2003 (bind 1), Avslutning (s. 271-277).

Øyvind Østerud: Lite land som humanitær stormakt? Nytt Norsk Tidsskrift 4/2006: 302-317.

Christine Smith-Simonsen: Jarle Simensen (red.), Kirsten Alsaker-Kjerland, Arild Engelsen Ruud og Frode Liland: Norsk utviklingshjelps historie. Review i Historisk Tidsskrift 3/2007: 469-479.

Asbjørn Eidhammer: Mytar om bistand, Nytt Norsk Tidsskrift 2/2007: 169-178.

Jarle Simensen: Bistandsdebatt på blindspor, Aftenposten 27.6.2001 (3 s.).

Hilde Henriksen Waage: Fredspolitikk i Midtøsten, i Even Lange, Helge Pharo og Øyvind Østerud (red.), Vendepunkter i norsk utenrikspolitikk. Nye internasjonale vilkår etter den kalde krigen, Oslo 2009, s. 157-208.

Lange liner i norsk utanriks- og tryggingspolitikk

Berg 2016: 157-170.

Øyvind Østerud, Stormaktsgaranti og sikkerhetstrusler etter den kalde krigen, i Roald Berg (red.), Selvstendig og beskyttet, Det stormaktsgaranterte Norge fra Krimkrigen til NATO, Bergen 2008, s. 136-151.

Hallvard Tjelmeland, Ein norsk sonderweg i internasjonal politikk etter 1945? Ei kritisk drøfting av ristetradisjonen, i Einar Niemi og Christine Smith-Simonsen (red.), Det hjemlige og det globale. Festskrift til Randi Rønning Balsvik, Oslo 2009, s. 71-88.

Kapitlet som er merka med # finnes tilgjengelig på internett (https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2012-2/id669368/). Alle dei andre tekstene er kopiert i egne kompendium. Berg 2016 kan kjøpeast på Akademisk kvarter.

Totalt 771 sider pensum

Det vil også bli lagt fram nokre kjeder for diskusjon på seminaret.

Error rendering component

høst 2018 HIS-1008 Norge i internasjonal politikk - 10 stp