høst 2018
HIS-1020 De europeiske trolldomsprosessene - 10 stp

Sist endret: 08.02.2019

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Teoretisk og historiografisk. Emnet kan tas som enkeltemne.
Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie, i emnesamlingen "historie for lærere 60 sp'" og emnesamlingen "historie for lærere 30 sp", samt andre fagkombinasjoner. Passer som støtteemne til flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner slik som sosiologi, antropologi og religion.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode: 9199 - Enkeltemner lavere grad.


Studiepoengreduksjon

HIS-1051 Trolldomsprosessene i et historisk og religionsvitenskapelig perspektiv - nettstudium 10 stp

Innhold

Emnet handler om de historiske trolldomsprosessene (hekseprosessene) fra 1400-tallet til 1750. I denne perioden ble over 100.000 mennesker, de fleste kvinner, stilt overfor europeiske domstoler anklaget for ulike former for trolldomskriminalitet. Forskningen rundt fenomenet har vært meget omfattende og flerfaglig de siste tiårene. I dag framstår trolldomsforskning som et intellektuelt spennende kulturhistorisk felt som byr på mange utfordringer av teoretisk, metodisk og empirisk art. Emnet gir en bred innføring i den rikholdige historieskrivningen om hekser, magi og trolldom. Forfølgelse av trollfolk er et historisk område som lar seg best forklare og forstå gjennom å kombinere den store historien med mikrohistorie, forstått som dybdedykk i lokalhistorien. Derfor vil emnet også ta for seg prosessutviklingen i Nord-Norge med særlig vektlegging av utviklingen i Finnmark der forfølgelsen av ulike trollfolk var spesielt brutal og omfangsrik. De brutale og omfattende rettssakene fra Finnmark er velegnet for studier av kjønn og etnisitet. Emnet inneholder egne forelesninger omkring samisk ritualmagi. Forfølgelse av såkalte hekser og trollfolk i nyere tid blir tematisert i forelesningsrekken. Historiebruk av «heksefiguren» i ulike kommersielle sammenhenger, slik som turisme, utstillinger, film, musikk og litteratur, blir tatt opp i løpet av kurset.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha oppnådd disse læringsresultatene:

Kunnskap: studentene skal

  • Ha kunnskap om sentrale kildekategorier, særegne historiske problemstillinger og tema innen studiefeltet.
  • Lære om hvilke spørsmål som har vært sentrale i forskningen omkring hekser, magi og trolldom.
  • Ha forståelse for historiografi og fagdebatt knyttet til trolldomsprosesser.
  • Lære om andre historiske og samtidsaktuelle former for menneskeforfølgelse.

Ferdigheter: studentene skal:

  •  Kunne analysere og trekke egne slutninger.
  • Ha evne til å kunne komparere i tid og rom.
  • Kunne organisere kunnskapen ut fra kilder, som for eksempel tingbøker, sakefallslister og andre offentlige og private dokument.
  • Vite om håndskrevne kilder fra trolldomsprosessene i Nord-Norge.
  • Kjenne til hvor man finner kilder og kunnskap til emnet (arkiver, biblioteker, museer og nettressurser).

Generell kompetanse: studentene skal

  • Ha tilstrekkelig overblikk i emnet til å kunne formidle sentrale teorier og synspunkter innen trolldomsforskningen.
  • Ha tilegnet seg kildekritisk kompetanse til akademisk tenkning, lesning og skrivning.
  • Være i stand til å behandle kilder og informasjon på en kritisk og selvstendig måte.
  • Ha tilegnet seg kildekritisk kompetanse til akademisk tenkning, lesning og skrivning.


Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er normalt norsk. Av historiefaglige grunner og for å oppnå instrumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hos norskspråklige studenter eller integrere studenter med annet morsmål enn norsk, kan undervisningsspråket også være engelsk.

Eksamensspråket er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamenssvar på skandinaviske språk eller engelsk. Dette må eventuelt avtales med Instituttet på forhånd.

Undervisning

Forelesninger, seminar og veiledning i forbindelse med skriving av hjemmeoppgaver (arbeidskrav). Undervisning som er gitt i løpet av semesteret blir òg regnet som del av det eksamensrelevante kunnskapsgrunnlaget. Omfanget av undervisning tilsvarer omlag 12 til 15 forelesinger. I samband med skriving av arbeidskrav, blir det gitt kollektiv rettledning ved utlevering. Det blir gitt kollektiv tilbakemelding på arbeidskravet. Gjennom læringsplattformen Canvas vil det bli lagt til rette for nettdiskusjoner og kommentarer fra faglærer.

Læringsformer og aktiviteter:

For å formidle kunnskap om sentrale kilder innenfor fagområdet blir det i forbindelse med enkelte forelesninger delt ut originalkilder fra rettsprosessene. Disse vil så bli gjennomgått og drøftet i fellesskap, eller gjennom framlegg fra studentene.

Kvalitetssikring av emnet:

Emnet evalueres hvert tredje år.


Eksamen

Følgende arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes før man kan fremstille seg til eksamen:

Arbeidskrav: Studentene skriver en hjemmeoppgave på omlag 2000 ord som er obligatorisk for å kunne fremstille seg til eksamen. Oppgaven blir vurdert godkjent/ikke godkjent og studentene får ikke gå opp til endelig eksamen dersom oppgaven ikke er godkjent.

Eksamen: 4-timers skriftlig skoleeksamen. Besvarelsen blir evaluert etter karakterskalaen A-F, der F er stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Eksamensdato

Skriftlig eksamen xx. xx.2018

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret


Pensum

Heksebrenning i nord, temanummer av Ottar, nr. 293, 5-2012 (48 sider).

Hagen, Rune Blix: Dei europeiske trolldomsprosessane, Det Norske Samlaget, Oslo, 2014 (163 sider).

Hagen, Rune Blix: Ved porten til helvete. Trolldomsprosessene i Finnmark, Cappelen Damm, Oslo 2015, utdrag (om lag 200 sider): 7-106, 148-241, 272-278.

Kristiansen, Roald E: «De gjenstridige prestene. Svartebokpresten som tricksterfigur» i Jens-Ivar Nergård og Sigmund Nesset (red.) Det gjenstridige, Oplandske Bokforlag 2003: 135-148.

Willumsen, Liv Helene: Dømt til ild og bål, Orkana Akademisk, Stamsund 2013, utdrag, om lag 133 sider: Kap. 1: s. 13-49: 36 sider totalt, derav 29 sider tekst, Kap. 4: s. 109-153: 44 sider, derav 32 sider tekst, kap. 10: s. 289-336: 47 sider, derav 34 sider tekst. Kap. 11: s. 357-407: 50 sider, derav 38 sider tekst.

Utdrag fra Steilneset Minnested. Kunst, Arkitektur, Historie. Reidun Laura Andreassen og Liv Helene Willumsen (red.), Orkana forlag 2017 - Kapitlene 1,2,3, 4, 5, 6,7,8,9 og 12.

Utdrag fra The Oxford Handbook of witchcraft in Early Modern Europe and Colonial America, edited by Brian P. Levack, Oxford University Press, Paperback edition 2014. (Til sammen omlag 320 sider).

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: HIS-1020