Om henvisninger

Bruk av parenteser i teksten og alfabetisk litteraturliste, kalles for Harvard-systemet. Innenfor dette systemet finnes det mange stilarter. De varierer med tanke på tegnsetting og andre stiltrekk. Vi har benyttet APA-stilen her, og laget en veiledning bygget på boka: American Psychological Association. (2010). Publication manual of the American Psychological Association (6th ed.). Washington, DC: APA.

UiTs studenter kan gjerne velge en annen stil enn APA. Det er imidlertid viktig å være ryddig og konsekvent.

Hvis forfatteren er nevnt i teksten

Vi utelater forfatternavnet i parentesen, hvis det allerede er nevnt i teksten. Hvis både forfatter og årstall er nevnt, behøves ingen parentes.

Eks.:

Dette er også påpekt av Dalland (2007).
Allerede i 2007 framhevet Dalland at dette er viktig.

Man har brukt en spesiell del av ei bok eller et nettdokument

Hvis man benytter en spesiell del av en tekst, bør man vise hvilke sider man har hentet stoffet fra.

Eks.:

Vi har her tatt for oss de viktigste nøklene til suksess i coaching, i følge Morten Emil Berg (2006, s. 321-323).

Er det fra et nettdokument uten sidenummerering, kan avsnittsnummer brukes.

Eks.:

Dette vil påvirke utviklinga på dette området (Hansen, 2009, avsnitt 5).

Man viser til samme verk i samme avsnitt

Hvis man viser til samme publikasjon innenfor et avsnitt, er det nok med henvisning første gang.

Eks.: Hellevik (1973) påpeker at ... Hellevik viser også at ...

Utgave og opplag

Ny utgave betyr at boka er forandret.
Nytt opplag betyr at boka kun er trykket opp på nytt, nøyaktig lik forrige gang.
Vi bruker det året utgaven kom. Vi neglisjerer opplysninga om året for nytt opplag.

Eks.:

1. utg. kom i 2005. 3. oppl. kom i 2007. Bruk 2005. Vi skriver ikke at det er 1. utg.
2. utg. kom i 2008. 2. oppl. kom i 2010. Bruk 2008, og skriv (2. utg.) etter tittelen.

Flere henvisninger i samme parentes

Skilles med semikolon.

Eks.: (Andersen, 1989; Berg, 1973; Stiansen, 1988)

Flere henvisninger til samme forfatter

Eks.: (Eriksen, 1989, 1991a, 1991b, 1993)

Direkte sitater

Direkte sitater skal være nøyaktig gjengitt fra kilden, med sidetall. Har kilden benyttet f.eks. enkel apostrof og kursiv, skal også dette gjengis.

Kortere enn tre linjer

Korte sitater settes i anførsel, i løpende tekst.

Eks.:

Vi må huske at: ” ’Funksjonshemmede’ kan sees som en kollektiv identitet, det vil si en tilskrivelse av fellesskap av noen andre" (Løvgren, 2009, s. 20).

Lengre enn tre linjer

Lag et eget avsnitt, med innrykk og luft over og under. Man kan også velge annen skriftstørrelse eller skrifttype. Oppgavetekniske krav sjekkes med faglærer/fagansvarlig. Man skal angi hvilken side (sider) sitatet er hentet fra. Fyll ut full henvisning i parentes etter sitatet, selv om forfatteren er nevnt i teksten.

Eks.:

Berg sier at en leders maktbase kan deles i to, nemlig stillingsmakt og personlig makt.

Stillingsmakt er som navnet indikerer, knyttet til den formelle stilling lederen har. Når lederen fratrer denne stillingen eller denne spesielle rollen på andre måter opphører, vil hun heller ikke ha noen stillingsmakt. Personlig makt er som navnet indikerer knyttet direkte til personen. Vedkommenede er ikke avhengig av en bestemt rolle for å ha makt. (Berg, 2003, s. 78)

Indirekte sitater (parafraser)

Omskriving av en kildes tanker og idéer, med dine egne ord og setningsstruktur, cirka samme lengde på original som parafrase.

Eks.:

Roland (2014, s. 25) sier ved å provosere, er ofte hensikten å fremkalle en reaksjon hos motparten, og reaksjonen kan deretter utnyttes.

I referanselista:

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi: Hva kan skolen gjøre? (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget

Utelatelser markeres med [...]. Tilføyelser settes i [ ].

For å få teksten til å flyte godt kan man kutte ut deler av ei setning, og man kan sette inn egne ord.

Eks.:

Jette Fog sier om forskningsintervjuet: "[...] [at] det er vigtigt at give begrebslige forestillinger deres rette plads i forhold til den konkrete proces [...]" (1994, s. 71).

Nettdokumenter uten sidenummerering

Ved direkte sitat fra nettdokumenter som mangler sidetall: Oppgi avsnittsnummer.

Eks.: (Hansen, 2009, avsnitt 5)

Kjente sitater

Det er ikke nødvendig med kildehenvsining ved bruk av meget kjente sitater.

Eks.:

Som Gro sa: "Det er typisk norsk å være god!"
Som Bjørnson sa: "Hvem teller vel de tapte slag på seierens dag?"

Trykkfeil i sitater

Ved direkte sitater skal trykkfeil angis som de står i kilden. Feil etterfølges av [sic], det er latin for: slik står det.

Eks.: "Toursim [sic] is imporant in this town."

Sekundærkilder

Du henviser til et verk du ikke har lest, men som er omtalt i en tekst du har lest. Som hovedregel skal du kun sitere fra verk du har lest, men unntaksvis kan det likevel være nødvendig å henvise til andres omtale av et verk:


Eks.:
I følge Williams (referert i Cunningham & Cunningham, 2008, s. 27)

I litteraturlista fører man kun opp den boka eller artikkelen man har lest:

Cunningham, J., & Cunnigham, S. (2008). Sociology and social work. Exeter: Learning Matters.

Flere forfattere har likt etternavn

Hvis flere forfattere har likt etternavn, og det er fare for at bøkene deres kan forveksles: Før opp initialer, eller fullt fornavn om nødvendig, både i henvisningene og i litteraturlista.

Eldre verk

Bøker som kom ut første gang for lenge siden, men er trykket opp på nytt - kanskje på nytt forlag, kanskje med modernisert tekst: Angi første utgiverår og aktuelt utgiverår.

Eks.:

I teksten:
(Hamsun, 1917/2008).

I litteraturlista:
Hamsun, K. (1917/2008). Markens grøde. Oslo: Gyldendal. (Samlede verker; B. 10)

Bibelen, Koranen og andre klassiske verk med systematisk nummerert tekst: Angi hvilken oversettelses-versjon det er i den første henvisninga. I påfølgende henvisninger er versjon ikke nødvendig. Man trenger ikke å føre verket opp i litteraturlista.
For bibeloversettelser, se: http://www.bibel.no/OversettelseSprakLitteratur/Bibeloversettelser/Oversettelser-Norge

Eks.:

I teksten:
(Bibelen, 1. Kor. 11:3, 1978/85)
(Bibelen, 1. Kor. 11:3, 2005)
(Koranen, 5:3-4, 2000, overs. av E. Berg)

Op.cit. og ibid.

Noen bruker de latinske forkortelsene op.cit. (det siterte verk), og ibid. (samme sted), når de viser til samme verk flere ganger. Denne teknikken brukes sjelden i nyere tekster, fordi mange oppfatter den som lite leservennlig.

Kjente kortformer

Hvis en publikasjon er godt kjent under et navn i kortform, kan denne brukes.

I teksten:
(Barnekonvensjonen, 2003)

I litteraturlista:

Barnekonvensjonen. (2003). FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt av De Forente Nasjoner den 20. november 1989, ratifisert av Norge den 8. januar 1991: Revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller. Oslo: Barne- og familiedepartementet.



Ansvarlig for siden: Trine Sandmo
Sist oppdatert: 10.05.2017 11:26
Skip to main content