Krig og demokrati; representasjoner av krigførende vestlige land og land de kriger i.
Ansvarlige:
Nylig har Norges rolle i NATOs krigføring i Libya kommet i et kritisk søkelys (for eksempel NRK Brennpunkt: ”De gode bombene”). Fokus er på den politiske beslutningsprosessen, den brå vendingen i standpunkt, den fraværende offentlige debatten og medienes rolle. I denne arbeidsgruppen ønsker vi å reflektere over antropologens rolle som produsent av kunnskap om og bilder av samfunn i krig og konflikt.
Norsk krigføring, i likhet med all vestlig utenrikspolitikk, bygger på forestillinger om demokrati og demokrati-fremmende strategier. Den offentlige debatten om, og fremstillingen av, krigs- og konflikt-områder, i ord og bilder, er i seg selv et demokratisk anliggende. At demokrati som ide og praksis er upresist og brukes inkonsistent kommer tydelig frem ved krig, og ved forberedelse til krig, for eksempel når man henviser til tradisjoner og historiske erfaringer. Krig har alltid uintenderte konsekvenser og kan være en ”kritisk hendelse” (Badiou) med uforutsigbare dynamikker der nye politiske bevegelser og impulser oppstår.
I arbeidsgruppen ønsker vi å undersøke politiske og demokratiske forhold i land vestlige stater intervenerer i. Vi vil se disse forhold i relasjon til politikk og demokrati i de intervenerende vestlige land. Vi setter søkelyset på politiske selvforståelser og forståelser av andre, politikken i bildebruk, retorikk og offentlig debatt.
Måten krig representeres og debatteres på offentlig varierer og reflekterer forskjeller i vestlige liberale demokratier og i demokratiske selvforståelser. Representasjoner av egen krigshistorie, inkludert kolonihistorie, er dessuten konstituerende for demokratier og hvordan innbyggerne forholder seg til nye kriger.
Utgangspunktet er min forskning på Tyskland. I 2002 og 2003 var jeg på feltarbeid mens diskusjonen om invasjonen av Irak pågikk. Den offentlige debatten i Tyskland om eventuell krig gjorde inntrykk, også på angloamerikanske kommentatorer som fremhevet Tyskland som et demokratisk foregangsland. Debatten var et øyeblikk i tysk historie. Jeg ser den i lys av trekk ved tysk offentlighet ellers og fokuset på andre verdenskrig, og demokratiske idealer der en fungerende offentlighet koblet til kritisk erindring var fremtredende. Denne demokratioppfatningen speiler Jürgen Habermas’ innflytelsesrike teori om en borgerlig offentlighet med utspring i bl.a. egne levde erfaringer med Nazismen. Parallelt med syn på ritualer som ”mer enn representasjoner”, men performative, kan et habermasiansk syn på demokrati kalles performativt. Demokrati hviler på mer enn lover og institusjoner, det er skjørt og må kontinuerlig skapes av borgerne i åpen, kritisk meningsdannelse.
En antakelse etter annen verdenskrig var at gamle, etablerte demokratier sto sterkere enn nye. Nyere forskning på statsborgerskap og demokratisk kompetanse i Europa utfordrer dette bildet. Den indikerer at innbyggere i nye demokratier med diktaturerfaringer på punkter scorer høyere enn befolkning i mer ”trøtte”, veletablerte demokratier. Lignende antakelser vil jeg drøfte ved å sammenligne tysk og norsk offentlige debatt om deltakelse i nyere kriger. Står Norge i fare for å bli et selvgratulerende demokrati? Underminerer dette rollen til den offentlige debatten og norske antropologers rolle i den som kunnskapsformidlere og borgere?
*****
Bilete og framstilling av kvinners situasjon har lagt føringar både for den humanitære og militære intervensjon i Afghanistan. På bakgrunn av empiriske case frå ulike faser av krigen drøfter eg korleis den snarlig militær tilbaketrekkinga påverker kjønnsdifferensert praksis i det humanitære feltet. Intervensjonen så vel som tilbaketrekkinga utfordrar etiske, empiriske og analytisk kunnskapen om og framstilling av krigen. Innlegget samler seg om etnografisk framstilling/forståing av kvinners rolle som teikn for brot og hemn (Badal) og pant (Nanawatai) for reparasjon av sosiale relasjonar.
*****
Min bakgrunn for å dra på feltarbeid til Ebel Es Saqi i Sør-Libanon, er at jeg så ofte møter negative holdninger til Libanon, der min mor er fra. Hjemme i Norge hører vi bare nyheter om krig og konflikter, og med én gang jeg forteller at jeg er halvt libanesisk så ble jeg stilt spørsmål som "Er det ikke i Midt Østen, der all bombingen foregår?" og "Hvordan er situasjonen der nå?". Ingen har noen gang helt enkelt og greit spurt "Er det fint der?". Libanon er et land i en krigssone. Men det jeg har opplevd opp gjennom årene, og særlig i løpet av mitt nylig gjennomførte feltarbeid der, er at beboerne i Ebel Es Saqi med glede tar i mot folk fra andre nasjonaliteter og de lever et rolig og godt liv på tross av grunnleggende mangler som følger av år med krig.
Filmen jeg skal vise er et resultat av feltarbeidet, og inngår som del av min master ved Visuelle Kulturstudier.
Filmtittel: 'This is our land'. Varighet: 36 min
Abstrakt: Ebel Es Saqi er en landsby i Sør-Libanon hvor FNs fredsstyrker har vært basert siden 1978. Norske kontingenter var der fra 1978 til 1998. Innbyggerne i Ebel er meget gjestfrie, tradisjonelle og glade i hjemstedet sitt på tross av den skjøre historien som har påvirket området både politisk og økonomisk.
*****
En fransk familie ble 19. februar 2013 kidnappet i Nord-Kamerun av ukjente gjerningsmenn. Norsk UD svarte med å endre på sine reiseråd for Nord-Kamerun. Vestlig media skrev om terrorisme. Våre (VKS/UiT) sine samarbeidspartnere i Nord-Kamerun mener at kidnapperne bare er banditter og fortvilet over terror stemplet.
Media og antropologers representasjoner av Afrika samsvarer i liten grad. Ferguson (2006) hevder at antropologer unnviker diskusjoner om kriser i Afrika ved å bare ville snakke om sine stedspesifikke arbeid. Han hevder at antropologer ikke tar på seg ansvar for å gjøre Afrika kjent for et allment publikum.
I denne presentasjonen vil jeg fra et sted i Afrika, Ngaoundéré, en by i Nord Kamerun, forsøke å belyse former for kriminalitet med utgangspunkt i et immigrantmiljø. Innlegget presenterer hvordan kriminalitet forstås i et videre kategoriserings system.
14.15-14.25: Innledning
14.25-15.05: Inger-Elin Øye: Offentlighetens rolle: Vestens kriger og demokratiske selvforståelse
15.05-15.35: Karin Ask: Kvinner i krigens hus
15-35-15.45: Pause
15.45-16-30: Rita Azar Svendsen: 'This is our land’ (36 min film) Lebanon
16.30-17.00: Trond Waage : Innvandrere, banditter og terrorister
1700: Generell diskusjon