vår 2018
PED-3052 Vitenskapsteori, forskningsstrategier og metode - 30 stp

Emnetype

Emnet inngår som en del av studieprogrammet Master i utdanningsledelse. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

PED-3050 Kvantitativ metode 10 stp
PED-3051 Kvalitative metoder i pedagogisk forskning 10 stp
PED-3050 Kvantitativ metode - overgangsvariant godkjent på bakgrunn av gjennomført evaluering av tidligere hovedfag 10 stp
PED-3051 Kvalitativ metode - overgangsvariant godkjent på bakgrunn av gjennomført evaluering av tidligere hovedfag 10 stp

Innhold

Følgende tema belyses både fra en teoretisk og praktisk synsvinkel:

  • ulike vitenskapsteoretiske og metodologiske posisjoner innen utdanningsforskning
  • ulike former for observasjon, kvalitative intervju og samtaler  og dokumentanalyse
  • deskriptiv statistikk og slutningsstatistikk; sannsynlighet og signifikanstesting   
  • tilgang til informasjon, kategorisering, fortolkning og analyse
  • etiske problemstillinger i alle faser i forskningsprosessen
  • forholdet mellom problemstilling og metode, reliabilitet og validitet


Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap:
Studenten får inngående kunnskap om:

  • de ulike forskningsdisipliner generelt og hva som særpreger utdanningsforskning spesielt
  • metode for egen forskning

 

Ferdigheter:

  • få en vitenskapsteoretisk og metodologisk basis for vurdering av forskning og forskningsresultater
  • kunne begrunne valg av forskningsdesign, metoder og strategier som er relevant for å belyse et forskningsspørsmål

 

Kompetanse:
Studenten skal kunne:

  • anvende vitenskapsteoretiske tenkemåter og metoder i forskningsarbeider
  • vurdere bruk av ulike forskningsdesign, metoder og strategier, samt implikasjoner knyttet til validitet i forskningsarbeid


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes fakultetet om å få avlegge eksamen på engelsk.


Undervisning

Studiet er et deltidsstudium over to semestre fordelt på 5 samlinger á 2 dager og forutsetter at studentene har forankring i utdanningsarbeid. Hovedarenaene for læring er samlingene, nettet og studentenes egen arbeidsplass. Her benyttes ulike individuelle og gruppebaserte arbeidsformer. På samlingene vil det bli presentert teoristoff i de ulike emnene med videre fordypning i grupper ut fra studentenes egne erfaringer.

Det vil også bli gitt veiledning på tekstene fra fagpersonalet på og mellom samlingene.


Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før studenten kan gå opp til eksamen:

  • 80% oppmøte på alle samlinger

Eksamen er skriftlig og består av en mappe med 2 individuelle tekster:

  • en individuell oppgave i kvalitativ metode og vitenskapsteori
  • en individuell oppgave i kvantitativ metode

Tekstene skal ha forankring både i teori og studentenes praksiserfaringer.

Det benyttes bestått/ikke bestått som karakterskala. Begge tekstene må vurderes til bestått før mappa kan godkjennes som eksamen.

Ved ikke bestått på­­­­ deler av mappen gis det anledning å gå opp til kontinuasjonseksamen. Beståtte deler av mappen vil videreføres til senere eksamensavviklinger.


Pensum

Vitenskapsteori

Abbott, A. (2004): Methods of Discovery: Heuristics for the Social Sciences, kapittel 1: «Explanation». New York & London: W.W. Norton & Company. Ss. 3 - 40.

Becker, H. (1998): Tricks of the Trade: How to Think about Your Research While You¿re Doing It, kapittel 4: «Concepts». Chicago & London: The University of Chicago Press. Ss. 109 - 145.

Benton, T. & Craib, I. (2011): Philosophy of Science: The Philosophical Foundations of Social Thought, 2. utgave, kapittel 1: «Introduction to the First Edition» & 2: «Empiricism and Positivism in Science». Houndmills, Basingstoke: Palgrave MacMillan. Ss. 1 - 27.

Elster, J. (2009): «Om vitenskapelig obskurantisme». Foredrag holdt i Det Norske Videnskaps-Akademi 19.11.2009. Trykt i Slagstad (red.) (2010): Elster og sirenenes sang. Oslo: Pax forlag. Ss. 293 - 311.

Feigl, H. (1949): «Operationism and Scientific Method». I Feigl, H. & Sellars W. (1949): Readings in Philosophical Analysis. New York: Appleton-Century-Crofts, Inc. Ss. 498 - 509.

Fjelland, R. (1999): Innføring i vitenskapsteori, kapittel 5 «Testing av hypoteser» & 6: «Thomas Kuhn og teorien om vitenskapelige revolusjoner». Oslo: Universitetsforlaget. Ss. 87 - 129.

Føllesdal, D., Walløe, L. & Elster, J. (1988): Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, kapittel 5: «Vitenskapelig forklaring». Oslo: Universitetsforlaget. Ss. 131 - 157.

Gilje, N. & Grimen, H. (1993): Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi, kapittel 7: «Hermeneutikk: forståelse og mening». Oslo: Universitetsforlaget. Ss. 142 - 174.

Grønmo, S. (2015): Samfunnsvitenskapelige metoder, 5. opplag, kapittel 4: «Samfunnsvitenskapelige problemstillinger». Bergen: Fagbokforlaget. Ss. 59 - 77.

Hempel, C.G. (1942): «The Function of General Laws in History». I Feigl, H. & Sellars W. (1949): Readings in Philosophical Analysis. New York: Appleton-Century-Crofts, Inc. Ss. 459 - 471.

Kuhn, T. (1989): «The Natural and the Human Sciences». Foredrag holdt ved LaSalle universitet 11.02.1989. Trykt i Hiley, Bohman & Shusterman (red) (1992): The Interpretative Turn: Philosophy, Science, Culture. Ithaca & London: Cornell University Press. Ss. 17 - 24.

Kuhn, T. (1996): Vitenskapelige revolusjoners struktur, kapittel 4: «Normalvitenskap som problemløsning» & 5: «Paradigmenes forrang». Oslo: Spartacus forlag AS. Ss. 45 - 61

Kvernbekk, T. (2005): Pedagogisk teoridannelse: Insidere, teoriformer og praksis, kapittel 3: «Det semantiske teorisynet». Bergen: Fagbokforlaget. Ss. 54 - 70.

Merton, R. (1942): «The Normative Structure of Sience». I Storer (1973) (red.) The Sociology of Science: Theoretical and Empirical Investigations. Chicago & London: The University of Chicago Press. Ss. 267 - 278.

Måseide, A. (2007): «Kunnskaps-sosiologi, relativisme og anti-realisme - Ein gjennomgang av Kuhn, Wittgenstein, Winch og Bloor». I Norsk filosofisk tidsskrift 3, 2007. Ss. 170 - 186.

Næss, A. (2002): En del elementære logisk emner, kapittel 4: «Definering». Oslo: Universitetsforlaget. Ss. 64 ¿ 81.

Popper, K. (1959): The Logic of Scientific Discovery, kapittel 1: «A Survey of Some Fundamental Problems». London: Hutchinsons & Co. (Publishers) LTD. Ss. 27 - 48.

Rorty, R. (1982): «Pragmatism, relativism, and Irrationalism». Foredrag (presidential address) holdt til The American Philosophical Association, Eastern Division i 1979. Trykt i Rorty, R. (1982): Consequences of Pragmatism. Minneapolis: University of Minnesota Press. Ss. 160 - 175.

Rosenberg, A. (2000): «Social Science, Philosophy of». I Newton-Smith (red.) (2000): A Companion to the Philosophy of Science. Oxford: Blackwell Publishers. Ss. 451 - 460.

Taylor, C. (1980): «Understanding in Human Sciences». I Review of Metaphysics 34 (1980). Ss. 25 - 38.

Tranøy, K.E. (1986): Vitenskapen - samfunnsmakt og livsform, kapittel 7: «Vitenskap og vitenskapelig metode». Oslo: Universitetsforlaget. Ss. 126 - 143.

 

+ Yin, R (xxxx). Case Study Methods (300s)

 

 

Kvalitativ metode

Foss, Lene og Moldenæs, Turid (2007). The Engaged Researcher - From Translator to Literacy Change Agent. Syst Pract Res (2007) 20: 27-39. (12 s.).

Art. legges på Fronter.

 

Jacobsen, Dag Ingvar (2011). Hvordan gjennomføre undersøkelser? : innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 3. oppl. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kap. 1-11 og kap.16. (220 s).

 

Kalleberg, Ragnvald (1992). Konstruktiv Samfunnsvitenskap. En fagteoretisk plassering av "aksjonsforskning". ISO-rapport nr. 24/1992. Institutt for soiologi, Universitetet i Oslo. (43 s.) Art. legges på Fronter.

 

Nilssen, Vivi (2012). Analyse i kvalitative studier. Den skrivende forskeren.

Oslo: Universitetsforlaget. (155 s.)

 

Postholm, May Britt ( 2010). Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. 2. utgave, Oslo: Universitetsforlaget. Del 1, kap. 1-9 (140 s.)

  

Selvvalgt litteratur: 150 sider (Liste over selvvalgt litteratur legges ved oppgaven etter referanselisten)

 

Totalt ca. 700 sider

 

Annen aktuell litteratur:

 

  • Brinkmann, S. og Tangaard, L. (red. (2012). Kvalitative metoder. Empiri og teoriutvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode ¿ en kvalitativ tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. 2. utg.
  • Fangen, K. og Sellerberg, A-M. (red.) (2011). Mange ulike metoder. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Hammersley, M og Atkinson, P. (1998): Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning. Oslo: Ad notam Gyldendal. 2. opplag.
  • Kvale, S. (2006). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad notam Gyldendal. 8.opplag.
  • Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Thagaard, Tove (2013). Systematikk og innlevelse. En inn føring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. 4. utg.
  • Tjora, Aksel (2012). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2.utg.

 

 

Kvantitativ metode

  • Kleven, Thor A. (red), 2011: Innføring i pedagogisk forskningsmetode. En hjelp til kritisk tolking og vurdering. 2.utgave. Oslo: Unipub 2011. Sidene 139-216 er ikke pensum.
  • King, Bruce M. , Rosopa, Patric J. & Minium, Edward W.: Statistical reasoning in the behavioural sciences, 6th ed. Wiley, 2011. (Kapittel 1, 3-8, 10-14, 16-17, 20). Dere kan også bruke 5th ed. (2008) der kapittel 18 i den gamle utgaven tilsvarer kapittel 20 i den nye.
  • Johannessen, Asbjørn: Introduksjon til SPSS, Fjerde utgave, Abstrakt forlag AS, 2009, side 49-159.

 

Om pensum:

Klevens bok presenterer det metodiske fundamentet for kvantitativ pedagogisk forskning. Den er først og fremst en bok som hjelper leseren til å forstå prinsippene for, og begrensningene til, de metodene som de vil møte i forskningslitteraturen og et hjelpemiddel til å tolke og vurdere forskningsresultater.

Boken Statistical reasoning in the behavioural sciences er en standard innføringsbok i anvendt statistikk med fokus på psykologi og pedagogikk. Det er foretatt et utvalg av kapitler fra denne boken. Merk at kapittel 3 i Klevens bok gir en rask og oppsummerende innføring i mye av det som omhandles i større detalj i denne statistikkboken.

Boken Introduksjon til SPSS er en håndbok for å kunne benytte statistikkprogrammet SPSS til løsning av oppgaver.

Undervisningsplan:

Første samling, jan: Hovedvekt på forskningsmetode og en gjennomgang av problemstillingene i Klevens bok. Det vil være fornuftig å ha lest i gjennom denne boken før samlingen.

Andre samling, feb/mars: Innføring i statistikk - del 1. Hovedfokus på denne samlingen er på deskriptiv statistikk, statistisk tenkning/slutninger, hypotesetesting og korrelasjon. Det vil være fornuftig å se nærmere på følgende kapitler i statistikkboken før denne samlingen: 1,3-5, 7, 10-14, og 16.

Tredje samling, april: Innføring i statistikk - del 2. Hovedfokus på denne samlingen er på sammenhenger mellom variable og statistisk testing av slike sammenhenger. Det vil være fornuftig å se nærmere på følgende kapitler i statistikkboken før denne samlingen: 6, 8, 17, 20 (kap. 18 i 5. utgave).

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 30
  • Emnekode: PED-3052
  • Tidligere år og semester for dette emnet