vår 2018
NOR-3017 Barnespråkstilegnelse - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet kan tas som enkeltemne dersom studenten oppfyller opptakskravet til master i språk/litteratur, studieretning nordisk. Emnet er et valgemne på i master i språk/litteratur og lektorutdanning trinn 8-13, studieretning nordisk.

Opptakskrav

Det kan tas som enkeltemne dersom studenten fyller opptakskravet til master i nordisk litteratur eller språk.

Søknadskode: 9371 - enkeltemner på masternivå.

Søker må ha bachelor i språk og litteratur (eller tilsvarende) med fordypning i nordisk (80 studiepoeng). Av de 80 studiepoeng (stp) i nordisk må 60 stp være fra 1000-nivå og 20 stp fra 2000-nivå, og det kreves et karaktergjennomsnitt tilsvarende C eller bedre i disse nordiskemnene. I merknadsfeltet må du oppgi emnekoden på emnet du ønsker å søke opptak til.


Innhold

Dette kurset omhandler førstespråkstilegnelse hos barn som har norsk som morsmål. Hovedfokus vil være på tilegnelse av syntaks og morfologi, men også andre aspekter, som fonologi, semantikk og pragmatikk i barnespråk, vil inkluderes. Førstespråkstilegnelse hos flerspråklige barn som tilegner seg norsk som et av sine morsmål er også et tema som dette kurset vil ta opp, samt metodologi innen barnespråkforskning.

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

  • typisk språktilegnelse, spesielt av syntaks og morfologi hos norskspråklige barn.
  • flerspråklig og enspråklig språkutvikling
  • hvilke aspekter som er sentrale i språkutviklingsprosessen
  • metoder i forskning på barnespråkstilegnelse

Ferdigheter

Studenten kan:

  • analysere barnespråksdata (eksperimentelle data og korpusdata)
  • diskutere barnespråksdata i lys av teorier om språkutvikling
  • planlegge og utføre en egen undersøkelse av barnespråksdata


Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk: norsk

Eksamensspråk: bokmål eller nynorsk

Pensumlitteraturen kan være på norsk, skandinaviske språk og/eller engelsk.


Undervisning

Ca. 26 timer undervising i form av forelesinger og diskusjoner.

Våren 2018 går dette emnet samlingsbasert, 3 samlinger over to dager (ca 26 timer).

 

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.


Eksamen

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

  • Planlegging og innsamling av barnespråksmateriale (enten ved eget feltarbeid eller ved søk i allerede eksisterende korpus) og en muntlig presentasjon på bakgrunn av det innsamlede materialet.

Eksamen består av:

  • Semesteroppgave på 12- 15 sider over sjølvalgt emne. Emnet skal velges i samråd med faglærer og oppgava skal baseres på det materialet studenten har samlet inn i forbindelse med arbeidskravet. Oppgaven skal skrives under veiledning i løpet av semesteret og skal leveres innen fastsatt frist. Hver student kan få inntil to timer veiledning i forbindelse med oppgaveskrivinga. Eksamensspråk: norsk. Målform: Valgfri, bokmål eller nynorsk. 

Ved alle eksamener i nordisk blir rett og god språkføring vektlagt.

Alle skriftlige arbeid er basert på følgende standard: Time New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.

Vurderingsutrykk:

Bokstavkarakterer:

Emnet blir vurdert med bokstavkarakter fra A-F, der F er ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen:

Ved karakteren F/ikke bestått til ordinær eksamen har studenten anledning til å kontinuere. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamener i høstsemestret og 15. august for eksamener i vårsemestret.


Pensum

Pensumliste (507 sider)

Anderssen, M. & Westergaard, M. 2010. Frequency and Economy in the Acquisition of Variable Word Order. Lingua 120.11: 2569¿2588 (19 sider)

Anderssen, Merete (2010): Tidlig tilegnelse av bestemt artikkel i norsk. Norsk lingvistisk tidsskrift 28.2, s. 153¿172 (19 sider)

Anderssen, Merete (2012): A spanning approach to the acquisition of double definiteness in Norwegian. Iberia: An International Journal of Theoretical Linguistics 4.1, s. 1-34 (34 sider)

Anderssen, Merete, Kristine Bentzen og Yulia Rodina (2012). Topikality and complexity in the acquisition of Norwegian object shift. Language Acquisition 19.1, 39-72 (33 sider)

Anderssen, Merete, Kristine Bentzen, Yulia Rodina og Marit Westergaard (2010). The acquisition of apparent optionality: Word order in subject and object shift constructions in Norwegian. I Variation in the input: Studies in the acquisition of word order (red. Merete Anderssen, Kristine Bentzen og Marit Westergaard), New York, NY: Springer, s. 241-270 (29 sider)

Anderssen, Merete, Yulia Rodina, Roksolana Mykhaylyk & Paula Fikkert (2014): The Acquisition of the Dative Alternation in Norwegian. Language Acquisition 21, 72-102 (20 sider)

Contemori, Carla & Belletti, Adriana (2014): Relatives and passive object relatives in Italian-speaking children and adults: Intervention in production and comprehension. Applied Psycholinguistics 35, 1021-1053. (32 sider)

Gram Simonsen, Hanne, Kristian E. Kristoffersen, Dorthe Bleses, Sonja Wehberg og Rune N. Jørgensen (2014): The Norwegian Communicative Development Inventories: Reliability, main developmental trends and gender differences. First Language 34.1, 3-23 (20 sider)

Hansen, Pernille (2017): What makes a word easy to acquire? The effects of word class, frequency, imageability and phonological neighbourhood density on lexical development. First Language 37.2, 205-225 (20 sider)

Høigård, Anne (2013): Barns språkutvikling: Muntlig og skriftlig, kapittel 3, s. 115-174 (minus 3.5). Universitetsforlaget, Oslo (53 sider)

Løver, Morten Aa. (2015) The ontogenesis of relative clauses in preschool children acquiring Norwegian. (MA) UiO. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-49266 Kap. 3.1-3.2 (19¿35), 5 («results») (57-90) (49 sider)

Rodina, Yulia & Marit Westergaard (2015): Grammatical gender in Norwegian: Language acquisition and language change. Journal of Germanic Linguistics 27.2, 145-187 (43 sider)

Strand, Bror-Magnus S. (2015). «Jeg lese denne» ¿ root infinitives in Norwegian child language and the function of finiteness, (MA) UiO. Kap. 1.2¿1.3 (s. 2¿13), 5 («Results») og 6 («Analysis») (s. 55¿103) (61 s.)

Westergaard, Marit (2014): Linguistic variation and micro-cues in first language acquisition. Linguistic Variation 14.1, 26-45 (19 sider)

Westergaard, Marit og Kristine Bentzen. (2007): The (non-) effect of input frequency on the acquisition of word order in Norwegian embedded clauses. I Frequency effects in language acquisition: Defining the limits of frequency as an explanatory concept [Studies on Language Acquisition], red. Insa Gülzow og Natalia Gagarina, 271¿306. Berlin/New York: Mouton de Gruyter. (36 sider)

Westergaard, Marit. (2016). Word order and finiteness in acquisition: A study of English and Norwegian wh-questions. I: Kristin M. Eide (ed.). Finiteness Matters: On finitieness-related phenomena in natural languages. https://doi.org/10.1075/la.231.09wes (20 s.)

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: NOR-3017
  • Tidligere år og semester for dette emnet