Eksempelsamling Harvard norsk

Denne eksempelsamlingen gir generelle anbefalinger om hvordan du refererer til en rekke forskjellige kilder og hvordan du setter dem opp i referanselisten basert på Universitetsbibliotekets Harvard-stil. Den kan brukes som en mal alene eller sammen med vår norske Harvard-stil (Harvard norsk) som Universitetsbiblioteket ved UiT har laget til referansehåndteringsverktøyet EndNote.

Vi gjør oppmerksom på at det kan finnes andre retningslinjer for referansehåndtering for ditt studium enn det som gis her i vår eksempelsamling. Vi anbefaler derfor alle å ta kontakt med faglærer/veileder for å høre hvilke regler som gjelder for de enkelte fag.

Harvard-stilen er en fellesbetegnelse for referanser hvor forfatter og årstall plasseres i parentes i teksten. Det finnes ingen offisiell manual for Harvard-stilen, men ulike varianter er brukt innenfor mange fagområder.

Denne malen er i hovedsak basert på Søk og skrivs Harvard-mal som igjen er basert på University of Leeds' mal. Eksempelsamlingen vil derfor kunne variere fra Søk og Skriv sin mal.

Sist oppdatert: 06.11.2017

  Bøker

I teksten

Dalland (2017, s. 43) argumenterer for ...

Det kan ha ... (Dalland, 2017, s. 95)

I referanselisten

Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving. 6. utg. Oslo: Gyldendal akademisk.

I teksten

Michalsen (2017, s. 23) hevder ...

Det kan være ... (Michalsen, 2017, s. 52)

I referanselisten

Michalsen, B. B. (2017). Skriv bedre: Håndboka for deg som vil skrive så jobben blir gjort. Oslo: Spartacus.

I teksten

Kyvik og Vågan (2014, s. 23) mener ...

Det kan ha ... (Kyvik & Vågan, 2014, s. 53)

I referanselisten

Kyvik, S. & Vågan, A. (2014). Forskningsbasert utdanning?: Forholdet mellom forskning, utdanning og yrkesutøvelse i de korte profesjonsutdanningene. Oslo: Abstrakt.

I teksten

Allen et al. (2011, s. 54) viser til ...

I referanselisten

Allen, J. et al. (2011). Festival & special event management. 5. utg. Milton: Wiley.

I teksten

Kassah, Tingvoll & Kassah (2014, s. 13) argumenterer at ...

I referanselisten

Kassah, B. L., Tingvoll, W.-A. & Kassah, A. K. (red.). (2014). Samhandlingsreformen under lupen: Kvalitet, organisering og makt i helse- og omsorgstjenestene. Bergen: Fagbokforlaget.

Merknader

Bruk dette eksempelet dersom du ønsker å henvise til en bok med redaktør(er), en antologi, som en helhet som dekker et bestemt tema eller fagområde. Dersom du derimot ønsker å henvise til et bestemt kapittel i en antologi følger du eksempelet for Kapittel i bok med redaktør(er).

I teksten

(Bjørnenak & Helgesen, 2009)

I referanselisten

Bjørnenak, T. & Helgesen, Ø. (2009). Kunderelasjoner og økonomisk styring. I: Kalsaas, B. T. (red.) Ledelse av verdikjeder: Strategi, design og konkurranseevne, s. 99-115. Trondheim: Tapir akademisk.

I teksten

(Helle, 1994-1998)

I referanselisten

Helle, K. (1994-1998). Aschehougs norgeshistorie, b. 1-2. Oslo: Aschehoug.

Merknader

Hvis du ønsker å henvise til en artikkel i ett av bindene følger du oppsettet til Kapittel i bok med redaktør(er) og legger inn informasjon om det aktuelle bindet før sidetallene artikkelen har i boka:

Bull, T. (1994). Nordnorsk språkvariasjon. I: Hauan, M. A. (red.), Nordnorsk kulturhistorie: Det mangfoldige folket, b. 2, s. 228-239. Oslo: Gyldendal.

I teksten

(Eco, 2015)

I referanselisten

Eco, U. (2015). How to write a thesis. Cambridge, Mass: MIT Press. Tilgjengelig fra: http://site.ebrary.com/lib/tromsoub/detail.action?docID=11031004&p00 [Lest 26. mai 2017]

Merknader

Ebok-leser skal angis hvis du har lest boken på et lesebrett, f.eks. Kindle. Dette er ikke nødvendig hvis boken kan leses på nett.

Hvis boken har en DOI, bruk denne. Hvis ikke brukes URL.

I teksten

(Goleman, 1999)

I referanselisten

Goleman, D. (1999). Emosjonell intelligens: Å tenke med hjertet. 2. utg. Oslo: Gyldendal. Tilgjengelig fra: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603002 [Lest 26. mai 2017].

I teksten

(Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1996)

I referanselisten

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter.

  Artikler

I teksten

(Solstad, 2009)

I referanselisten

Solstad, E. (2009). Fusjoner i offentlig sektor Magma, 12(7), 55-61 Tilgjengelig fra: http://www.magma.no/fusjoner-i-offentlig-sektor

Merknader

DOI

Det har nå kommet nye retningslinjer for hvordan man skal presentere Digital Object Identifiers (DOI) i referanselisten. Det nye er at DOI skal presenteres som en fullstendig lenke:

Vi anbefaler alle å følge de nye retningslinjene!

I teksten

(Pettersen & Solstad, 2014)

I referanselisten

Pettersen, I. J. & Solstad, E. (2014). Managerialism and Profession‐Based Logic: The Use of Accounting Information in Changing Hospitals. Financial Accountability & Management, 30(4), 363-382. https://doi.org/10.1111/faam.12043

Merknader

DOI

Det har nå kommet nye retningslinjer for hvordan man skal presentere Digital Object Identifiers (DOI) i referanselisten. Det nye er at DOI skal presenteres som en fullstendig lenke:

Vi anbefaler alle å følge de nye retningslinjene!

I teksten

Chandon et al. (2009, s. 10) viser til ...

I referanselisten

Chandon, P. et al. (2009). Does in-store marketing work? Effects of the number and position of shelf facings on brand attention and evaluation at the point of purchase. Journal of Marketing, 73(6), 1-17. https://doi.org/10.1509/jmkg.73.6.1.

Merknader

DOI

Det har nå kommet nye retningslinjer for hvordan man skal presentere Digital Object Identifiers (DOI) i referanselisten. Det nye er at DOI skal presenteres som en fullstendig lenke:

Vi anbefaler alle å følge de nye retningslinjene!

I teksten

(Johnston & Viken, 1997)

I referanselisten

Johnston, M. E. & Viken, A. (1997). Polar Tourism Implications and Management. Annals of Tourism Research, 24(4), 1013-1015. https://doi.org/10.1016/S0160-7383(97)88441-1.

Merknader

DOI

Det har nå kommet nye retningslinjer for hvordan man skal presentere Digital Object Identifiers (DOI) i referanselisten. Det nye er at DOI skal presenteres som en fullstendig lenke:

Vi anbefaler alle å følge de nye retningslinjene!

I teksten

(Bang, 2008)

I referanselisten

Bang, H. (2008). Effektivitet i lederteam: Hva er det, og hvilke faktorer påvirker det? Tidsskrift for Norsk psykologforening, 45(3), 272-286 Tilgjengelig fra: http://www.psykologtidsskriftet.no.

I teksten

(Harstad Tidende, 2014)

I referanselisten

Harstad Tidende. (2014, 18. desember). Svært viktig for Nord-Norge, Harstad Tidende, s. 21.

I teksten

(Madsen, 2009)

I referanselisten

Madsen, O. J. (2009, 14. august). Oss selv gjennom røykteppet, Morgenbladet. Hentet fra https://morgenbladet.no. [Lest 26. mai 2017].

I teksten

(Høyre vil opprette, 2009)

I referanselisten

Høyre vil opprette fond for Lofoten. (2009, 13. august). Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no. [Lest 26. mai 2017]

I teksten

(Skadal, 2017)

I referanselisten

Skadal, T. (2017, 27. mai 2017). Flere boliger kan komme i 2019, Harstad Tidende, s. 2-3. Hentet fra https://web.retriever-info.com. [Lest 30. mai 2017].

  Offentlige kilder

I teksten

Det fremgår i utredningen (NOU 2016: 16, 2016, s. 10) ...

I referanselisten

NOU 2016: 16. (2016) Ny barnevernslov: Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse.

Merknader

Vi har valgt å utelate dokumentets nettadresse, da denne kan bli endret over tid.

Om meldinger til Stortinget

F.o.m. 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret og publikasjoner fra Stortinget og regjering har fått nye navn. Stortingsmeldinger heter nå "Melding til Stortinget" (Meld. St.). Nye publikasjonsbetegnelsene fra Stortinget.

Eksempelet nedenfor bygger på Stortingets anbefalinger i "Hvordan henvise til Stortingsforhandlinger".

I teksten

(Meld. St. 33 (2015-2016))

I referanselisten

Meld. St. 33 (2015-2016). NAV i en ny tid - for arbeid og aktivitet.

Om proporsisjoner til Stortinget

F.o.m. 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret og publikasjoner fra Stortinget og regjering har fått nye navn. Odeltingsproposisjoner heter nå "Proposisjon til Stortinget" (Prop. nr. L). Nye publikasjonsbetegnelsene fra Stortinget.

Eksempelet nedenfor bygger på Stortingets anbefalinger i "Hvordan henvise til Stortingsforhandlinger".

I teksten

(Prop. 154 L (2012-2013))

I referanselisten

Prop. 154 L (2012-2013). Endringer i utlendingsloven (misbruk av aupairordningen mv.): Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 7. mai 2013, godkjent i statsråd samme dag: (Regjeringen Stoltenberg II).

I teksten

(Rundskriv F-16-10, 2009)

I referanselisten

Rundskriv F-16-10. (2009). Forskrift om studieforhold og nettskoler.

Om lover

I Norge henviser vi til «originalloven» som konsolideres ved endringer. Det er den konsoliderte versjonen av lover som står i lovsamlingen, og man bruker originaldatoen når man refererer til den. Man kan også vise til dato for endringer hvis man diskuterer selve endringen, men da refererer man til endringens offisielle tittel. Den fulle tittelen inkluderer alltid dato og man trenger derfor ikke sette årstall i parentes. Man trenger ikke vise hvor man har hentet loven fra.

I teksten

(Opplæringslova, 1998)

I referanselisten

Opplæringslova. (1998). Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa.

I teksten

(Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2017)

I referanselisten

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift 24. april 2017 nr. 487 om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

I teksten

(Utannings- og forskningsdepartementet, 2005)

I referanselisten

Utdannings- og forskningsdepartementet. (2005). Rammeplan med forskrift for barnevernspedagogutdanning. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269385-rammeplan_for_barnevernspedagogutdanning_05.pdf.

Merknader

Hvis du har lest rammeplanen på lovdata.no skal du følge eksempelet for Forskrifter.

I teksten

(Statistisk sentralbyrå, 2015)

I referanselisten

Statistisk sentralbyrå. (2015). Folkemengde og befolkningsendring, 3. kvartal 2015. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkendrkv [Lest 29. mai 2017].

  Annet

I teksten

(Hansen, 2016)

I referanselisten

Hansen, P. (2016). Replication data for: What makes a word easy to acquire? The effects of word class, frequency, imageability and phonological neighbourhood density on lexical development (V1) [DataverseNO]. https://doi.org/10.18710/JEWIVW

I teksten

Kleemann (2015, s. 34) viser i sin avhandling hvordan språket ...

(Smedseng, 2014)

I referanselisten

Trykt

Kleemann, C. B. (2015). Lek på to språk: En studie av språkalternering og kodeveksling i tospråklig rollelek på nordsamisk og norsk i en samisk barnehage. [Doktoravhandling] Tromsø: UiT Norges arktiske universitet.

Fra institusjonsarkiv

Smedseng, N. (2014). The northern lights experience: Negotiation strategies. [Masteroppgave] Tromsø: UiT Norges arktiske universitet. Tilgjengelig fra: http://munin.uit.no.

Merknader

Dersom doktoravhandlingen/masteroppgaven er hentet fra et institusjonsarkiv (som Munin) trenger man ikke ha med institusjonsnavn eller sted. Man legger da til «Tilgjengelig fra» etterfulgt av URL til institusjonsarkivet.

I teksten

(Rafoss, 2006)

I referanselisten

Rafoss, K. (2006). Spill om spillemidler: En studie av idrettspolitiske beslutningsprosesser knyttet til finansiering, prioritering og lokalisering av store innendørsanlegg i Nord-Norge. HiF-Rapport, 2006:8. Alta: Høgskolen i Finnmark.

Merknader

Hvis rapporten ligger på nett kan du erstatte utgivelsessted og utgiver med en lenke til rapporten.

Organisasjon/Forfatter, A. (Årstall). Tittel: Undertittel. (Rapportnr. xxx). Hentet fra URL

I teksten

(Norges standardiseringsforbund, 1997)

I referanselisten

Norges standardiseringsforbund. (1997). NS-EN 1310. Tømrer og skurlast: Metode for måling av kjennetegn. Lysaker: Standard Norge.

Merknader

Hvis standarden ligger på nett kan du erstatte utgivelsessted og utgiver med en lenke til standarden.

Organisasjon. (Årstall). Tittel på standard (Standard nr.). Hentet fra URL

I teksten

(Prebensen, 1999)

I referanselisten

Prebensen, N. (1999). Autensitetens målbarhet. I: Olsen, K. O. K. & Prebensen, N. (red.) 8. Nordiske forskersymposium i turisme, Alta, 18.-21. november, 1999, s. 115-128. Alta: Høgskolen i Finnmark.

I teksten

(Svendsen, 2005)

(Svendsen & Askheim, 2017)

I referanselisten

Svendsen, T. O. (2005). Alta. I Store norske leksikon 4. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Svendsen, T. O. & Askheim, S. (2017). Alta. I Store norske leksikon. Tilgjengelig fra https://snl.no/Alta [Lest 5. desember 2017].

I teksten

(Arbeidsmedisin, 2005)

(Sjakk, 2017)

I referanselisten

Arbeidsmedisin. (2005). I Store norske leksikon 4. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Sjakk. (2017). I Wikipedia. Tilgjengelig fra http://no.wikipedia.org/wiki/Sjakk [Lest 6. desember 2017].

I teksten

(Kvittingen, 2017)

I referanselisten

Kvittingen, I. (2017). Store trær truer blåbær. Tilgjengelig fra: http://forskning.no/mat-jord-og-skog-naturvitenskap/2017/05/store-traer-truer-blabaer-tett-skog-truer-blabaerene [Lest 30. mai 2017].

Merknader

Bruk dato for publiseringstidspunkt eller siste oppdatering hvis den er tilgjengelig.

Dersom årstall ikke er oppgitt på nettsiden skriver du u.å = uten år eller n.d = no date i dette feltet

Lesedato, dvs. datoen du var inne på siden, oppgis dersom det er sannsynlig at innholdet på siden ofte endres/oppdateres

Dersom du ønsker å vise til et helt nettsted, men ikke en spesifikk nettside derfra, er det nok å legge inn URL-en til nettstedet i teksten din.
Eksempel:
Kidspsych er et interaktivt nettsted for barn (http://www.kidspsych.org).

I teksten

(Utdanningsdirektoratet, 2013)

I referanselisten

Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i naturfag (NAT1-03). Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/kl06/NAT1-03/ [Lest 30. mai 2017].

Merknader

Bruk dato for publiseringstidspunkt eller siste oppdatering hvis den er tilgjengelig.

Dersom årstall ikke er oppgitt på nettsiden skriver du u.å = uten år eller n.d = no date i dette feltet

Lesedato, dvs. datoen du var inne på siden, oppgis dersom det er sannsynlig at innholdet på siden ofte endres/oppdateres

Dersom du ønsker å vise til et helt nettsted, men ikke en spesifikk nettside derfra, er det nok å legge inn URL-en til nettstedet i teksten din.
Eksempel:
Kidspsych er et interaktivt nettsted for barn (http://www.kidspsych.org).

I teksten

(Prosjektmadammen, 2014)

I referanselisten

Prosjektmadammen. (02.12.2014). Jubileum feires med eget bokprosjekt [Blogginnlegg]. Tilgjengelig fra: http://prosjektmadammen.com/_jubileum-feires-med-eget-bokprosjekt/#.VJLf8nsWLVI [Lest 30. mai 2017].

I teksten

I programmet Debatt fra Litteraturhuset: Norge - det forjettede land (2012) blir vi presentert ...

I referanselisten

Debatt fra Litteraturhuset: Norge - det forjettede land. (2012, 13. november). [TV-program]. NRK-TV. Tilgjengelig fra: http://tv.nrk.no/serie/debatt-fra-litteraturhuset/MDSP10000412/13-11-2012 [30. mai 2017].

I teksten

(Torjussen, 2011)

I referanselisten

Torjussen, T. S. (2011). Koselig med peis [DVD]. [Oslo]: Sandrew Metronome.

I teksten

(Wergeland, 2005)

I referanselisten

Wergeland, H. (2005). Morgensang [Artist: Bremnes, L.]. I I børnekammeret: Henrik Wergelands barnedikt tolkes av norske artister [CD]. [Skjetten]: Musico.

I teksten

(Delphin, 1964)

I referanselisten

Delphin, R. D. (1964). Hjemme hos Alf Prøysen med familie i nytt hus i Nittedal [Digtalisert fotografi]. Tilgjengelig fra: http://www.oslobilder.no/OMU/OB.RD4140e [Lastet ned 30. mai 2017]

Om sekundærkilder

Sekundærkilde: Å vise til bøker som er omtalt i en annen bok. En hovedregel er at du alltid skal gå til den kilden det henvises til (primærkilden), men dersom du ikke får tak i primærkilden, må du vise i teksten at du bruker sekundærkilde.

I litteraturlisten fører du opp sekundærkilden, altså den du har foran deg og har lest gjennom. Du skal ikke føre opp primærkilden på litteraturlisten

I teksten

Forfatter av originalkilde nevnes i teksten etterfulgt av: (sitert/referert i sekunderkilde)

Eksempel: Dette er helt grunnleggende ifølge Florence Nightingale (sitert i Kirkevold, 2001, s. 89)

I referanselisten

Forfatter av sekundærkilde føres opp i referanselista/litteraturlista.

Kirkevold, M. (2001). Sykepleieteorier: analyse og evaluering, 2. utg. Oslo: Gyldendal

Hovedregel

Som hovedregel skal det refereres til primærkilden. Der dette er oppgitt i kompendiet, refereres dokumentet i henhold til vanlige regler. Er dokumentet et kapittel fra en bok, se eksempel for Kapittel i bok. Er dokumentet hentet fra tidsskrift, se eksemplene under Artikler.

NB! Dersom opplysninger om opprinnelig kilde mangler bør du være kritisk til å bruke det som referanse.

Hvis du ønsker å vise til muntlige kilder som forelesninger, e-post eller telefonsamtaler kan du gjøre det ved å sette inn en parentes i teksten som viser hva slags kilde det er du viser til, f.eks. (T.P. Olsen, e-post, 23. oktober 2014) eller (A. Skogli, forelesning, 1. november 2014). Det er også mulig å bruke fellesbetegnelsen personlig kommunikasjon: (O. Johansen, personlig kommunikasjon, 3. juli 2013). Disse kildene skal kun angis i teksten og ikke føres opp i referanselisten. Husk også at ved bruk av muntlige kilder må man be om bekreftelse fra personen på at han/hun er riktig gjengitt.

Om upublisert materiale

Upublisert materiale, eksempelvis kommunale saksdokumenter, paper lagt frem på konferanse osv. kan tas med på litteraturlisten.

Materialet må være tilgjengelig da det skal kunne etterprøves.

Dokumentet skal ikke vedlegges oppgaven.

Upublisert materiale alfabetiseres på samme måte som de andre referansene i litteraturlista.

Upublisert materiale som ikke er mulig å få tak i, skal ikke tas med i oppgaven.

I teksten

Harstad kommune (2011) informerer om ...

I referanselisten

Harstad kommune. (2011). Tittel i kursiv. [Upublisert materiale]. Harstad.



Ansvarlig for siden: Elin Julie Joakimsen
Sist oppdatert: 24.08.2018 10:05
Nyttige verktøy
Referansestil
Oppdatert 08.03.18