Mads Skytte Rasmussen disputerer for ph.d.-graden i helsevitenskap og vil offentlig forsvare avhandlingen:
“Roles of LIR-dependent interactions in processing and phosphorylation of ATG8 family proteins”
Kort sammendrag av avhandlingen:
Autofagi («gresk for selvspising») er en nedbrytningsprosess inne i cellene våre som vi kan si fungerer som cellens søppelsorteringssystem. Ødelagte, skadde, eller overflødige proteiner og andre komponenter inne i cellene våre, gjenkjennes og sorteres i «søppelbøtter» kalt autofagosomer. Disse søppelbøttene fraktes deretter til resirkuleringssentralen hvor autofagosomene smelter sammen med lysosomer og innholdet brytes ned til byggesteinene. Disse resirkuleres så. Dermed skaffer cella seg nye byggesteiner og energi ved å «spise litt av seg selv». På autofagosomene sitter det små «merkelapper» kalt ATG8 proteiner. Det er 6 av disse ATG8 proteinene. Disse hjelper til både med dannelse av autofagosomene og med pakking av «søppelet», samt med transport av autofagosomer til lysosomene. Før ATG8 proteinene kan bli en del av autofagi prosessen, må først en liten hale klippes av en «saks» kalt ATG4B. Etter at halen er kuttet av proteasen ATG4B kan ATG8 proteinet få satt på et lipid (fettstoff) som gjør at ATG8 kan sette seg fast i membranen som omgir autofagosomer.I sitt doktorarbeid, har Mads Skytte Rasmussen, under veiledning av professor Terje Johansen, sett på hvilke deler av proteinet ATG4B som er nødvendige for at ATG4B kan gjenkjenne og klippe av en liten hale fra ATG8. Vi fant at ATG4B bruker en bit av sin egen «hale» til å gjenkjenne og binde til ATG8 proteinene. Dette gjør at ATG4B binder godt til ATG8 proteinene og klipper dem effektivt slik at de klargjøres for bruk i autofagi prosessen. Men i tillegg til å klippe ATG8 proteinene, er ATG4B også i stand til å holde meget sterkt på to av ATG8 proteinene. Dermed beskyttes disse mot nedbrytning. Dette vil påvirke selve reguleringen av autofagi prosessen.De fleste proteiner som binder til ATG8 proteiner binder til samme bindesete i ATG8 proteinene. I dette bindesetet har vi undersøkt hvordan tilstedeværelsen av «merkelapper» (her fosforylering av en aminosyre) kan være med på å bestemme hvor godt ulike proteiner binder. Dette kan være viktig for regulering av hvilke proteiner ATG8 binder til og når de binder til dem inne i cellene våre. Det vil i sin tur avgjøre hvor aktiv autofagiprosessen er. Vi fant at flere ulike enzymer (her protein kinaser) som binder ATG8 proteiner har evnen til å sette på en slik merkelapp.En stor mengde forskning har vist at autofagi er viktig for å holde cellene våre friske ved å fjerne skadelige og overflødige komponenter. Hvis autofagi ikke fungerer optimalt kan det føre til mange ulike sykdommer slik som kreft, demens, diabetes, hjertekarsykdommer og skjelettsykdommer. Autofagi er så viktig for hele organismen at i dyr som bananflue og mus har man forsinket aldringsprosessen ved kunstig å øke autofagi.Arbeidet er utført i Molekylær Kreftforskningsgruppe, Institutt for medisinsk biologi, UiT – Norges Arktiske Universitet.(Avhandlingen er tilgjengelig for utlån hos Seksjon for utdanningstjenester frem til disputasdato)
Veiledere
Hovedveileder professor Terje Johansen, Institutt for medisinsk biologi, UiT - Norges arktiske universitet
Biveileder førsteamanuensis Trond Lamark, Institutt for medisinsk biologi, UiT - Norges arktiske universitet
Biveileder førsteamanuensis Eva Sjøttem, Institutt for medisinsk biologi, UiT - Norges arktiske universitet
Bedømmelseskomiteen
Forsker Nikolai Engedal, Norsk senter for molekylærmedisin, Universitetet i Oslo – 1. opponent
Professor Sonja Eriksson Steigen, Institutt for medisinsk biologi, UiT– Norges arktiske universitet 2. opponent
Professor Ugo Moens Institutt for medisinsk biologi, UiT – Norges arktiske universitet – leder av komiteen (settemedlem)
Disputasleder
Førsteamanuensis Gunbjørg Svineng, Institutt for medisinsk biologi, UiT – Norges arktiske universitet
Prøveforelesning over oppgitt emne holdes kl. 10.15, samme sted: “Non-autophagic roles of Atg proteins”