Representations of Mobilities
This workshop is chaired by members of The Norwegian Network on the Anthropology of Mobilities — one of the networks that were granted financial support by the Norwegian Research Council after the evaluation of Norwegian anthropology. The aim of the network and of this workshop is to put a stronger theoretical emphasis on ‘mobility’. This links up with an emergent trend in international anthropology as well as in the social sciences in general. Such a turn to mobility is particularly urgent and marked in migration studies.
Representations of mobile people and of mobility are often based on the meaning we as researchers ascribe to this notion from our own cultural perceptions. Taking such perceptions for granted a bias is produced that voices concerns, more related to labour migration, refugeeism and tourism than to intrinsic features of the societies analyzed. These forms of mobility are then associated with economic and political crisis or, also, on the opposite end, pleasure and extravagance — movements that are either forced by circumstances or freely chosen, but still never conceived as constitutive processes.
As researchers we may ascribe to different communities and societies the same perceptions and logics of movements as those developed in our own societies, including the more or less internalized understanding of society and socio-cultural continuity. Thus, approaching forms of mobility from a comparative perspective may engender insights and understandings grounded in dominant values and worries elsewhere.
To this workshop we invite researchers and students that have an interest in broadening their theoretical perceptions and understandings of movements of people in social, spatial and time-dimensions using insights from recent mobility studies. We accept papers in Norwegian and English.
Send short abstract to either Larsen or Engebrigtsen by March 22.
Representasjoner av mobilitet
Denne workshopen er et initiativ fra medlemmer av Norwegian Network on the Anthropology of Mobilities NAM, som er et av nettverkene som fikk støtte fra NFR etter evalueringen av norsk sosialantropologi. Målet med nettverket og med denne workshopen er knyttet til en voksende tendens, i internasjonal antropologi og samfunnsvitenskap generelt, til å legge sterkere teoretisk vekt på mobilitet(er). Denne trenden er spesielt fremtredende i migrasjonsforskning. Representasjoner av mobile folk og av mobilitet er ofte basert på forskerens egne kulturelle perspektiver. Ved å naturalisere våre egne perspektiver tar vi utgangspunkt i våre egne fordommer og retter oppmerksomhet mot interesser og fenomen som i stor grad er knyttet til vårt eget samfunn, som arbeidsmigrasjon, flyktningeproblematikk og turisme, mens vi ofte overser grunnleggende trekk ved de samfunnene vi analyserer. Slike mobiliteter blir da enten knyttet til økonomiske og politiske kriser, eller også til overskudd og adspredelse – bevegelser som enten er resultat av omstendighetenes tvang eller av frie valg, men som ut fra våre egne perspektiver sjelden betraktes som prosesser som konstituerer de aktuelle samfunnene. Slik kan våre representasjoner av mobilitet, enten de forståes som arbeidsmigrasjon, flukt eller turisme, basert på våre egne forestillinger og bekymringer, tillegge andre grupper og samfunn de samme forståelser og den samme logikk som vi har internalisert ut fra vår forståelse av bofaste samfunn og sosiokulturell kontinuitet.
Vi inviterer forskere og studenter som er interessert i å utvide sin teoretiske horisont og forståelser av bevegelse i romlige, sosiale og tidsmessige dimensjoner ved å anvende innsikter fra nyere mobiltetsstudier. Vi aksepterer «paper» på norsk og engelsk.
Påmelding til workshopen skjer ved korte abstracts til Kjersti Larsen ved UIO, kjersti.larsen@khm.uio.no eller til Ada I. Engebrigtsen NOVA aie@nova.no innen 22. mars.
The nomadic Fulani have no land they are always following their cattle herds all over West-Africa from Senegal to Sudan (Boutrais 1998), from Niger to Central African Republic(C.R.A) towards Chad, Nigeria and Cameroon. In central Africa these nomads ‘’ free movers’’ are called Mbororos.
Their main survival strategy has always been mobility (Roitman 1981, De Bruijn et al 2001; de Bruijn 2007, 2008), as nomads they have been living in the areas of climatic extremes; they have had to be flexible and opportunistic (De Bruijn 2007, 2008). Mobility allows them to profit from widely disperse resources whose availability varies from year to year. Livestock is central to their livelihood and the basic of their culture. Their movement is seasonal, linked to the rainfall and the availability of good forage for their animals. This adaptation has been a viable one for the Mbororos.
However their situation has changed dramatically within the last decades as national borders become important for circulation, transforming their ‘’free mobility’’ to a ‘’forced mobility’’
Politically speaking the climate changes in Central African Republic day after day and years after years. Civil wars, high banditry in the bush (Zarguina or coupeurs des routes), Rebellions multiplied and propagated since years 2000s and the exactions on nomads increased; obliging them to migrate to Cameroon as refugees.
This paper will focus on the role of humanitarians organisation such NURHC in upholding the Mbororo situation who, ideally, continue to represent themselves as nomads even when they have now become sedentary. It will explore how they are trying to adapting/or to copying with their nomad’s life representation into a refugees environment.
*****
Det er i dag tusenvis av uavhengige kinesiske småskala handelsfolk som bor og selger kinesiske forbruksvarer i afrikanske land. Basert på feltarbeid blant kinesiske handelsfolk på et marked i Lusaka, Zambia, undersøker jeg hvordan flerstedlighet former deres måte å være i Zambia. For de kinesiske handelsfolkene i Lusaka er Zambia kun et sted å forankre seg midlertidig, som en del av en strategi for å oppnå sosial mobilitet for seg og sin familie. De er mobile i den forstand at de forholder seg til muligheter på flere steder samtidig. De planlegger å returnere til Kina, utvide næringsvirksomheten innad i Zambia eller flytte videre til andre afrikanske land eller andre kontinenter. Med andre ord tenker de, og opererer gjennom, næringsvirksomheter og familierelasjoner på flere steder samtidig. Det er komplekse årsaker til at handelsfolkene valgte å migrere, og disse kan ikke kun forklares ut fra økonomiske forhold. Mange jobber noen år i Zambia for å oppnå mål i Kina, som å kjøpe en leilighet, gifte seg, sikre foreldrenes alderdom eller bedre karrieremuligheter i et presset kinesisk arbeidsmarked. Migrantene er i Zambia for å søke muligheter som kan tillate dem å forbedre levekår praktisert og verdsatt i hjemlandet. De forestiller seg mobile fremtider, der Zambia kun er et springbrett, både til videre migrasjon og til økende sosial mobilitet i Kina. Mobilitet og flerstedlighet er en av flere metoder brukt for å sikre familien og slektningers vekst og velstand. Dermed kan ikke det å flytte fra en plass til en annen nødvendigvis tolkes som at migrantene blir rotløse eller fordrevet, men heller at deres praksiser er utvidet til flere steder.
*****
Tradisjonelt har vestlige teoretikere gått ut i fra at mobilitet er noe negativt. Det å flytte fra sted til sted er en byrde og bortkastet energi; noe en blir tvunget til av en økonomisk eller politisk situasjon (Kelly 1992). I den senere tid har forskere fokusert på mobilitet med et mer åpent sinn. D’Andrea tar i bruk begrepet «neo-nomadisme» i et forsøk på å rette et nytt og mer positivt lys mot hypermobilitet. Med dagens teknologi har vi nå muligheter ingen generasjon har hatt før oss, ikke bare kan vi reise hvor vi vil, men selve reisetiden er betydelig kortere. Businessreisende er en gruppe som benytter seg av denne muligheten. Det gjør også stadig flere «vanlige» folk uten at de blir tvunget av en politisk eller økonomisk situasjon. Neo-nomader bruker hypermobilitet som en økonomisk strategi, så vel som en form for identitetsbygging og utvikling av selvet. Hypermobilitet er både målet og middelet. (D’Andrea 2007). Ut i fra feltarbeid blant reisende håndverkere i Asia, undersøker jeg hva som aktualiserer nomadisme i dag. En viktig verdi som motiverte håndverkerne til ytterligere mobilitet, var en følelse av frihet! Det å kunne reise hvor de ville uten å være bundet til et sted eller til andre personer gir dem en følelse av frihet og livsglede. Samtidig som mobiliteten gir dem det de ønsker, tar de i bruk mobilitet som strategi for å kunne fortsette denne livsstilen. Ved å reise akkumulerer de kunnskap av forskjellige slag som de konverterer til kulturell, sosial og økonomisk kapital, som igjen gjør det mulig å fortsette og reise og opprettholde følelsen av frihet. I tillegg blir de som har reist mest sett opp til av andre neonomader, noe som er med på å gi dem symbolsk kapital.
D'Andrea, A. 2007. Global Nomads: Techno and New Age as Transnational Contercultures. New York: Routledge
Kelly, R.L. 1992. ‘Mobility/Sedentism: Concepts, Archaeological Measures, and Effects’. Annual Review of Anthropology 21:43-66
***
The San peoples of southern Africa are former hunter-gatherers, often described as “nomadic” and “egalitarian.” The first implies a lifestyle characterized by high levels of geographical mobility, and the second implies a low level – or even an absence - of social mobility. In fact, anthropological and archaeological research has shown that the San did have specific territories of resource utilization, within which they moved seasonally; they also depended upon broad social networks to secure access to resources. Today, these patterns have changed as they have largely been dispossessed of their land, and as they are increasingly drawn into the cash economy and hierarchical social organizations. What does "mobility" - both geographical and social - mean to San communities and individuals today? How are these connected? What is the role of education – both a key element of social mobility and intimately linked with geographical mobility in a variety of ways? The San, like other hunter-gatherers today, are also indigenous peoples – a status intimately linked with connections to place, and often implying a relative absence of mobility. Does the theoretical framework of “mobilities” provide insight into an analysis of the indigenous rights movement? This presentation will explore the application of the theoretical perspective of “mobilities” to the case of the San in particular, and to the indigenous rights movement in general.
*****
I dette fremlegget vil jeg, ved hjelp av begrepet translokalitet, diskutere hvordan høykvalifiserte arbeidsinnvandrere i Norge ikke passer inn i integrasjonsdebatten som preger norsk politikk og media. Integrasjonsdebatten er basert på en sedentær logikk, hvor stedstilhørighet tillegges stor viktighet. Innvandrerne anses som dratt opp med røttene fra hjemlandet, med et behov for å bli plantet på nytt i Norge, for å slik bli en del av det norske majoritetssamfunnet. Jeg vil argumentere for at høykvalifiserte arbeidsinnvandrere ikke passer inn i denne konteksten. For dem er ikke Norge et siste stoppested, men et sted på veien, og integrering i det norske samfunn blir derfor ikke et mål i seg selv. Norge er for disse menneskene et sted hvor de har forankret seg midlertidig og deres plassering innenfor det sosiale og geografiske landskapet baseres ikke bare på en sammenlikning mellom hjemlandet og Norge, men mellom mange ulike steder. Disse stedene kan være plasser hvor de har bodd tidligere, som de vurderer å flytte til, eller hvor nær familie bor. De høykvalifiserte arbeidsinnvandrerne føler derfor ikke tilhørighet nødvendigvis til bare ett eller to steder, men flere, de er med andre ord translokale. Den sedentære logikken faller derfor i grus, ettersom deres geografiske forankring ikke lenger blir ansett som relevant. De er kosmopolitter med hele verden som sin arena.
Lørdag 14.15-18.15: Representasjoner av mobilitet/representations of mobilities
Dr. polit. Kjersti Larsen KHM, UIO og Dr. polit. Ada I. Engebrigtsen NOVA
14.15 -14.45 Innledning ved Kjersti/Ada
14.45-15.15 Adamou Amadou: How can nomads live as refugees?
15.15-15.45 Mjåvatn Stien: Flerstedlighet som en måte å forstå Migrasjon: kinesiske migranter I Zambia
Pause 15.45-16.00
16.00-16.30 Yttrehus: Neo-nomadisme
16.30 -17.00 Hays: Mobilities and Indigenous rights: Understanding geographical and social mobility among the San of southern Africa
17.00-17.30 Karlsvik: Translokalitet blant de høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrerne I Norge
17.30- Oppsummering avslutning