vår 2018

STV-3014 Nordområdepolitikk - 10 stp

Sist endret: 29.01.2019

Ansvarlig fakultet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studiested

Tromsø |

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet kan inngå som et valgfritt emne for studenter på mastergradsprogrammet i statsvitenskap, men vil også være av interesse for studenter på andre mastergradsprogrammer. Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Avlagt bachelorgrad hvor en fordyping på minimum 90 studiepoeng i statsvitenskap inngår, eller tilsvarende. Fordypningen skal inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000 nivå (påbygningsnivå) eller tilsvarende. Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C, som regnes ut fra et gjennomsnitt av karakterer i fordypningsemnene.Søknadskode 9371 enkeltemner på masternivå.

Innhold

Emnet er delt inn i tre hovedområder: 1) Norsk nordområdepolitikk, 2) norsk-russisk samarbeid i Nordområdene (inkl. Svalbard), og 3) global circumpolær arktisk politikk.

STV-3014 er et internasjonalt politikkfag. Studentene skal forstå at nordområdene er en vesentlig sak innenfor internasjonal politikk. Studentene skal forstå å bruke generelle internasjonale politikkteorier til å diskutere og analysere nordområdene og Arktis, og studentene skal forstå hvordan de kan bruke nordområdene og Arktis til å diskutere generelle internasjonale politikk-teoretiske spørsmål.

Nordområdene er utgangspunktet for å diskutere forskjellige sikkerhetsbegreper teoretisk og empirisk, samt forskjellige sikkerhetspolitiske virkemidler. Vi diskuterer spekteret fra tradisjonell militær sikkerhet og forsvarspolitikk til brede sikkerhetsbegreper og ¿bløte¿ sikkerhetspolitiske instrumenter. Nordområdene er egnet til å diskutere og analysere de ¿harde¿ sider av ¿bløte¿ sikkerhetspolitiske virkemidler. Slike diskusjoner øver studenter i å bruke internasjonal politikk-teori og øker bevisstheten rundt forskjellige paradigmers antakelser omkring årsaker til konflikt, og hvilke politikk-anbefalinger som følger av forskjellige teoretiske paradigmer. Vi diskuterer realistisk teori, om det handler om maktbalanse og avskrekkelse i nord, og liberal teori, hvor karakteren av stat og samfunn i Sovjetunionen/Russland spiller en rolle for norsk sikkerhet. Skal Norge satse på en troverdig NATO-allianse og forhold til USA, og hva er da rett politikk? Eller skal Norge forsøke å påvirke det russiske samfunn i en mer åpen og demokratisk retning gjennom bistand til sivilsamfunn, miljø, menneskerettigheter, etc (altså ¿hard¿ sikkerhetspolitikk med ¿bløte¿ virkemidler)?

Det tredje hovedområdet omkring circumpolær arktisk internasjonal politikk anvendes til å analysere og diskutere spørsmål omkring systemiske prosesser i internasjonal politikk: maktforskyvning (power transition) fra vest til øst og fra statlige til ikke-statlige aktører, og hvordan de påvirker Arktis generelt og Norge ¿ og de øvrige nordiske landene ¿ som arktiske småstater. Arktis illustrerer generelle prosesser og teoretiske debatter omkring maktforskyvning i det internasjonale politiske og økonomiske system. Spørsmålet omkring asiatiske vekstøkonomiers observatørstatus i Arktisk Råd brukes til generelle diskusjoner om maktbegrepet, samt om hvordan status quo makter skal forholde seg til fremvoksende makter.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

 

Kunnskap

Studenten har:

  • kunnskap om Arktis som en «case» i internasjonal politikk
  • kunnskap om hvordan internasjonal politisk teori bidrar til å analysere og diskutere Arktis
  • kunnskap om forholdet mellom Norge og Rusland/USSR som demokratisk småstat og autoritær stormakt
  • innsikt i samarbeidsorganer i Barentsregionen og det circumpolære Arktis

Ferdigheter

Studenten kan:  

  • anvende internasjonal politisk teori til å analysere Norges stilling i nordområdene over for Russland og globalt
  • anvende internasjonal politisk teori til å analysere og diskutere internasjonal politikk og internasjonal politisk økonomi i Arktis
  • anvende internasjonal politisk teori til å strukturere og formulere komplekse faglige resonnementer omkring internasjonal politikk i Arktis og Arktis¿ plassering i det internasjonale system

Kompetanse

Studenten kan:  

  • analysere og diskutere hvordan ulike aktører innen det offentlige, det private og det sivile samfunn posisjonerer seg i forhold til arktiske spørsmål
  • formulere politikk for de ulike aktørene med utgangspunkt i teoretisk baserte analyser
  • delta i den offentlige debatten på fagområdetog kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen nordområdepolitikk både med spesialister og til allmennheten.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.

Undervisning

Det gis en forelesningsrekke med inntil 20 timer forelesninger.

 

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Eksamen er todelt og består av: - En hjemmeeksamen på inntil 2.000 ord over oppgitt tema. Skrivefristen er en uke. Det er anledning for to studenter å skrive sammen. Oppgaven bør da være på inntil 3.000 ord. - En 3 timers skoleeksamen.

Endelig karakter blir gitt på bakgrunn av en samlet vurdering av hjemmeeksamen og skoleeksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk. Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Både hjemme- og skoleeksamen må tas på nytt.

Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Eksamensdato

Skriftlig eksamen 12.06.2018
Hjemmeeksamen utlevering 25.05.2018 innlevering 01.06.2018

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan

Studiepoengreduksjon

STV-3007 Barentssamarbeidet og norsk nordområdepolitikk 5 stp
STV-3012 Ressurs- og miljøforvaltning i nordområdene 5 stp
STV-3027 Barentssamarbeidet og norsk nordområdepolitikk 5 stp
STV-3032 Ressurs- og miljøforvaltning i nordområdene 5 stp

Pensum

Pensum for STV-3014, vår 2018

Pensumliste STV-3014 Nordområdepolitikk, vår 2018

(Curriculum STV-3014 High North Politics, spring 2018)

Bøker/Books:

Hønneland, Geir (2016) Russia and the Arctic (205 Sider)

Jensen, Leif Christian (2016) International relations in the Arctic: Norway and the struggle for power in the new north (208 sider)

Young, Kim, Kim (eds) (2013) The Arctic in World Affairs (341 sider) http://www.eastwestcenter.org/publications/the-arctic-in-world-affairs-north-pacific-dialogue-the-future-the-arctic-2013-north-pac

Conde & Sanchez (eds) (2017) Global Challenges in the Arctic Region: Sovereignty, environment and geopolitical balance (464 sider): Part V: Geopolitical and security challenges (345-461=116 sider)

Ialt 870 sider

Artikler/Articles:

Jensen, Leif Christian (2006), "Boring som miljøargument? Norske petroleumsdiskurser i nordområdene", Internasjonal Politikk 64: 295-309 (15 s.)
http://www.idunn.no/ip/2006/03/boring_som_miljoeargument_norske_petroleumsdiskurser_i_nord

Jensen, Leif Christian & Pål Wilter Skedsmo (2010), "Approaching the North: Norwegian and Russian foreign policy discourses on the European Arctic'", Polar Research, online versjon, 28. mai 2010 (12 s.)
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1751-8369.2010.00165.x/abstract

Jensen, Øystein (2009), "Kontinentalsokkelkrav i Polhavet: alminnelig havrett eller folkerett sui generis?", Lov og Rett 48: 406-424 (19 s.)
http://www.idunn.no/lor/2009/07/art07

Kristoffersen, Berit (2014), "'Securing' Geography: Framings, Logics and Strategies in the Norwegian High North", i R.C. Powell & K. Dodds (red.), Polar Geopolitics?, Cheltenham: Edward Elgar. (18 s.)
Tilgjengelig som PDF I Fronter.

Moe, Arild, Daniel Fjærtoft & Indra Øverland (2011), "Space and Timing: Why was the Barents Sea Delimitation Dispute Resolved in 2010?" Polar Geography 34: 145-162 (18 s.).
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1088937X.2011.597887#.VMeTTk3wtmN

Pedersen, Torbjørn (2009), "Endringer i internasjonal Svalbard-politikk", Internasjonal Politikk 67: 3-44 (14 s.)
http://www.idunn.no/ip/2009/01/endringer_i_internasjonal_svalbard-politikk

Rahbek-Clemmensen, Jon (2014) Arktiske usikkerheder: Fem trusler mod det fredelige samarbejde i det høje nord. Dansk Institut for Internationale Studier, 48 sider, http://www.diis.dk/publikationer/rigsfaellesskabet-kan-vaere-fredsmaegler-arktishttp://www.diis.dk/publikationer/rigsfaellesskabet-kan-vaere-fredsmaegler-arktis

http://www.diis.dk/publikationer/rigsfaellesskabet-kan-vaere-fredsmaegler-arktis

Li, Xing og Bertelsen, Rasmus Gjedssø (2013) The Drivers of Chinese Arctic Interests: Political Stability and Energy and Transportation Security. Arctic Yearbook, 15 siderhttp://www.arcticyearbook.com/images/Articles_2013/LIBERTLESON_AY13_FINAL.pdf

http://www.arcticyearbook.com/images/Articles_2013/LIBERTLESON_AY13_FINAL.pdf

Heininen, Lassi (2013) Finland as an Arctic and European State Finland¹sNorthern Dimension (policy), in Robert W. Murray and Anita Dey Nuttall(eds) International Relations and the Arctic: Understanding Policy and Governance. Cambria, 321-348.http://www.cambriapress.com/cambriapress.cfm?template=4&bid=594

http://www.cambriapress.com/cambriapress.cfm?template=4&bid=594 

Undervisning Vår 2018
Forelesning prof. Rasmus Gjedssø Bertelsen
Ekskursjon prof. Rasmus Gjedssø Bertelsen


Kontakt
Magnus Lyngra.PNG

Magnus Lyngra


Studiekonsulent statsvitenskap og visuell antropologi | Hovedverneombud ved HSL
Telefon: +4777644174 magnus.lyngra@uit.no

Rasmus Gjedssø Bertelsen ISV

Rasmus Gjedssø Bertelsen


Professor i Nordområdestudier, Barents Chair in Politics
Telefon: +4777644304 rasmus.bertelsen@uit.no