Forskrift for studier ved UiT

Fastsatt av universitetsstyret 12.12.08 i sak S 72/08 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler §§ 3-3 og 3-9.

Kapittel I Alminnelige bestemmelser

Kapittel II Fag- og studieplan

Kapittel III Gradene høgskolekandidat, bachelor og master, samt yrkesutdanninger

Kapittel IV Gradene cand.med. og cand.psychol.

Kapittel V Fritak og reduksjon av studiepoeng

Kapittel VI Studierett, permisjon utdanningsplan og undervisningsterminene

Kapittel VII Bortvisning og utestegning

Kapittel VIII Ikrafttredelse


Kapittel I Alminnelige bestemmelser

§ 1. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder for studier ved UiT.

Forskriften gjelder ikke for doktorgradsprogram ved UiT.

Enkeltvedtak som bygger på bestemmer etter denne forskriften kan påklages. Universitetets klagenemnd er klageinstans.

§ 2. Utfyllende bestemmelser
Avdelingene selv kan fastsette utfyllende regler til denne forskrift for studier de er faglig ansvarlige for. For studier hvor det undervises ved flere avdelinger, skal utfyllende regler godkjennes av alle involverte avdelinger. Ved uenighet skal styret fastsette utfyllende regler. Universitetsdirektøren skal straks underrettes ved fastsetting av utfyllende regler og endringer av disse.

§ 3. Terminologier

Eksamen: Prøve av studentenes kunnskaper og ferdigheter i de tilfeller det gis en  
  karakter som angis på vitnemålet eller karakterutskriften, eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som angis på vitnemålet eller karakterutskriften  
     
Emne: Den minste enheten som kan inngå i et fag eller et studieprogram. Alle  
  emner skal ha et omfang angitt i studiepoeng.  
     
Emnegruppe:

Samling av emner fra ett eller flere fag som i en fag- eller studieplan er

 
  definert til å utgjøre en samlet faglig enhet.  
     
Fag: Samling av emner som er beslektet og som er samlet under en felles  
  fagbetegnelse.  
     
Fagplan: En plan som konkretiserer det faglige innholdet i studier som reguleres av  
  rammeplaner.  
     
Fordypning: Gruppe av emner som i fag- eller studieplanen er definert til å høre faglig  
  sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et fag.  
     
Rammeplan: En nasjonal plan fastsatt av fagdepartementet. Planen beskriver  
  læringsmål, faglig innhold, oppbygging og gjennomføring av yrkesutdanninger.  
     
Selvstendig Avsluttende arbeid av et nærmere angitt omfang som inngår i  
arbeid: mastergradseksamen og som skal vise selvstendig forståelse, refleksjon  
  og modning.  
     
Studieplan: En plan som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og  
 

gjennomføring av studiet.

 
     
Studiepoeng: Mål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs  
  arbeidsinnsats.  
     
Studieprogram: Et flerårig helhetlig studium som leder fram til en grad eller  
  yrkesutdanning.  
     
Studieretning: Definerte fagretninger innenfor et studieprogram.  
     
Studierett: Rettigheter tilknyttet et studium, for eksempel rett til organisert veiledning,  
  smågruppeundervisning, laboratoriekurs, oppgaveløsning. Studieretten tildeles etter institusjonens tilbud om studieplass og studentenes aksept av denne.  
     
Utdanningsplan: En plan inngått av institusjon og den enkelte student for gjennomføring av  
  et studieprogram. Planen inneholder bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter.  
     
Årsstudium: Et studium som er normert til 60 studiepoeng.  

Kapittel II Fag- og studieplan

§ 4. Fastsetting av studieplan
Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studier som tilbys ved UiT og som godskrives studentene i form av studiepoeng. Krav til innhold og tilgjengeliggjøring fastsettes i universitetets kvalitetssikringssystem.

Avdelingene selv fastsetter fag- og studieplan for studier som hører inn under avdelingens forvaltningsområde. Universitetsdirektøren skal straks underrettes om nye fag- eller studieplaner og endringer i eksisterende fag- eller studieplaner.

Fag- eller studieplan for studier hvor det undervises ved flere avdelinger, skal godkjennes av alle involverte avdelinger. Ved uenighet fastsettes fag- eller studieplanen av styret. Styret fastsetter også hvilken avdeling som skal være administrativt ansvarlig, dersom avdelingene ikke er enige om dette.

Endringer i fag- eller studieplaner gis virkning fra neste studieår.

Studentene har plikt til å sette seg inn i fag- eller studieplanen for det eller de studier studenten er tatt opp til.

§ 5. Studieprogrammer
Alle studieprogram og årsstudier skal være beskrevet i en fag- eller studieplan. Et studieprogram kan ha flere studieretninger. Studieprogrammene bygges opp av emner. Alle emner ved UiT skal være gitt en emnebeskrivelse.

Universitetsstyret oppretter og nedlegger studieprogrammer og studieretninger i studieprogrammene. Avdelingene kan vedta mindre endringer i studieprogrammer som de forvalter.

Universitetsstyret avgjør om et emne skal kunne tilbys desentralisert.

Universitetsstyret fastsetter bruk og omfang av egenbetaling for studium, emner og emnegrupper.

Avdelingene oppretter og nedlegger studier med et omfang på 60 studiepoeng eller mindre.

Kapittel III Gradene høgskolekandidat, bachelor og master, samt yrkesutdanninger

§ 6. Forvaltning og tildeling av gradene høgskolekandidat, bachelor og master, samt yrkesutdanninger
UiT tildeler høgskolekandidat av 120 studiepoengs omfang, bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang, bachelorgrad av 240 studiepoengs omfang, mastergrad av 120 studiepoengs omfang, mastergrad av 300 studiepoengs omfang og erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang.

UiT tildeler yrkesutdanningene allmennlærerutdanning av 240 studiepoengs omfang og faglærerutdanning av 240 studiepoengs omfang. 

Gradene høgskolekandidat, bachelor og master, samt yrkesutdanninger tildeles av rektor eller av en avdeling etter universitetsstyrets bestemmelse i forhold til det enkelte studieprogram. Bachelorgrad i fritt sammensatte fag tildeles av rektor.

§ 7. Høgskolekandidat og yrkesutdanninger
For å få tildelt graden høgskolekandidat, må kandidaten ha avlagt og bestått de emner som er fastsatt i studieplanen.

For å få tildelt yrkesutdanningene må kandidaten ha avlagt og bestått de emner som er fastsatt i fagplanen.

§ 8. Bachelorgrad
For å få tildelt en bachelorgrad, må kandidaten ha avlagt eksamen i og bestått emner som til sammen må utgjøre minst 180 studiepoeng. Studenter som følger et studieprogram, må ha avlagt eksamen i og bestått de emner som inngår i studieprogrammet.

I de 180 studiepoengene skal det normalt inngå et førstesemesterstudium bestående av examen philosophicum med et omfang av 10 studiepoeng, examen facultatum med et omfang av 10 studiepoeng og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng. I stedet for examen facultatum og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng, kan det inngå fagemner med et samlet omfang av 20 studiepoeng. I førstesemesterstudiet skal det gis undervisning og veiledning i informasjonskompetanse. For å kunne få tildelt bachelorgrad i fritt sammensatte fag må studenten ha avlagt eksamen i og bestått examen philosophicum og examen facultatum.

I de 180 studiepoengene skal det inngå en fordypning i fag, emne eller emnegruppe på minimum 80 studiepoeng dersom ikke annet framgår av rammeplan. De enkelte studieplanene definerer fordypningskravet. For å kunne få tildelt bachelorgrad i fritt sammensatte fag må det i tillegg til en fordypning på minimum 80 studiepoeng, inngå en emnegruppe med et samlet omfang på minimum 30 studiepoeng.

Minst 90 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for bachelorgraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning. Kandidaten må opplyse om eventuelle vitnemål utstedt fra annet universitet og høyskole.

§ 9. Mastergrad
For å få tildelt mastergrad av 120 studiepoengs omfang, mastergrad av 300 studiepoengs omfang og erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang, må kravene som stilles i forskrift om krav til mastergrad gitt av departementet være oppfylt.

I tillegg må kandidaten ha avlagt eksamen i og bestått de emner som er fastsatt i studieplanen.

I et mastergradsprogram av 300 studiepoengs omfang må det normalt inngå et førstesemesterstudium bestående av examen philosophicum med et omfang av 10 studiepoeng, examen facultatum med et omfang av 10 studiepoeng og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng. I stedet for examen facultatum med et omfang av 10 studiepoeng og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng, kan det inngå fagemner med et samlet omfang av 20 studiepoeng. Det skal gis undervisning og veiledning i informasjonskompetanse.

Minst 90 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for mastergraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning. Kandidaten må opplyse om eventuelle vitnemål utstedt fra annet universitet og høyskole.

§ 10. Krav til selvstendig arbeid i mastergrad
I mastergradsprogrammet skal det inngå et selvstendig arbeid. Det selvstendige arbeidet kan defineres av studenten selv innenfor de rammer studieplanen setter, eller være en gitt oppgave utdelt av avdelingen.

Mastergrad av 120 studiepoengs omfang og erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang skal inkludere selvstendig arbeid av minimum 30 studiepoengs omfang.

Mastergrad av 300 studiepoengs omfang skal inkludere selvstendig arbeid av minimum 20 studiepoengs omfang.

Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.

§ 11. Vitnemål
For oppnådd høgskolekandidat angis gradens faglige innhold på vitnemålet som "Høgskolekandidat i (tittel på studieprogram)".

For oppnådd bachelorgrad etter 1.8.2009 angis gradens faglige innhold på vitnemålet som "Bachelor i (tittel på studieprogram)". Universitetsdirektøren fastsetter hvordan gradens faglige innhold skal angis på vitnemålet for bachelorgrad som er oppnådd før 1.8.2009.

For oppnådd mastergrad med et omfang av 120 eller 300 studiepoeng angis gradens faglige innhold på vitnemålet som "Master i (tittel på studieprogram)". Norges fiskerihøgskole kan i stedet for (tittel på studieprogram) benytte (tittel på studieprogram/fiskerikandidat) og (tittel på studieprogram/siviløkonom).

For oppnådd erfaringsbasert mastergrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som "Erfaringsbasert master i (tittel på studieprogram)".

For oppnådd mastergrad i studier som erstatter de tidligere sivilingeniørstudiene, kan gradens faglige innhold på vitnemålet angis som "Master i teknologi/sivilingeniør".

For oppnådd mastergrad med integrert praktisk-pedagogisk utdanning angis gradens faglige innhold på vitnemålet som "Master i (tittel på studieprogram)" med tilføyelsen "med integrert praktisk-pedagogisk utdanning".

For oppnådd yrkesutdanning oppgis navnet på utdanningen på vitnemålet som

"Allmennlærerutdanning" eller "Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag".

Det utstedes eget vitnemål for fullført jordmorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning.

Det utstedes bare ett vitnemål per kandidat for oppnådd bachelorgrad innenfor et studieprogram og for oppnådd bachelorgrad i fritt sammensatte fag.

Det utstedes ikke vitnemål fra UiT til kandidater som har avlagt eksamener med mindre omfang enn 60 studiepoeng ved universitetet.

Ved vitnemålet skal det følge med et engelskspråklig vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høgre norsk utdanningssystem, Diploma supplement.

Kapittel IV Gradene cand.med. og cand.psychol.

§ 12. Graden cand.med.
Det medisinske fakultet tildeler graden candidatus/candidata medisinae, som gir rett til tilsvarende tittel. Graden gis for fullført integrert studium i medisin av seks års varighet. I studiet må examen philosophicum med et omfang av 10 studiepoeng inngå.

§ 13. Graden cand.psychol.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet tildeler graden candidatus/candidata psychologiae, som gir rett til tilsvarende tittel. Graden gis for fullført integrert studium i psykologi av seks års varighet.

I studiet må det inngå et førstesemesterstudium bestående av examen philosophicum med et omfang av 10 studiepoeng, examen facultatum med et omfang av 10 studiepoeng og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng. I stedet for examen facultatum med et omfang av 10 studiepoeng og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng, kan det inngå fagemner med et samlet omfang av 20 studiepoeng. Det skal gis undervisning og veiledning i informasjonskompetanse.

Kapittel V Fritak og reduksjon av studiepoeng

§ 14. Fritak
Den faglig ansvarlige avdeling kan gi en student fritak for emner som inngår i studieprogrammet dersom det godtgjøres at tilsvarende emner er tatt ved universitetet eller annen utdanningsinstitusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Søknad om fritak for examen philosophicum skal behandles av Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

§ 15. Reduksjon i studiepoeng
Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig dekker hverandre helt eller delvis og er på samme faglige nivå, får redusert sin samlede studiepoengsum for de aktuelle emnene. Faglig ansvarlig avdeling gjør vedtak om omfanget av reduksjonen.

Kapittel VI Studierett, permisjon, utdanningsplan og undervisningsterminene

§ 16. Studierett
Studierett tildeles den som har fått opptak til et studium. Studieretten gjelder fra den dagen UiT mottar studentens aksept på tilbudet om opptak. For studenter som er tatt opp til et studieprogram, gjelder studieretten de emnene som er spesifisert i utdanningsplanen etter den progresjon som avdelingen har godkjent. For øvrige studenter gjelder studieretten emnet eller emnene den enkelte student er tatt opp til.

Den som har akseptert tilbud om studieplass, beholder studieretten inntil ett år ut over normert studieprogresjon i hel eller deltidsstudier, såfremt avdelingen ikke har fastsatt at studieretten kan beholdes for flere år ut over normert studieprogresjon for det aktuelle studiet. I denne tidsberegningen inngår ikke utsatt studiestart, permisjoner, utestengelse fra universitetet og faglig forsinkelser. Studenter som står i fare for å miste studieretten etter dette ledd skal gis skriftlig forhåndsvarsel senest ved semesterstart. Avdelingene kan inndra studieretten til studenter som har mottatt forhåndsvarsel og som har blitt ytterligere forsinket uten gyldig grunn. Ved vedtak om inndragning av studieretten skal studenten underrettes skriftlig om vedtaket. I underrettelsen skal det opplyses om begrunnelsen for vedtaket og klageadgangen. Den som mister studieretten, kan søke om nytt opptak til studiet.

Studenter med utdanningsplan må hvert semester bekrefte utdanningsplanen og betale semesteravgift innen fastsatt frist. Med bekreftelse av utdanningsplanen menes bekreftelse av den delen av utdanningsplanen som gjelder inneværende semester.

Studenter som er tatt opp til studier med et omfang på mindre enn 60 studiepoeng, må hvert semester registrere seg og betale semesteravgift innen fastsatt frist.

Studieretten opphører i alle tilfelle når den grad eller yrkesutdanning studieprogrammet leder fram til er oppnådd. For studenter som er tatt opp til enkeltemner eller årsstudier, opphører studieretten når emnene er bestått. Studenter som senere ønsker å ta ny eksamen i tidligere beståtte emner, må søke om å få ta eksamen som privatist. Disse studentene er fritatt for eventuelt privatistgebyr for neste ordinære eksamen etter at studieretten har opphørt.

§ 17. Pålegg om framvisning av originaldokumenter
Studenter må ved forespørsel fra universitetet framvise originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved UiT. Studenter som ikke framviser de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten. Vitnemål fra UiT vil kunne bli holdt tilbake til de forespurte originaldokumentene er framvist og kontrollert.

§ 18. Permisjon
En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Permisjon skal også gis på grunnlag av verneplikt.

Permisjon kan gis på grunnlag av deltakelse i internasjonale forsvarsoperasjoner, studentpolitisk arbeid, attestert langvarig sykdom og andre tungtveiende grunner av faglig, sosial eller personlig art. Avdelingen avgjør søknader om permisjon. Permisjon etter dette ledd kan ikke gis for mer enn to år i løpet av studietiden. Den enkelte avdeling kan i utfyllende bestemmelser fravike bestemmelsene i dette ledd.

Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Avdelingene må så langt det er praktisk mulig legge forholdene til rette for at studenten kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon.

§ 19. Utdanningsplan
UiT skal inngå en utdanningsplan med den enkelte student som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer.

Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre det planlagte studiet eller studieløp fram til en grad eller yrkesutdanning på normert tid som heltids- eller deltidsstudent.

Skifte av kull kan foretas etter avtale mellom avdelingen og studenten. Kullskifte kan også ensidig foretas av avdelingen når:
1. Studenten er mer enn et halvt år forsinket i forhold til normert studieprogresjon eller ligger 30 studiepoeng eller mer etter normert studieprogresjon. Kullskifte innebærer endret utdanningsplan og kan også medføre endringer i pensum og eksamensordninger. Studenten skal gis skriftlig melding om dette.
2. Studenten får endret studieprogresjon som følge av bestemmelser i fag eller studieplan.

§ 20. Undervisningsterminene
Høstsemesteret begynner medio august og avsluttes ultimo desember. Vårsemesteret begynner primo januar og avsluttes medio juni. I denne perioden skal undervisning og eksamen normalt være gjennomført.

Kapittel VII Bortvisning og utestegning

§ 21. Bortvisning og utestenging
Universitetets klagenemnd kan bortvise og utestenge en student etter reglene i lov om universiteter og høyskoler §§ 4-8 og 4-10. Dette gjelder blant annet klandreverdig opptreden, fusk ved eksamen og skikkethetsvurdering.

Universitetsdirektøren kan gi en student som opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved universitetet ellers, skriftlig advarsel om at forslag om bortvisning vil bli fremmet for universitetets klagenemnd dersom studenten fortsetter med sin forstyrrende opptreden, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-8 første ledd.

Kapittel VIII Ikrafttredelse

§ 22. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1.1.2009.

Ansvarlig for siden: Grethe Karlsen
Sist endret: 26.04.2017 09.12
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne


Skip to main content