Emnetype

Innhold

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse om:

• ulike teoretiske tilnærminger til sosiale og emosjonelle vansker
• forskning tilknyttet sosiale og emosjonelle vansker
• ulike kartleggingsverktøy

Ferdigheter:

• som kan anvendes innenfor det sosiale og emosjonelle fagfeltet i spesialpedagogisk forskning- og utviklingsarbeid
• i å planlegge og gjennomføre forebyggende tiltak
• til å kunne gi råd og iverksette tiltak overfor barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker
• i utforming av rapporter basert på ulik kartlegging
• til å kunne utføre rådgivning overfor foresatte og pedagogisk personale
• til å kunne delta i den nasjonale og internasjonale debatten som berører dette fagfeltet

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Forelesninger, fagseminar med studentframlegg, gruppedrøftinger (3-5 studenter) og selvstudium. Undervisningen er samlingsbasert og går over ett semester.

Emnet arrangeres på høsten, og vil være del av første semester for fulltidsstudenter.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være fullført og godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen:

• Tilstedeværelse på 70 % av all undervisning.
• Refleksjonsnotat på 3 sider (ca. 1300 ord).
• Gruppeoppgave med muntlig fremlegg.

Eksamen består av: Hjemmeoppgave over oppgitt tema på ca 3500 ord (ca. 10 sider) og muntlig eksamen. Innleveringsfrist 2 uker. Oppgaven gis en egen karakter. Muntlig eksamen fungerer justerende ved fastsetting av endelig karakter.

Det gis bokstavkarakter etter en skala fra A til F, der F er ikke bestått.

Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen påfølgende semester.

Pensum

Aakvaag, H.F., Thoresen, S. & Øverlien, C. (2016). Vol dog overgrep mot barn og unge ¿

definisjoner og typologisering. I (16 s.) I Barn, vold og traumer: Møter med unge I utsatte situasjoner. Øverlien, Hauge & Schultz (red.). (16 s) Oslo: Universitetsforlaget.

Antonovsky, Aaron (2003): Helbredets Mysterium, (kap. 1-3: 19-80). København: Hans

Reitzels forlag.

Befring, Edvard (2012): Forebygging i en psykososial kontekst. I: Befring, Edvard &

Tangen, Reidun (red.) Spesialpedagogikk, (kap. 6: 129-146). Oslo: Cappelen.

Braarud, H. C., & Nordanger, D. Ø. (2011). Kompleks traumatisering hos barn: En

utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for norsk psykologforening, 48, 968-972.

Damsgaard, Hilde L. (2003): Med åpne øyne. Observasjon og tiltak i skolens arbeid med

problematferd. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Edvards, V.J., Holden, G.W., Anda, R.F. & Felitti, V.J. (2003) Experiencing multiple forms

of childhood maltreatment and adult mental health: Results from Adverse Childhood Experiences (ACE) study. American Journal of Psychiatry, 160(8), 1453-1460.

Graham, A., Phelps, R., Maddison, C & Fitzgerald, R. (2011). Supporting Children¿s Mental

Health in Schools: Teacher Views. Teachers and Teaching: theory and practice, Vol.

17, No 4 August, p. 479-496.

Haugen, R. (red.), Barn og unges læringsmiljø 3 med vekt på sosiale og emosjonelle

vansker (kap 1-5: 16-188). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Hobfoll, S. E. et al. (2007). Five Essential Elements of Immediate and Mid-Term Mass

Trauma Intervention: Empirical Evidence. Journal of Psychiatry 70 (4), winter, p. 283-315.

Holt, T og Hafstad, G.S (2016) Barn og traumer: et utviklingspsykologiesk perspektiv. I Barn,

vold og traumer: Møter med unge I utsatte situasjoner. Øverlien, Hauge & Schultz (red.). (15 s) Oslo: Universitetsforlaget.

Jensen, T., Gulbrandsen, W., Mossige., Reichelt, S. & Tjersland, O. A. (2005). Reporting

Possible Sexual Abuse: A Qualitative Study on Children¿s Perspectives and the

Context for Discosure. Child Abuse & Neglect 29, p. 1395-1413.

Jørgensen, B. F., Skarstein, D. & Schultz, J.-H. (2015). Trying to understand the extreme:

school children`s narratives of the mass killings in Norway July 22, 2011. Psychology Research and Behavior Management 8: 51-61.

Kirkengen, A. L. (2015). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. 3. utgave. Oslo:

Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2 & 4; 60 sider)

Ko, S. J. et al. (2008). Creating Trauma-Informed Systems: Child Welfare, Education, First

Responders, Health Care, Juvenile Justice. Professional Psychology: Research and

Practice, Vol. 39, No 4, p. 396-404.

Larsson, B., Fossum, S., Clifford, G., Drugli, M.B., Handegård, B.H. & Mørch, W-T.

(2009). Treatment of oppositional defiant and conduct problems in young Norwegian children. Results of a randomized controlled trial. Eur Child Adolesc Psychiatry, 18:42-52.

Mørch, W-T & S. Fossum: De utrolige årene empirisk dokumentert og manualisert

behandling av atferdsforstyrrelser hos små barn. Tidsskrift for norsk psykologforening. 42: 195-203.

Nordanger, D. Ø. & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet

som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for norsk psykologforening, 51, 531-536.

NOU 2012: 5: Bedre beskyttelse av barns utvikling. Ekspertutvalgets utredning om det

biologiske prinsipp i barnevernet. Vedlegg 1 og 2: 176-212.

Ogden, T. (2012): Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge (170 s.). Gyldendal

forlag.

Ogden, T. (2015): Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Gyldendal

forlag.

Ormhaug, S. M., Jensen, T., Hukkelberg, S. S., Holt, T & Egeland, K. (2012). Traumer hos

barn blir de gjemt eller glemt? Kartlegging av traumatiske erfaringer hos barn og unge henvist til BUP. Tidsskrift for norsk psykologforening nr 49, s.235-340

Raundalen, M. & Schultz, J.-H. (2006) Krisepedagogikk- hjelp til barn og ungdom i krise.

(230 s) Oslo: Universitetsforlaget.

Schultz, J-H. (2007). Ungdom og rus Innvandrerungdom møter norske rusvaner. (150 s.)

Oslo: Universitetsforlaget.

Schultz JH, Langballe Å, Raundalen M. (2014). Explaining the unexplainable: designing a

national strategy on classroom communication concerning the 22 July terror attack in Norway. Eur J Psychotraumatol. No. 5.

Schultz JH, Langballe Å (2016) Læringssamtalen ¿ læreren som ressurs for traumatiserte

elever. (16 s.) I Barn, vold og traumer: Møter med unge I utsatte situasjoner. Øverlien, Hauge & Schultz (red.). (16 s) Oslo: Universitetsforlaget.

Schultz JH, & Lien, I-L. (2013) Meaning-making of female genital cutting: children¿s

perception and acquired knowledge of the ritual. International Journal of Women¿s Health 2013:5 165¿175

Schultz JH, & Weisæth, L. (2015). The power of rituals in dealing with traumatic

stress symptoms: cleansing rituals for former child soldiers in Northern Uganda. Mental Health, Religion & Culture. (16 s).

Skarstein, D. og Schultz, J.-H. (2017). Identity at Risk: Students¿ Identity Configuration in

the Aftermath of Trauma, Scandinavian Journal of Educational Research. (14 s.).

Supplerende lesing

Nordahl, T., Sørlie, M. A., Manger, T. & Tveit, A. (2005): Atferdsproblemer blant barn og

unge. Bergen: Fagbokforlaget.

Pedersen, W. (1998). Bittersøtt. Ungdom/ sosialisering/ rusmidler. Oslo:

Universitetsforlaget.

Raundalen, M. & Schultz, J.-H. (2016). Seksuelle overgrep og vold ¿ forebyggende

undervisning. Oslo: Universitetsforlaget.

Roland, Erling (2007): Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? Oslo:

Universitetsforlaget.

Rønhovde, Lisbeth I. (2004): Kan de ikke bare ta seg sammen? Om barn og unge med

AD/HD og Tourette syndrom (2.utgave), (kap. 2-5). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Øverlien, C. (2012). Vold i hjemmet - barns strategier. Universitetsforlaget.

Relevante nettsider:

Atferdssenteret: http://www.atferdssenteret.no/

Utrolige Årene: http://dua/uit.no

Forskning på De Utrolige Årene: http://incredibleyears.com

Statens Barnehus, Tromsø: http://www.statensbarnehus.no/barnehus/tromso/

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS: http://www.nkvts.no

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord: http://nord.rvts.no/