høst 2016
HEL-3505 Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni.

Emnetype

Emnet kan tas som enkeltemne/videreutdanning og er anbefalt som valgemne på masterprogrammet i barnevern.

Opptakskrav

Bachelor eller annen tilsvarende utdannelse med 3 års varighet (180 studiepoeng) fra pedagogisk-, helse- eller sosialfaglig område.

Søknadskode 9371 - enkeltemner på masternivå.


Innhold

Emnet skal gi studentene en innføring i forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Det blir gitt forelesninger på aktuelle temaer knyttet til små barn, skolebarn og ungdommer. Det vil bli forelest i blant annet betydningen av temperament hos barn, de engstelige barna, skolemiljø, trivsel, mobbing, barn som pårørende, tverrfaglig arbeid, atferdsvansker, rusforebyggende arbeid blant ungdom, resiliens.

Studentene skal få kunnskap om hva som utgjør viktige risikofaktorer og beskyttende faktorer i forhold til barn og unges psykiske helse.

Emnet passer godt for personer som har erfaring fra arbeid med barn og unge, for eksempel fra skole, barnehage, helsetjeneste eller barnevern.


Hva lærer du

KUNNSKAP OG FORSTÅELSE

  • Studenten skal kjenne til ulike modeller for forebygging blant barn og unge og ha kunnskap om relevant teori og empiri om sentrale faktorer (både risiko og beskyttende) av betydning for barn og unges psykiske helse.
  • Studenten skal få kjennskap til relevant og nyere forskning på feltet.

FERDIGHETER

  • Studenten skal kunne vurdere risiko- og beskyttende faktorer for barn og unges psykiske helse.
  • Studentene skal kunne vurdere og anbefale ulike forebyggende og helsefremmende tiltak ut fra informasjon om barn og unges behov, problemområder og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om hva som er virksomme tiltak.


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Undervisning

Emnet er samlingsbasert med totalt tre samlinger i løpet av høsten. Undervisningen består av forelesninger og gruppearbeid.

Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene.


Eksamen

Det kreves minst 75 % deltakelse på samlingene. Ved ikke godkjent deltakelse kan det ved dokumentert fravær bli gitt adgang til å levere en skriftlig oppgave over et oppgitt tema. Denne skal godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas. Ta kontakt med instituttet dersom du er i ferd med å overskride grensen.

Studenten skal levere et skriftlig arbeidskrav over en oppgitt problemstilling som vurderes til bestått/ikke bestått. Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamen består av en 4 timers skoleeksamen der studentene må besvare 4 av 6 spørsmål. Det gis bokstavkarakterer fra A-F, der F er ikke bestått.

Ved ikke bestått tilbys det kontinuasjonseksamen i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet.


Pensum

 

Pensumliste HEL 3505 høst 2016

 

Adolfsen, F., Martinussen, M., Thyrhaug, A. M., & Vedeler, G. W. (Red.). (2011). Familiens hus- organisering og faglige perspektiver. RKBU-Nord, Universitetet i Tromsø. Kan lastes ned fra http://familienshus.uit.no (Boken deles ut på kurset).

Annexstad, E (2016). Minoritetshelse. I Holme, H., Olavesen, E.S, Valla, L. Hansen, M.,B. (red). Helsestasjonstjenesten. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (14 sider)

Barry, M. M., & Jenkins, R. (2007). Implementing Mental Health Promotion (Kap 1 og 2). London: Churchill Livingstone, Elsevier. 46 sider)

Borge, A. I. H. (2014). Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap

1, 2 og 3) (56 sider)

Flood, E. & Neumer, S. P. (2009). Metoder for endringsfokusert arbeid.

I S. Haugland & N. Misvær. Håndbok for skolehelsetjenesten (s.193-209). Oslo: Universitetsforlaget.(16 sider)

Drugli, M.B. (2013). Atferdsvansker hos barn (2013). Evidensbasert kunnskap og praksis.

Oslo: Cappelen Damm akademisk. Innledning + kapittel 1, 2 og 5. (74 sider)

Goth, U.S. (2014). Migrasjonshelse. I Goth, U.S (red). Folkehelse i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (26 sider)

Haugland, B.S.M & Bugge, K. E & Trondsen, M.V & Gjesdahl, S (red.). (2015).

Familier i motbakke. På vei mot bedre støtte til barn som pårørende. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 1,2,3,8 og 9 (76 sider)

 

Haugli, T. (2010). Rettsikkerhet for barn og unge i sårbare situasjoner. I Befring, E., Frønes, I., Sørlie, M-A. (red.) Sårbare unge. Oslo: Gyldendal forlag. (12 sider)

Helsedirektoratet. (2010). Barn som pårørende. Rundskriv 15-5. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/barn-som-parorende/Publikasjoner/barn-som-parorende.pdf (31sider)

Klepp, K.-I. & Aarø, L. E. (red.) (2009). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid.

3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3 & 9. (50 sider)

Kvalem, I. L. & Wichstrøm, L. (2007). Ung i Norge. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 5, 8 & 11. (26 sider)

Neumer, S. P. & Aalberg, M. (2005). Forebygging av emosjonelle lidelser hos barn og unge. Se meg! Barn i Norge, 89-101. (12 sider) Oslo: Voksne for barn.

Neumer, S. P., Villabø, M. A. & Martinsen K. (2014). Kognitiv adferdsterapi for barn og ungdom. I Kennair, L.E.O & Hagen, R. (red) Psykoterapi. Tilnærming og metoder. Gyldendal Norske Forlag AS. (18 sider)

Olafsen, K. S., Torgersen, A. M. & Ulvund, S. E. (2011). Temperament som bidrag i en skreddersydd spedbarns- og småbarnspraksis. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48, 848-855 (7 sider).

Robertson, I. E, Strømsvold, I.R & Gustafsson, S. (2016). Ungdom og rusmiddelbruk. I Bru, E., Idsøe, E. C. & Øverland, K. (red). Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi: hva kan skolen gjøre? Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 5, 10,18,19 og 20. (70 sider)

Smith, P. K., Mahdavi, J., Carvalho, M., Fisher, S., Russell, S., & Tippett, N. (2008). Cyberbullying: its nature and impact in secondary school pupils. Child Psychology and Psychiatry, 49, 376-385. (9 sider)

Smith, L., & Ulvund, S. E. (1999). Spedbarnsalderen. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1 og 10.(43 sider).

Svartdal, F. (2009). Psykologiens forskningsmetoder (3.utg). Bergen: Fagbokforlaget, kap 1 og 2. (56 sider)

Sørlie A-M., Ogden T., Solholm R., & Olseth A. R. (2010). Implementeringskvalitet. Om å få tiltak til å virke: En oversikt. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, 315¿321. (6 sider)

Ulvund, S.E. (2010). Født for tidlig, om foreldre som ressurs i oppfølging av barna. I V. Moe, K. Slinning & M. Bergum Hansen (red.) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 461-476) (15 sider). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Saunders, J. B & Rey, J. M (2011). Young People & Alcohol. West Sussex: Wiley-Blackwell (kap 1,2,3,7,8,9 og 10) (129 sider)

 

Bøkene merket med uthevet skrift kjøpes. Det kan komme enkelte artikler i tillegg fra de eksterne foreleserne. Boken «Familiens hus- organisering og faglige perspektiver» deles ut på første samling.

 

Anbefalt litteratur

 

Antonovsky, A. (1996). The salutogenic modell as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11, 11-18.

Babor, T., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., . . . Rossow, I. (2010). Alcohol: No ordinary commodity research and public policy (2nd. ed.). Oxford: Oxford University Press.

Botvin, G. (2000). Preventing drug abuse in schools: social and competence enhancement approaches targeting individual-level etiologic factors. Addictive Behaviors, 25, 887-897.

Bing, V. (2005). Föräldrastød och samverkan. Familiecentralen i ett folkhälsoperspektiv. Stockholm: Gothia.

Dalgard, O. S., Mathisen, K. S., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., & Aarø L. E. (2011). Bedre føre var.... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport nr 1.Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Drugli, M.B. (2012). Relasjonen lærer og elev, -avgjørende for elevenes læring og trivsel,

Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kapittel 2, 3, 4, 5, 6 og 7. (96 sider)

Hansen, M. B., og Jacobsen, H. (2008). Sped- og småbarn i risiko, en kunnskapsstatus.

Oslo: Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør. http://www.rbup.no/CMS/CMSpublish.nsf/BA82C070A47CA97EC12574F9003DCCC7/$file/Tiltak42.pdf

Hammond, C., Smink, J., & Drew, S. (2007). Dropout risk factors and exemplary programs. A technical report (s. 1-9). National Dropout Prevention Centre, Clemson University, USA. http://www.dropoutprevention.org/major-research-reports/dropout-risk-factors-exemplary-programs-technical-report

Holth, P. (2003). Planlegging og evaluering av forebyggende arbeid: en veiledning. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.

Mathiesen, K. S., Kjeldsen, A., Skipstein, A., Karevold, E., Torgersen, L., & Helgeland, H. (2009). Trivsel oppvekst- barndom og ungdomstid. Rapport nr 5 fra Folkehelseinstituttet.

Major, E. (Red.)(2011). Bedre føre var. Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Folkehelseinstituttet, rapport 1. http://www.fhi.no/dokumenter/1b2e13863a.pdf

Mørch, W.-T. (2012). Implementering av evidensbaserte tiltak i barnevernet. Norges Barnevern, 89, 136-150.

Mørch, W. T., Neumer, S. P., Holth, P., & Martinussen, M. (2009). Ungsinn- en kunnskapsbase over virksomme tiltak for barn og unges psykiske helse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, 959-964.

Mykletun, A., Knudsen. A. K., & Mathiesen, K. S. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Rapport nr 8 fra Folkehelseinstituttet.

Natvig, H., Leigh, B., Anderssen, N., & Jakobsen, R (1998). Two-year longitudinal study of alcohol expectancies and drinking among Norwegian adolescents. Addiction, 93, 373- 384.

Nordahl, T., Sørlie, A. M., Manger, T., & Tveit, A. (2005). Adferdsproblemer blant barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.

NOU 2015:2. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.

NOU 2015: 2

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi: hva kan skolen gjøre? Oslo: Universitetsforlaget.

(kap. 1-9,11-17 og 21)

Richardsen, A. M., & Martinussen, M. (2008). Hva skal til for å øke arbeidsglede og motivasjon? En undersøkelse av jobbengasjement i helse og omsorgsyrker. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, 249-257.

Rørnes, K. (2010). Det motstandsdyktige "mobbeviruset" Hvordan utvikle en beredskap som virker i barnehage og skole? Strategi, planer, tiltak. Oslo: Cappelen Dam Høyskoleforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold. http://www.udir.no/Laringsmiljo/Fem-grunnleggende-forhold/

Van Doesum, K., & Hosman, C. (2009). Prevention of emotional problems and psychiatric risks in children of parents with a mental illness in the Netherlands: II. Interventions. Australian e-Journal for the Advancement of Mental Health (AeJAMH), Volume 8, Issue 3, ISSN: 1446-7984. http://amh.e-contentmanagement.com/archives/vol/8/issue/3/article/3476/prevention-of-emotional-problems-and-psychiatric

Webster- Stratton, C. (2007). De utrolige årene, en foreldreveileder. Oslo: Gyldendal akademisk.

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: HEL-3505
  • Tidligere år og semester for dette emnet