Hva er felles for meitemark, orkideer fra Madagaskar, insekter med spesial-snabler og tropiske korallrev? Veldig lite kan det virke, men de er alle del av Charles Darwins univers og hans forskergjerning. Flere av hans ideer var langt forut for sin tid og er fortsatt gyldige. Alle disse organismer er et resultat av evolusjon. De viser tilpasninger, vi kan observere hver dag i våre daglige liv, og vi kan forklare mye av det vi ser med hjelp av Darwins arbeid.
Meitemark
Darwin observerte masse ting i sin egen hage. Han var fascinert av meitemark og drev eksperimenter i hagen over 20-25 år.
Han var den første som forsto hvor viktige disse var i jorda og betydningen for landbruket, uten meitemark ingen god jord til å dyrke i.
Darwin skrev ei bok om meitemark basert på eksperimentene i hagen. Denne bok ble en suksess. Den handlet om hvordan meitemarken slipper ned luft i marken og gjør den mer fruktbard fordi den spiser seg gjennom jorda og bæsjer i den.
Da Darwin levde viste man ikke noe om den og det var spørsmål om man syntes den var ei pest eller noe bra.
Hva vet du selv om meitemark? Kom og se flere arter fra Troms i mikroskop under kyndig veiledning av overingeniør Odile Wallerath.
I Tromsø Museums zoologiske magasin finnes det seks meitemark arter som er funnet i Troms: skog-, stor-, stubbe-, bekke-, mose- og gråmeitemark. Det er også gjort funn i Troms av rosa-, blå-, grønn- og langmeitemark.
Korallrev
For 185 år siden mønstret Charles Darwin ombord på HMS Beagle for å starte en eventyrlig reise jorden rundt. Bak seg hadde 22 åringen et mislykket legestudium, et fullført teologistudium og en del kunnskap om biologi og geologi. Hans fremtid var å bli sogneprest da en stilling som naturalist (naturhistoriker) på Beagle ekspedisjonen plutselig dukket opp. Darwin måtte mase lenge på sin far for å få lov til å delta i ekspedisjonen og fikk bare stillingen fordi kapteinen likte ham.
Darwin ble pålagt flere naturvitenskapelige prosjekter som skulle utforskes på turen. Et av disse prosjektene hadde til hensikt å finne ut hvorledes korallrev oppstod og utviklet seg. Især lurte mange på hvordan atoller (ringrev) oppstod.
Fossile rev
De rev som Darwin studerte på sin reise med HMS Beagle var nåtidige rev og koraller. Men likevel hadde han et veldig god blikk for historien bak rev og fant den geologiske nøkkelen bak dannelsen av atoller.
Rev har ei veldig lang geologisk historie. De finnes som store strukturer i landskapet som minner om et annerledes klima og plass på jorda.
I Skandinavia finner vi for eksempel Oslofeltet, Gotland og deler av Estland der store fossile rev som er ca. 430 millioner år gamle bygger landskapet.
Tromsø med omegn har ikke store fossile rev på samme måte, men det finnes koraller, bland andre et meget spennende funn fra Balsfjord. Hør også paleontolog Anette Högström fortelle om fossile koraller!
Norske rev
Steinkoraller fra samlingene. Foto: KMC, TMU. |
På kontinentalsokkelen utenfor Norge, finnes det også korallrev (banker), men de består av koraller som ikke har symbiose med alger. De er derfor ikke avhengige av lys og kan finnes på større dybder (ca. 50-500 m) i kaldt vann.
På det gamle museum (nå Kunstforeningen) ble det etterhvert samlet inn en større utstilling av koraller. Til Darwin dagen har vi funnet frem en del av de gamle koraller bl.a. restene av et kjempesjøtre, Paragorgia arborea, og paleontolog Elsebeth Thomsen har bygget opp et helt rev av arter på utstilling. Kom og kjenn på korallene og se en film som viser hvordan korallene ser ut på havbunnen utenfor Nord-Norge.
Darwins studier av orkideer på Madagaskar
Visste du at Darwin hadde stor interesse for insekter og allerede som guttunge samlet på biller?
Senere, da han hadde lansert sin teori om evolusjonen og en dag fikk tilsendt en stor orkide fra Madagaskar, brukte han sin utrolige kunnskap til å forutse i detalj en stor og meget spesiell nattsvermer som bare måtte finnes.
Det var hele 60 år før den faktisk ble oppdaget! Kom og lær hvordan han kunne tenke så smart utfra evolusjonens enkle prinsipper.
Gnoriste-longirostris-Hab. Foto: JK, TMU. |
Naturen slutter aldri å overraske og den dag i dag forsøker vi forskere å løse lignende problem her i Norge, bare i mindre skala.
Noen sjeldne cm-store mygg som ikke stikker, men som likevel har veldig lang sugesnabel, får oss til å undre veldig over hvilke planter de suger nektar fra?
Evolusjonsteorien, nysgjerrig leting i naturen og moderne DNA-analyser vil kanskje snart gi oss svaret?
Hør insektforsker Jostein Kjærandsen fortelle om et spennende funn!